Et hav av muligheter

Sjekkes mot framføring.

Først vil jeg takke for invitasjonen til å få snakke for dere her på Bedriftenes dag.

Jeg er bedt om å snakke om muligheter, og vil komme inn på politikkens bidrag til vekst og omstilling med utgangspunkt i situasjonen i norsk økonomi. Men innledningsvis vil jeg benytte anledningen til å anerkjenne dere, og hvor viktige bedriftene er for vekst og omstilling. 

Verdiskapningen i bedriftene og i næringslivet legger grunnlaget for vår alles velferd. Det er i deres bedrifter at innovasjonen bringer oss videre. At nye produkter fremstilles. Og at arbeidsplasser skapes.

Omstilling er avgjørende for å skape vekst, nye arbeidsplasser og flere bein å stå på. Dette er ikke nytt. Norske bedrifter har vært og er i kontinuerlig omstilling: Omstilling til en mer digitalisert økonomi. Til en mer kunnskapsbasert økonomi. Til en grønnere og mer bærekraftig økonomi. Og på sikt, til en økonomi som er mindre relatert til oljen enn vår økonomi er i dag.

Det er summen av alle deres innsats som gir oss et vekstkraftig og mangfoldig næringsliv, og som i fremtiden vil gi oss flere ben å stå på. Og det er dere, bedriftene, som til syvende og sist gir oss inntekter til å drive velferdsstaten.

Kort oppsummert: Muligheten for videre økonomisk vekst og for at vi skal kunne opprettholde og videreutvikle vårt velferdssamfunn avhenger av høy produktivitet og et konkurransedyktig næringsliv.

Så, over til politikkens bidrag:

Politikken skal legge til rette for at næringslivet har stabile og konkurransedyktige rammevilkår. Slik at det er lønnsomt å investere i Norge og i norske arbeidsplasser.

Gode rammevilkår handler om å ha et konkurransedyktig skattenivå, og om å ha stabilitet og forutsigbarhet i økonomien. Det har regjeringen bidratt med.

I møte med oljeprisfallet i 2014 iverksatte vi kortsiktige tiltak som holdt folk i arbeid, og hindret at arbeidsledigheten økte mye og ble liggende på et høyt nivå. Sammen med lav rente og svakere kronekurs, hjalp de målrettede tiltakene i finanspolitikken norsk økonomi ut av oljenedturen, og inn i en ny oppgang.

Vi er nå inne i det tredje år med konjunkturoppgang. Nesten alle næringer tar del i aktivitetsveksten. Investeringene i næringslivet er rekordhøye, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på ti år. Vi tror den gode utviklingen kommer til å fortsette fremover. Vi anslår vekst over trend både i år og neste år.

Når veksten i økonomien er så sterk som nå, og arbeidsledigheten så lav, holder vi igjen i den offentlige pengebruken. På den måten motvirker vi at presset i økonomien blir for høyt, og støtter opp om konkurransekraft, omstilling og videre vekst i næringslivet.

Å verne om konkurranseevnen står sentralt når vi bestemmer oljepengebruken i statsbudsjettene. Jeg vil si litt mer om det senere.  

Å sikre høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet er det viktigste målet i den økonomiske politikken. Arbeidsledighet er sløsing med samfunnets ressurser. At alle som kan får jobbe, er viktig for den enkelte, men også avgjørende for at vi skal kunne opprettholde vårt velferdssamfunn. Arbeid er bærebjelken i vår velferd.

Regjeringen vil bruke de gode tidene til å inkludere flere i arbeidsmarkedet. I fjor tok regjeringen derfor initiativ til en inkluderingsdugnad, der det offentlige og private samarbeider om å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en over i faste, ordinære jobber.

Kompetansereformen «Lære hele livet» skal også bidra til at flest mulig kan være en del av arbeidslivet, ved å sørge for at ingen går ut på dato og at næringslivet kan utvikle og ta i bruk teknologiske nyvinninger.

Samtidig er vi avhengig av at flere innvandrere kommer i jobb. Regjeringen har satt igang et integreringsløft og vil gjennomføre en helhetlig reform av integreringsfeltet for å få raskere og bedre resultater.

