Et budsjett for å skape mer og inkludere flere

– Gjenåpningen av samfunnet har startet. Vaksineringen er godt i gang, og i løpet av de neste månedene vil de aller fleste over 18 år få tilbud om vaksine. Vi har stått i denne pandemien sammen, og vårt mål er at vi også skal komme oss sammen ut av krisen. Med det reviderte budsjettet bygger vi opp under at vi skal skape flere arbeidsplasser og inkludere flere i arbeidslivet, sier statsminister Erna Solberg (H).

Etter hvert som smitteverntiltakene lempes på, må også de økonomiske støtteordningene fases ut slik at de ikke er til hinder for aktivitet og omstilling. Samtidig vil det fortsatt være bransjer som vil trenge tid på å hente seg inn igjen, omstille seg og ta folk tilbake i jobb. Regjeringen foreslår derfor å forlenge flere av støtteordningene, men justerer samtidig innretningen på noen av dem for å styrke insentivene til aktivitet.

– Vi legger vekt på at midlertidige krisetiltak nettopp skal være midlertidige. Når smitteverntiltakene etter hvert fjernes, må også kompensasjonsordningene trappes ned. Vi skal legge til rette for aktivitet og omstilling slik at flere kan komme i jobb, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

I budsjettet foreslår regjeringen også nye tiltakspakker rettet mot psykisk helse, sårbare grupper og for å ta igjen tapt progresjon i skolen og barnehager.

– Norge er blant landene som har klart seg best så langt i pandemien. Men dette er ikke over. Det er fortsatt for mange som ikke er i jobb, og vi vet fortsatt ikke hvilke varige spor krisen vil sette. Vi må unngå at det blir de mest sårbare blant oss som må betale den største regningen. De skal få bedre hjelp. Det ligger til grunn for våre prioriteringer, sier finansministeren.

Gjennom hele pandemien har regjeringen prioritert å gjøre helsevesenet og kommunesektoren i stand til å håndtere pandemien og smittevern på en god måte. Med forslaget til revidert budsjett vil både kommuner og helsevesen være godt rustet til å ivareta dette arbeidet også utover høsten, uten at det rammer de viktige, ordinære tjenestene som de leverer til folk.

Forslagene i revidert nasjonalbudsjett kommer på toppen av et allerede ekspansivt statsbudsjett. Det vil legge til rette for ny vekst, grønn omstilling, aktivitet og arbeidsplasser i hele landet.

– Det har vært nødvendig å møte krisen med kraftfulle grep, og det er i tråd med handlingsregelen å øke oljepengebruken i krisetider som dette. De bevilgede og foreslåtte økonomiske støttetiltakene i møte med pandemien summerer seg nå til 229 milliarder kroner. Samtidig er det viktig for både bærekraften og vekstevnen i økonomien at vi lykkes med å få pengebruken ned igjen etter krisen. IMF konkluderte nylig med at regjeringen har lykkes godt med den økonomiske håndteringen så langt, sier finansministeren.

Regjeringen presenterer også en oversikt over krisehåndteringen så langt, status på hvor vi står nå og staker ut kursen videre.

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen:

1. Få folk i jobb. Vi skal få ledigheten ned og inkludere flere i arbeidslivet. Vi må unngå at de som ble ledige under koronakrisen blir stående varig utenfor. Det er behov for å legge til rette for særlig hardt rammede næringer som reiseliv, uteliv og transport, og tiltak rettet mot de lav utdanning, unge og innvandrere.
2. Ny vekst i private bedrifter. Vi skal bidra til ny vekst, omstilling og nyskapning, og legge til rette for at det skapes flere arbeidsplasser i hele landet.
3. Sammen ut av krisen. Vi skal ta ekstra godt vare på de som har hatt det vanskeligst gjennom krisen. Vi skal yte ekstra innsats for ensomme eldre, ivareta volds- og overgrepsutsatte barn, støtte barn og unge med psykiske helseutfordringer, fremme integrering og tette kunnskapshull i utdanningen.
4. Bygge kompetanse. Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Det gjelder også de som er blitt permittert eller arbeidsledige som følge av pandemien.
5. Grønn omstilling. Vi skal legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid på veien ut av krisen.
6. Forsterket internasjonalt samarbeid. Vi skal fortsette Norges internasjonale engasjement, særlig innen vaksine, handel, utvikling, klima og beredskap. Morgendagens utfordringer må løses i samarbeid med andre land.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

