Tiltak for å møte flyktningkrisen

Høringsbrevet er på 150 sider og består av i alt 40 større og mindre endringer av lov og forskrift. Høringsfristen er seks uker.

–  Vi gir arbeidet med innstrammingstiltak høyeste prioritet. Selv om vi nå opplever en nedgang i ankomsttallene må vi ha en utlendingslov som er tilpasset store migrasjonsutfordringer, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP).

–  Alle forslagene tar hensyn til forpliktelser etter internasjonale konvensjoner. Det er rettigheter som i dagens lov går utover flyktningkonvensjonen og den europeiske menneskerettighetskonvensjon vi nå reduserer. 

Regjeringen følger med dette opp sentrale deler av stortingsforliket om innstramninger:

• Innstramninger i retten til familiegjenforening.
• Integreringskriterier for å få permanent opphold.
• Økt mulighet til å sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader.
• Reduksjon i klagefristen fra tre til én uke ved åpenbart grunnløse asylsøknader.
• Behov for effektiv ID-avklaring.    
• Forenklinger i saksbehandlingsregler når en asylsøknad kan nektes realitetsbehandlet.  
• Nye midlertidige beskyttelsesformer.
• Forslag til ny subsidiær beskyttelsesform som bedre skiller mellom konvensjonsflyktninger og andre som ikke kan returneres i henhold til internasjonale forpliktelser.

Regjeringen legger også fram nye forslag for å få kontroll over tilstrømningen:

• Enslige mindreårige asylsøkere skal få midlertidig beskyttelse til de er 18 år.
• Hjemmel til å beslutte at Norge ikke skal realitetsbehandle søknader fra personer som kommer direkte fra et nordisk naboland.

–  Vi fremmer disse høringsforslagene for å begrense ankomster av personer uten rett til beskyttelse. Det er også viktig å sørge for at vi har mulighet til å kunne håndtere store ankomster av asylsøkere på en forsvarlig måte. Jeg mener at disse forslagene er et godt svar på flere av vedtakene i asylforliket fra Stortinget, sier Listhaug.