Innholdet i "En normal hverdag med økt beredskap"

– Når vi vender tilbake til en normal hverdag, forsvinner de aller fleste nasjonale reglene. Meterkravet blir avviklet. Det samme blir restriksjonene knyttet til arrangementer og sammenkomster. Innslippsstopp og krav om bordplassering på serveringsstedene forsvinner. Vi må likevel fortsatt huske å holde hendene rene og holde oss hjemme når vi er syke, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Det vil fortsatt stilles krav om at man skal isolere seg hvis man har covid-19 i "En normal hverdag med økt beredskap". Trafikklysmodellen vil være utgangspunktet når det gjelder smittevern i skoler og barnehager i "En normal hverdag med økt beredskap", i hvert fall i en overgangsperiode.

Det vil fortsatt være smittevernråd og anbefalinger, men disse vil ligne på de generelle anbefalingene som gjelder for andre luftveisinfeksjoner. Regjeringen vil sammen med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet jobbe videre med å konkretisere og tydeliggjøre de rådene som vil gjelde i "En normal hverdag med økt beredskap".

Lettelser ved innreise

Regjeringen vil ved overgangen til "En normal hverdag med økt beredskap" fjerne regelen som hindrer utlendinger å komme til Norge. Unntaket er borgere fra tredjeland som ikke er fra såkalte lilla land med lav smitte. Dette er land og områder på EUs tredjelandsliste som på grunn av smittesituasjonen har noe mildere innreiseregler.

– Det betyr ikke at vi fjerner alle reglene for hva reisende skal gjøre når de ankommer landet, slik som testing og karantene. Men det vil også komme enkelte lettelser i disse reglene. En oppmykning på dette området vil skje under nøye overvåkning slik at vi har mulighet til å fange opp importsmitte, sier Høie.

Regjeringen vil komme tilbake til hvilke test- og karanteneregler som vil gjelde ved innreise i "En normal hverdag med økt beredskap".

Fra kontroll til beredskap

Med "En normal hverdag med økt beredskap" går regjeringen fra en kontrollstrategi til en beredskapsstrategi.

– Lokale og nasjonale myndigheter vil følge nøye med på utviklingen, slik at det raskt kan settes inn tiltak hvis situasjonen endrer seg. Regjeringen, helsemyndighetene, sykehusene og kommunene vil ha økt overvåking og beredskap sammenlignet med en normalsituasjon. Kommunene kan også vedta lokale forskrifter som gjeninnfører tiltak som oppheves nasjonalt, sier Høie.

Følgende indikatorer legges til grunn for hvilken risiko myndighetene skal styre etter:

• Antall nye sykehusinnleggelser og antall samtidig inneliggende pasienter (totalbelegg).
• Aldersfordeling av innlagte.
• Belegg på intensivavdelinger.
• Behandlingskapasiteten i kommunene.

I tillegg suppleres vurderingen med en helhetlig vurdering av epidemiens utvikling.

Beredskapen opprettholdes

Selv om vaksinedekningen etter hvert blir svært høy, vet vi ikke nok om varigheten av beskyttelsen. Det kan også komme nye virusvarianter som vaksinene virker dårligere mot, slik at det igjen kan bli nødvendig med nasjonale eller lokale tiltak. Kommunene må derfor opprettholde dagens beredskapsnivå (organisasjons- og ledelsesberedskap) ut året. De må også ha en grunnberedskap for TISK som innebærer å kunne dele ut hurtigtester til 10 prosent av befolkningen per uke. Både kommunene og helseforetakene bør kunne teste 1 prosent av befolkningen ukentlig. De må ha beredskap til å i løpet av fem dager øke kapasiteten ytterligere til 5 prosent av befolkningen, og skalere TISK-arbeidet ellers i samsvar med dette.

Se egen pressemelding om innføring av "Nedjustert TISK" for flere detaljer.

Kommunene må også sørge for at de har beredskap til å kunne vaksinere innbyggerne sine med en tredje dose hvis det blir aktuelt. Det innebærer at landets kommuner må opprettholde en vaksinasjonskapasitet tilsvarende 200 000 doser ukentlig, og ha en beredskap som gjør det mulig å øke kapasiteten betydelig i løpet av fire uker. Når det gjelder behovet for beredskapsnivået i vintersesongen, vil regjeringen vurdere dette på nytt i november.

– Vi er i dialog med kommunene om innholdet i "En normal hverdag med økt beredskap", slik at de er best mulig forberedt. Kommunesektoren vil få dekket covid-19-kostnadene sine på samme måte som tidligere, sier Høie.