	Mrd. kroner1
	2020	2020	2021
Privat konsum	1 486,0	-7,6	4,7
Offentlig konsum	909,6	1,7	4,3
Bruttoinvesteringer i fast kapital	906,9	-3,9	0,2
Herav:
Oljeutvinning og rørtransport	179,7	-4,9	-5,4
Bedrifter i Fastlands-Norge	312,9	-6,3	0,0
Boliger	190,8	-4,0	6,4
Offentlig forvaltning	218,1	-0,3	-0,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge2	3 117,4	-4,2	3,9
Eksport	1 102,9	-0,9	4,1
Herav:
Råolje og naturgass	349,5	9,5	3,3
Varer fra Fastlands-Norge	407,6	-2,3	3,7
Tjenester fra Fastlands-Norge	226,9	-17,4	10,8
Import	1 123,0	-12,2	3,0
Bruttonasjonalprodukt	3 408,6	-0,8	3,7
Herav: Fastlands-Norge	3 042,3	-2,5	3,7
Andre nøkkeltall:
Sysselsetting, vekst i personer		-1,3	0,5
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)		4,6	4,4
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)		5,0	3,5
Årslønnsvekst		3,1	2,4
Konsumprisvekst (KPI)		1,3	2,8
Vekst i KPI-JAE		3,0	2,0
Råoljepris, kroner pr. fat (løpende priser)		407	557
Råoljepris, USD pr. fat (løpende priser)		43	66
Tremåneders pengemarkedsrente, pst.3		0,7	0,6
Importveid kursindeks, årlig endring i pst.4		6,3	-5,4
Vekst i BNP hos Norges handelspartnere5		-4,3	4,4

¹ Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

² Utenom lagerendring.

³ Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i mars.

⁴ Positivt tall angir svakere krone.

⁵ Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk eksport av varer utenom olje og gass.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, OECD, nasjonale kilder, Norges Bank, Nav, ICE, Reuters, Macrobond og Finansdepartementet.

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

	2019	2020	2021
Totale inntekter	1 407,4	1 288,8	1 326,1
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet	283,2	134,4	180,0
1.1 Skatter og avgifter	140,4	35,4	53,9
1.2 Andre petroleumsinntekter	142,9	99,0	126,1
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	1 124,2	1 154,4	1 146,1
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	1 030,9	1 054,2	1 065,2
2.2 Andre inntekter	93,3	100,2	80,8
Totale utgifter	1 378,1	1 552,5	1 593,2
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	26,3	27,6	26,0
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	1 351,8	1 524,9	1 567,2
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland	29,3	-263,7	-267,1
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	256,9	106,8	154,0
= Oljekorrigert overskudd	-227,6	-370,5	-421,1
+ Overført fra Statens pensjonsfond utland	228,6	417,4	421,1
= Overskudd på statsbudsjettet	0,9	46,9	0,0
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland	28,4	-310,6	-267,1
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1	247,5	224,5	209,3
= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1	276,7	-39,2	-57,8
Memo:
Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2	8 243	10 086	10 907
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2	8 483	10 355	11 199
Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3	8 722	8 941	9 201
Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner	238,6	369,3	402,6
Prosent av fondskapitalen	2,9	3,7	3,7
Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge	7,8	11,7	12,3
Budsjettindikator, prosentenheter4	0,4	3,9	0,6
Reell, underliggende utgiftsvekst, pst	1,7	8,6	1,6

¹ Inneholder ikke kursgevinster eller –tap.

² Ved inngangen til året.

³ Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

⁴ Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.