Vi ser at politikken virker - det er mange lyspunkter i arbeidstallene for tiden. Flere som tidligere sto utenfor arbeidsmarkedet, er kommet i jobb, og andelen av oss som jobber har gått opp. Samtidig har arbeidsinnvandringen også økt. Det reflekterer at aktiviteten i norsk økonomi nå er høy.

Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere på ti år. Det skapes nye jobber i både by og bygd. Bedringen preger hele landet vårt. Bare det siste året har mer enn 50 000 flere personer kommet i jobb. Fire av fem er kommet i privat sektor. Det styrker bærekraften i velferdssamfunnet vårt.

Den gode utviklingen i norsk økonomi ventet å fortsette fremover. Høyere reallønnsvekst gir økt privat forbruk. Bedringen i konkurranseevnen legger til rette for økte investeringer og økt eksport.

Den største usikkerheten for vekstutsiktene her hjemme er forhold utenfor våre grenser og utenfor vår kontroll. Dette knytter seg særlig til brexit og tendensen til økende handelsbarrierer. Veksten hos handelspartnerne våre har avtatt siden i fjor, og gjennom sommeren har det vært stor usikkerhet om den videre utviklingen. Samlet sett tror vi at vekstimpulsene fra utlandet neste år vil være litt lavere enn vi så for oss da vi la frem revidert budsjett i mai.

I Norge er det hovedsakelig bare i finansmarkedene og kronekursen at vi har sett effekter av uroen ute. At kronen svekker seg i urolige tider, er en buffer for økonomien vår, fordi det bidrar til å opprettholde lønnsomheten og konkurransekraften i norske bedrifter.

I tillegg har oljeprisen tatt seg opp igjen fra de lave nivåene for noen år siden, og holdt seg rundt 60-70 dollar fatet de siste to årene. Det betyr gode tider for oljeselskapene, som etter oljeprisfallet har kuttet kostnadene betydelig på norsk sokkel. Store, nye oljefelt, som Johan Castberg, er nå lønnsomme selv med en oljepris ned mot halvparten av dagens nivå.

Det lover godt for fremtiden. Nå gjelder det å bevare den gode lønnsomheten, og hindre at kostnadene på nytt skyter fart. Det er vanskelig å vite hva oljeprisen vil være på sikt. Lave kostnader og effektiv drift gir oss uansett det beste utgangspunkt i møte med fremtiden.

Den gode utviklingen i oljenæringen skaper også positive ringvirkninger til mange bedrifter på fastlandet, særlig i denne regionen. Men det går også godt i bedrifter som ikke leverer til petroleumssektoren. Investeringene i fastlandsbedriftene er rekordhøye, og bedriftene har ikke rapportert om høyere vekst i aktiviteten siden høsten 2012.

Den positive utviklingen i fastlandsbedriftene er understøttet av bedringen i konkurranseevnen som norske bedrifter har nytt godt av etter oljeprisfallet.

Bedringen skyldes først og fremst en kraftig svekkelse av kronekursen, men også flere år med lønnsmoderasjon i norske bedrifter. Lønnskostnadene i industrien i Norge i fjor var rundt 30 prosent høyere enn hos våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta, mens de var over 50 prosent høyere i 2013, før oljeprisfallet.

Konkurranseevnen er altså bedret, selv om vi fortsatt har et relativt sett høyt kostnadsnivå i Norge. Og denne bedringen må vi verne om. God eller dårlig konkurranseevne er forskjellen på liv og død for dere i det private næringslivet.

Å verne om konkurranseevnen er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre for å lykkes med nødvendige omstillinger av norsk økonomi.

Selv om det nå går bra i petroleumsvirksomheten, vet vi at aktiviteten på sokkelen vil gå ned på lengre sikt. Da vil bedriftenes konkurranseevne være avgjørende for at nye næringer kan vokse frem.

Når det er sagt, tror jeg også oljenæringen selv vil bidra til denne omstillingen. Næringen har i lang tid trukket til seg mange av våre skarpeste hoder og bygget opp en enorm kompetanse. Den blir ikke borte når Johan Castberg er ferdig bygget ut. Vi har sett i mange år at nye ideer og vekstmuligheter kommer ut fra kunnskapsmiljøene i oljenæringen. Equinor er nå f.eks. tungt inne i havvind. Det er grunn til å håpe at kunnskapen og innovasjonskraften som har skapt oljeeventyret i Norge også skal skape verdier i fremtiden.

