Skape mer, inkludere flere

– Vi må leve med koronapandemien også neste år. Statsbudsjettet skal derfor sikre både godt smittevern og tiltak for å få flest mulig i jobb. Noen næringer vil fortsatt ha behov for ekstra hjelp til å komme gjennom krisen. Samtidig skal vi legge til rette for verdiskaping og grønn omstilling, for å møte utfordringene som ligger foran oss, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Statsbudsjettet for 2021 bygger på regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen: Skape mer og inkludere flere. Den økonomiske politikken skal bidra til å:

1. Få folk tilbake i jobb: Vi må bidra til at bedriftene kommer i gang igjen over hele landet og at flest mulig kommer tilbake i jobb.
2. Sikre flere bein å stå på: Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Vi bygger vei og bane, og bedrer rammebetingelsene for bedriftene.
3. Skape en grønn fremtid: Vi må legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.
4. Bygge kompetanse: Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Vi skal videreutvikle Utdanningsløftet 2020.
5. Inkludere flere: Alle skal få muligheten til å delta, både i arbeidslivet og samfunnslivet.
6. Bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet, og bevare et sterkt internasjonalt engasjement.

– Med statsbudsjettet 2021 viderefører regjeringen det langsiktige arbeidet for å styrke bærekraften og vekstgrunnlaget i norsk økonomi. Selv om økonomien nå går bedre, vil jeg understreke at krisen ikke er over. Budsjettet vi legger frem i dag skal bidra til å holde smitten nede, og til å skape vekst og arbeidsplasser, sier finansministeren.

I 2020 har det vært nødvendig å sette inn omfattende økonomiske tiltak for å dempe de negative konsekvensene av pandemien. I tråd med handlingsregelen har regjeringen økt bruken av oljepenger for å støtte opp under aktivitet og sysselsetting, og for å motvirke arbeidsledighet.

– Vi skal gjøre alt vi kan for at Norge kommer best mulig ut av denne krisen, og for å hindre at det er de unge som ender opp med regningen, sier finansministeren.

Budsjettet for neste år er basert på at det fortsatt er behov for drahjelp fra finanspolitikken, men i mindre omfang enn i år. Mange av de midlertidige tiltakene fra akuttfasen er avviklet og bruken av oljeinntekter bringes tilbake til den langsiktige rettesnoren på tre prosent av fondsverdien. Pengebruken er likevel fortsatt klart høyere enn før utbruddet av pandemien, og samlet sett bidrar budsjettene for 2020 og 2021 til aktivitet og arbeidsplasser til neste år.

Dette er de viktigste tiltakene:

1. Få folk tilbake i jobb

• Kraftfull finanspolitikk også i 2021 for aktivitet i hele landet
• Lavere skatt
• 7000 nye tiltaksplasser

2. Sikre flere bein å stå på

• 45 milliarder til forskning og utvikling
• Betydelige investeringer i vei og bane
• Fortsatt høyt nivå på virkemidler for innovasjon og eksportfremme
• Skatteendringer som styrker næringslivet:
  • Ytterligere kutt i skatt på arbeidende kapital
  • Økt skattefordel ved kjøp av aksjer i bedriften du jobber i
  • Omlegging av kraftskatten – gir selskapene likviditet når de investerer
  • Kildeskatt på 15 prosent på renter og royalties
  • Enklere regler

3. Skape en grønn fremtid:

• Økt CO₂-avgift
• 2,7 milliarder kroner til fangst, transport og lagring av CO₂
• «Grønn plattform»
• Klimavennlige transportløsninger
• Viderefører tiltak for grønn skipsfart og flåtefornyelse

4. Bygge kompetanse:

• 5000 flere studieplasser ved universiteter og høgskoler
• 2100 flere studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning, inkludert Industrifagskolen
• Legge til rette for at flere kan fullføre videregående opplæring
• 900 millioner kroner til kompetansereformen «Lære hele livet»
• Gjøre det lettere å kombinere utdanning og jobb
• Forlenger muligheten for å kombinere dagpenger med kompetansepåfyll til 1. juli

