Eiendomsmeglingsutvalgets pressemelding: Forslag til ny eiendomsmeglingslov
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Dato: 04.06.2021
Utvalgsleder, professor Espen R. Moen, overleverte i dag Eiendomsmeglingsutvalgets utredning til finansminister Jan Tore Sanner (H). Utvalget har evaluert den gjeldende eiendomsmeglingsloven og legger frem et konkret forslag til ny, fullstendig lovtekst.
– Arbeidet har vært både engasjerende og utfordrende, og jeg føler meg trygg på at vi leverer et lovforslag som balanserer ulike hensyn på en god måte. Eiendomsmeglingsloven er først og fremst en lov for å beskytte forbrukeren, og forbrukerbeskyttelsen er fortsatt det fremtredende i utvalgets forslag og anbefalinger, sier Moen.
I hovedsak mener utvalget at eiendomsmeglingsloven 2007 og senere endringer har fungert godt. Utvalget ser derfor ikke behov for store endringer i gjeldende lov, og understreker viktigheten av at sentrale bestemmelser videreføres. Samtidig påpeker utvalget at reguleringen må være fremtidsrettet og fleksibel nok til å tilpasses endringer i markeder og teknologi.
Mange forbrukere har behov for eller ønsker mer tid i bolighandelen. Utvalget foreslår derfor å innta en hjemmel i loven til å fastsette minste akseptfrist i forskrift, og anbefaler at fristen settes til 30 minutter. Samtidig legger utvalget vekt på at gjeldende bestemmelser som er ment å gi partene bedre tid frem til budrunden starter, videreføres. Det innebærer spesielt at eiendomsmegler fortsatt ikke kan formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12 første virkedag etter siste annonserte visning (formidlingsforbudet).
I dag selges de fleste boliger gjennom budrunder med åpen, stigende budgivning. Det har mange fordeler sammenlignet med alternative salgsformer. Utvalget ser ikke grunn til å lovfeste salgsformen, men mener det må innføres regler som motvirker uønsket budgivning. Utvalget foreslår derfor en ny lovbestemmelse om at eiendomsmegler ikke kan formidle hemmelig bud, det vil si bud med forbehold om at budet ikke formidles til andre budgivere. For å motvirke kupping, det vil si bud som gis direkte til selger, mener utvalget det er ønskelig med sterkere virkemidler enn i dag. I første omgang må omfanget av kupping kartlegges, men et flertall mener det også må vurderes lovendringer som gjør kupping mindre gunstig, og peker på mulige endringer i avhendingslova.
I dag er det samme konsesjonskrav for alle typer eiendomsmegling, med adgang til å fravike enkeltbestemmelser for næringsmegling, utleiemegling og utenlandsmegling. Et flertall i utvalget foreslår å innføre flere konsesjonstyper, der det stilles mindre omfattende krav til foretak som bare skal utøve næringsmegling eller utleiemegling, enn øvrig eiendomsmegling.
Forbrukervernet i bolighandler er omfattende, med vel etablerte ordninger, som utvalget mener bør videreføres. Blant annet ønsker utvalget å videreføre forbudet mot progressivt vederlag, det vil si at provisjonssatsen ikke kan øke med økt salgssum. Utvalget mener likevel at det kan og bør gjøres forbedringer. Blant annet foreslår utvalget at all eiendomsmegling skal skje gjennom foretak med tillatelse, ekstra kurs for fagansvarlig, og egnethetsvurdering av flere yrkesgrupper enn i dag. Det innebærer blant annet at advokatenes rett til å drive eiendomsmegling i kraft av advokatbevillingen, oppheves.
Selvhjelpstjenester retter seg mot forbrukere som ønsker å selge boligen uten involvering av eiendomsmegler, og utvalget mener eiendomsmeglingslovens anvendelsesområde ikke må være så vidtrekkende at det ikke blir rom for å tilby digitale selvhjelpstjenester rettet mot forbrukere. Likevel vil ikke enhver tjeneste som definerer seg selv som «selvhjelpstjeneste» automatisk falle utenfor eiendomsmeglingsloven. Utvalget har derfor definert ulike vurderingsmomenter som bør inngå i en helhetsvurdering av om tjenesten er å anse som eiendomsmegling: fullstendighet, involvering og fremstilling. Et mindretall mener at det i tillegg bør innføres særskilt regulering av selvhjelpstjenester.
Utvalget foreslår at det innføres hjemmel for Finanstilsynet til å ilegge overtredelsesgebyr overfor foretak og personer. Det vil gjøre oppfølgingen av regelbrudd mer fleksibel og målrettet, blant annet blir det mulig å reagere også ved mindre alvorlige overtredelser. Tilsvarende hjemmel er også innført eller foreslått innført på Finanstilsynets øvrige tilsynsområder.
Gjennom hele arbeidet har utvalget vurdert mulige forenklinger. Av foreslåtte endringer vil den største kostnadsreduksjonen ligge i å fjerne krav til å skrive rekning på medgått tid, ettersom det blir avtalt fastpris eller provisjonsbasert vederlag i nesten alle oppdrag. I tillegg ligger det enn viss besparelse i å fjerne krav om å gi timepristilbud til alle kunder. Lempninger for næringsmegling og utleiemegling innebærer også forenklinger i den forstand at foretakene får større fleksibilitet og handlingsrom.