Det er ikke regjeringens oppgave å peke ut vinnernæringer. Peke på næringer vi tror skal være lønnsomme i fremtiden. Det som derimot er vår oppgave, er å legge til rette for at denne utvelgelsen kan skje i næringslivet. Vi kan legge til rette med gode rammebetingelser, og som jeg sa innledningsvis, står hensynet til konkuranseevnen helt står sentralt når regjeringen bestemmer oljepengebruken i statsbudsjettet.

Fordi det nå går så godt i økonomien, planlegger regjeringen å redusere bruken av oljeinntekter til neste år. Det bidrar til å motvirke at presset i økonomien blir for høyt, slik at vi unngår unødvendig press på rente og kronekurs, og legger til rette for at den gode utviklingen i næringslivet kan fortsette.

Det er fordi vi ønsker vekst i næringslivet at regjeringen har holdt bruken av oljeinntekter om lag stabilt som andel av økonomien i noen år nå. Bruken av oljeinntekter økte jevnt frem til 2016, men siden har variert rundt omtrent det samme nivået, på 7,5 prosent av Fastlands-BNP.

Framover er det også begrenset rom for videre vekst i oljepengebruken. Oljefondet er ikke ventet å øke like mye som før, fordi oljeinntektene etter hvert vil avta og avkastningen trolig vil bli lavere enn tidligere. Derfor er vi nå inne i en ny fase i finanspolitikken, med en mer stabil oljepengebruk over tid.

Når det er sagt, er det vært å minne om at vi i lang tid vil kunne finansiere betydelige deler av statsbudsjettet med fondsinntekter. Med Statens pensjonsfond utland, som fredag 25. oktober bikket 10 000 mrd. kroner, eier vi verdens største statlige investeringsfond. Overføringen vi hvert år kan gjøre fra fondet til statsbudsjettet, bidrar til at vi kan ha et høyere utgiftsnivå eller lavere skattenivå enn vi ellers ville hatt. I statsbudsjettet for neste år er hver sjette krone overført fra fondet.

Sammenlignet med andre land, er dette «ekstrapenger» vi har hvert år, fordi vi i over 20 år har spart de løpende oljeinntektene i fondet. Overføringene vil kunne bidra til å finansiere vår felles velferd på nærmest varig basis. Og selv om hoveddelen av innfasingen ligger bak oss, er det fortsatt betydelige ressurser igjen i bakken. I budsjettet har vi anslått verdien av statens gjenværende petroleumsformue i bakken til 4 900 mrd. kroner. Dersom disse ressursene hentes opp og plasseres i fondet, vil det på lang sikt gi grunnlag for en årlig inntektsstrøm på rundt 150 mrd. kroner, utover det vi allerede i dag får fra fondet. Det er et betydelig beløp, som også sier noe om de langsiktige kostnadene ved å ikke hente opp denne formuen.

Det enkelte år skal pengebruken selvfølgelig fortsatt tilpasses konjunktursituasjonen, slik at finanspolitikken bidrar til en stabil økonomisk utvikling. Stabilitet er viktig, også for næringslivet, når dere skal planlegge og investere for fremtiden.

Ansvarlig oljepengebruk er en forutsetning for en bærekraftig utvikling i økonomien over tid. I statsbudsjettet for 2020 legger regjeringen opp til å ta ut 2,6 prosent av pensjonsfondet. Det er i tråd med handlingsregelen, som sier at bruken skal ligge under 3 prosent når det går godt i økonomien.

Når vi holder igjen i gode tider, står vi også bedre rustet til å møte uforutsette hendelser, som økonomiske tilbakeslag eller fall i fondets verdi.

En viktig grunn til at vi har det så bra i Norge, er at vi har klart å tilpasse oss gjennom skiftende tider og at vi bruker ressursene i økonomien på en effektiv måte. Høy produktivitet og et konkurransedyktig næringsliv er avgjørende for fortsatt vekst og velferd i Norge.

Vi har et omstillingsdyktig næringsliv, og vi er allerede et av de mest digitaliserte samfunnene i verden. Når vi klarer å produsere de samme varene og tjenestene med færre ressurser, frigjør vi arbeidskraft og kapital som kan brukes til å produsere andre varer og tjenester. Slik kan vi alle bli rikere.

Produktiviteten i Norge er fortsatt høy, men har de siste ti årene steget klart svakere enn tidligere. Det gjelder også for mange andre land. Det er likevel en utfordring vi må ta på alvor.

Vekst i produktiviteten henger sammen med den teknologiske utviklingen. Vi må fortsette å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Et høyt kunnskapsnivå som er tilpasset næringslivets behov for å ta til oss teknologiske nyvinninger, er avgjørende.

Både OECD og Produktivitetskommisjonen har også pekt på at myndighetene kan bidra gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter og gjennom tiltak for å effektivisere offentlig sektor. Dette følger vi opp.

Vi må også ha et konkurransedyktig skattenivå. Som finansminister er det min jobb å bidra til gode generelle rammebetingelser for næringslivet, blant annet gjennom skattesystemet.

Innenfor ansvarlige rammer har vi funnet rom for å redusere skattene med til sammen 25,5 mrd. kroner siden vi inntok regjeringskontorene i 2013. Internasjonale organisasjoner som OECD og IMF trekker frem skattereformen som en av de viktigste reformene regjeringen har gjennomført.

De fleste skatter og avgifter hemmer effektiviteten i økonomien, men er nødvendige for å finansiere felles velferd.

Et kjennetegn ved et godt skattesystem er at det i liten grad påvirker de valgene som bedrifter og arbeidstakere tar. For å få til det, må skattegrunnlagene være brede og skattesatsene lave. Da vil skattleggingen ha lavest negativ effekt på aktivitet og ressursutnyttelse.

Skatt på selskapsoverskudd er trolig den skatten som i størst grad hemmer økonomisk vekst. Dette henger særlig sammen med økt kapitalmobilitet og utbredt internasjonal skattetilpasning.

Økt kapitalmobilitet og skattetilpasning blant flernasjonale selskaper har også bidratt til å presse skattesatsene kraftig ned i OECD-landene. Vi har svart på dette, og har redusert selskapsskatten i Norge fra 28 prosent i 2013 til 22 prosent i dag. Det styrker vekstgrunnlaget for norsk økonomi.

Regjeringen mener at formuesskatten har flere problematiske sider. Den gjør det mindre lønnsomt å spare, og favoriserer investeringer i bolig fremfor investeringer i næringsvirksomhet.

Vi lytter til norske bedriftseiere når de forteller oss om utfordringene formuesskatten skaper for dem. Lettelser i formuesskatten har vært viktig for å styrke det norske, private eierskapet. Lavere formuesskatt kan også bidra til økte investeringer i virksomheter som er avhengige norsk egenkapital for å få gjennomført sine investeringer. I løpet av vår tid i regjering, har vi redusert formuesskatten med om lag 7 milliarder kroner.

Vi har også gjennomført andre skatteendringer som skal bidra til at den positive utviklingen i økonomien fortsetter, og som er særlig rettet mot små oppstartsselskaper:

For å øke tilgangen på privat risikokapital for selskaper i oppstartsfasen har vi innført et fradrag for investeringer i små nystartede selskaper. 

Regjeringen har også innført en ny og mer attraktiv beskatningsordning for opsjoner til ansatte i små og nyetablerte selskap. Ordningen skal bidra til å gjøre det enklere for små, nyetablerte selskap å rekruttere og holde på dyktige ansatte, i konkurranse med større og mer etablerte selskap.

Samlet sett innebærer endringene i skattesystemet at det blir mer lønnsomt å investere og skape nye arbeidsplasser i Norge.

Vi står i en teknologisk revolusjon. Og jeg er teknologioptimist. Jeg har tro på kunnskap, på innovasjon og på forskning som et bindeledd mellom teknologien og verdiene vi skal leve av.

Digitaliseringen og automatiseringen skjer i et enormt tempo. Vi vet ikke hvor store endringene vil bli, eller hvilke utfordringer de bringer med seg. Men vi vet at de vil skape mange muligheter. Muligheter som vi skal gripe.

Det er innovasjonen i bedriftene som skal bringe oss videre til et samfunn som er mer digitalisert, mer kunnskapsbasert, mer klimavennlig og mer bærekraftig.

Staten støtter opp om næringslivets FoU-innsats, blant annet gjennom skattefradrag i Skattefunn-ordningen. I 2018 anslås skattefradragene for kostnader til forskning og utvikling til 4,1 mrd. kroner. Prosjektene er fordelt på hele landet og et bredt spekter av næringer. Også i denne regionen skjer det mye spennende. I 2018 var det over 900 Skattefunn-prosjekter i Rogaland med budsjettert støtte på 695 mill. kroner. Dette viser at bedriftene i regionen tar ansvar for utvikling og fremtidig verdiskapning, ikke bare knyttet til petroleum, men også for eksempel innen sjømat og marine næringer.

Næringslivet satser, og investerer stadig mer i forskning og utvikling. I 2017 hadde næringslivet egenutført forskning og utvikling for om lag 32 mrd. kroner, en økning på 30 prosent fra 2013. I tillegg kjøpte næringslivet FoU-tjenester fra andre virksomheter, offentlig finansierte forskningsinstitutter og utlandet til en verdi av om lag 7,5 mrd. kroner.

I tillegg til vekstfremmende skattelettelser og skatteinsentiver for forskning og utvikling, satser regjeringen tungt på infrastruktur, kompetanseutvikling og forskning og utdanning. Det styrker vekstkraften i økonomien.

Teknologiutvikling må gå hånd i hånd med en mer kompetent arbeidsstyrke, slik at de ansatte og næringslivet kan utvikle og ta i bruk teknologiske nyvinninger.

På den måten kan norske bedrifter hevde seg i konkurranse med andre land, selv om vi har et høyt lønnsnivå.

Den norske arbeidsstyrken har allerede et høyt kunnskapsnivå som næringslivet får glede av.

Kompetanse begynner med en god skole. Å investere i gode lærere og kunnskap i skolen i dag, vil bygge opp under næringslivet i morgen.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for ytterligere å øke kvaliteten i skolen, slik at elevene skal få best mulig opplæring tidlig i skoleløpet og for å forebygge frafall.

Vi ser at dette gir resultater. Aldri før har så mange fullført videregående utdanning.

De fleste av oss er ferdig med å studere og har vanlige jobber. Derfor handler også kompetanse om videreutdanning.

Kompetansereformen «Lære hele livet», som regjeringen lanserte i fjor, har to mål:

• Ingen skal gå ut på dato.
• Og flere skal kunne stå lenger i jobb.

I budsjettet for 2020 foreslår vi å styrke bevilgningene til denne reformen.

Regjeringen jobber også målrettet for å styrke undervisningskvaliteten i høyere utdanning. Etter at vi la frem Kvalitetsmeldingen i 2017 har dette arbeidet skutt fart. Hvis vi regner med forslagene vi legger frem i dag, har vi økt FoU-bevilgningene med 12,5 milliarder kroner siden vi tok over. Vi har høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet.

Vedlikeholdt og bygging av ny vei og bane er viktig for norske bedrifter. Det gir tryggere transport for flere, og norske bedrifter får varene sine raskere ut på markedet. Det knytter Norge tettere sammen. Det betyr spart tid og sparte penger.

Med budsjettforslaget for 2020 er samferdselsbudsjettet økt med over 80 pst. nominelt siden 2013. Satsingen på infrastruktur fremmer konkurransekraft, produktivt og lønnsomhet i næringslivet.

Det går godt i norsk økonomi og utsiktene er gode, men det er noen mørke skyer på horisonten.

Økende motstand mot globalisering og tiltakende proteksjonisme gir grunn til bekymring.

Faren for vesentlig økte handelshindre er en trussel for global vekst på lengre sikt. Men økende proteksjonisme kan også dempe veksten på kortere sikt hvis det gjør at investeringer skyves ut i tid.

Jeg er bekymret for utviklingen. Både fordi økonomisk integrasjon er viktig for en fredelig verden, men ikke minst fordi vi står i fare for å svekke en vesentlig motor for økonomisk vekst og velstand.

Handel fører til skjerpet konkurranse og gir tilgang på ny teknologi. Det fremmer omstilling og bidrar til at produksjonen skjer der den er mest lønnsom. Både forbrukere og bedrifter får tilgang på flere - og billigere - varer og tjenester.

Prisene på klær og sko har falt kraftig sammenlignet med andre priser de siste tiårene. Klær og sko koster i dag bare en tredel av hva de gjorde for tretti år siden. Det skyldes at mer av vår import kommer fra Kina og andre fremvoksende økonomier. De siste årene har bortimot halvparten av alle skoene vi går med og klærne vi har på oss, kommet fra disse landene.

Få land har nytt så godt av denne utviklingen som Norge. Vi er avhengig av handel for å opprettholde vår velstand. Omstilling har ført til at vi i dag kan importere varer og tjenester der våre forutsetninger for å fremstille disse er dårligere. Og vi kan konsentrere produksjonen i næringer der vår produktivitet er høy. For eksempel er oppdrettsnæringen en av våre største eksportnæringer, og samtidig en av våre fremste distriktsnæringer. I 2018 eksporterte vi sjømat for nesten 100 milliarder kroner. Det er ny rekord. Uten handel ville vi vært fattigere – og vi måtte spist veldig mye fisk.

La meg få lov til å sette dette i perspektiv:

I løpet av de siste 200 årene har verdens befolkning økt fra 1 milliard til over 7 milliarder. I samme periode har BNP per innebygger i verden vokst seg 12 ganger høyere, og langt færre mennesker lever i ekstrem fattigdom enn før. Dette hadde ikke skjedd uten den kraftfulle kombinasjonen av teknologisk utvikling og friere handel.

Klimaendringene er en av de største utfordringene i vår tid. Klimautfordringen kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det er også viktig at klimamålene oppnås til lavest mulig kostnader for samfunnet.

God klimapolitikk er bygget på markedsbaserte og kostnadseffektive tiltak. Ved å sette en pris på klimagassutslipp, får vi mindre aktivitet vi ikke ønsker.

Regjeringen har en offensiv politikk for å møte klimautfordringen.

Vi må utnytte mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Fremtidens næringsliv må være grønt, smart og nyskapende. Norsk næringsliv har gode muligheter til å bli vinnere i nye, store markeder.

En offensiv klimapolitikk må legge til rette for grønn omstilling.

Enova gir støtte til investeringer i klima- og energitiltak i alle sektorer, og er et viktig virkemiddel i klimapolitikken. Regjeringen har siden 2013 økt Enovas årlige bevilgning med over 1,3 mrd. kroner. I 2020 er det foreslått en bevilgning på 3,2 mrd. kroner til Enova.

Jeg har fått temaet «Et hav av muligheter». En gjennomgang av Enovas tildelinger viser at det også er store muligheter til havs:

• Fra 2015 har Enova tildelt om lag 1,5 mrd. kroner til grønn skipsfart. Støtten har særlig gått til utvikling av skip med batterier.
• Siden 2015 har Enova også bidratt med om lag 500 mill. kroner til utbygging av landstrøm i norske havner.
• Og Enova har gitt tilsagn om støtte på 2,3 milliarder kroner til det som kan bli verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen. Støttebeløpet er det største fra Enova noensinne.
  
  Kostnadsutviklingen vil avgjøre i hvilken grad vindkraft til havs kan konkurrere med landbaserte alternativer. For Norge handler det om muligheten til å bli ledende i utviklingen av grønn teknologi. Og det handler om norske arbeidsplasser. Norge har betydelig maritim og petroleumsrettet kompetanse som kan spille en rolle i utviklingen av flytende vindkraft.

Omstillingen av norsk økonomi må fortsette. Slik at vi når klimamålene og slik at vi får flere ben å stå på i fremtiden.

Det vet jeg at dere vil bidra til. Norske bedrifter har lang tradisjon for å omstille seg. Særlig har næringslivet her på Sørvest-landet tidligere vist god evne til endring og nyskapning.

Jeg skal gjøre mitt for at rammevilkårene ligger til rette. Slik at vi også i fremtiden skal ha et mangfoldig og vekstkraftig næringsliv.