5. Inkludere flere:

• Arbeidsmarkedstiltak: Prioritere unge og utsatte grupper
• Inkluderingsdugnaden:
  • Jobbstøtte
  • Mentorordning og lønnstilskudd
  • Jobbtrening
  • Opplæringskoordinator
• Integrering:
  • Jobbsjansen
  • Språkopplæring
  • Frihet fra negativ sosial kontroll
  • Tolketjenester

6. Bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet, og internasjonalt engasjement

• Økt barnetrygd og engangsstønad
• Utvide prøveprosjekt med fritidskort for barn
• Øke tilskudd for å delta i ferie- og fritidsaktiviteter
• Utvide moderasjonsordninger i skolefritidsordningen
• Prioritere god sykehusøkonomi og gode helsetjenester
• 3,5 milliarder i økte bevilgninger til forsvarssektoren
• Videreføre de 400 nye politistillingene
• Opprettholde bistandsmidler på 1 prosent av BNI

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

	Mrd. kroner1
	2019	2019	2020	2021
Privat konsum	1591,3	1,5	-6,0	7,8
Offentlig konsum	866,7	1,7	2,2	1,1
Bruttoinvesteringer i fast kapital	926,5	6,1	-5,0	1,0
Herav: Oljeutvinning og rørtransport	178,4	12,8	-2,2	-11,5
Bedrifter i Fastlands-Norge	335,8	5,6	-10,6	5,4
Boliger	196,2	-0,9	-6,9	4,9
Offentlig forvaltning	212,7	7,5	4,5	1,1
Etterspørsel fra Fastlands-Norge2	3202,7	2,2	-4,2	5,7
Eksport	1311,5	1,5	-2,1	4,3
Herav: Råolje og naturgass	463,7	-4,3	9,0	6,3
Varer fra fastlandet	432,3	4,9	-4,4	3,5
Tjenester fra fastlandet	272,4	6,2	-13,2	6,2
Import	1249,3	5,2	-10,6	4,7
Bruttonasjonalprodukt	3549,4	1,2	-1,5	4,5
Herav: Fastlands-Norge	3038,6	2,3	-3,1	4,4
Andre nøkkeltall:
Sysselsetting, personer		1,6	-1,6	0,6
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)		3,7	4,7	4,4
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)		2,2	4,9	3,1
Årslønnsvekst		3,5	1,7	2,2
Konsumprisvekst (KPI)		2,2	1,1	3,5
Vekst i KPI-JAE		2,2	2,7	2,2
Råoljepris, kroner pr. fat (løpende priser)		564	408	424
Tremåneders pengemarkedsrente, pst.3		1,6	0,7	0,4
Importveid kronekurs (I-44), årlig endring i pst.4		2,9	5,7	-2,4
Vekst i BNP hos Norges handelspartnere.5		1,9	-6,3	4,8

¹ Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

² Utenom lagerendring.

³ Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i september.

⁴ Positivt tall angir svakere krone.

⁵ Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk eksport av varer fra Fastlands-Norge.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, ICE, Norges Bank, Nav, Reuters, Macrobond, OECD, IMF, Eurostat og Finansdepartementet.

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

	2019	2020	2021
Totale inntekter	1 407,4	1 236,9	1 242,1
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet	283,2	114,7	122,3
1.1 Skatter og avgifter	140,4	30,2	15,9
1.2 Andre petroleumsinntekter	142,9	84,5	106,4
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	1 124,2	1 122,2	1 119,8
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	1 030,9	1 024,7	1 040,9
2.2 Andre inntekter	93,3	97,5	78,9
Totale utgifter	1 378,1	1 583,4	1 514,8
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	26,3	28,0	23,8
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	1 351,8	1 555,4	1 491,0
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland	29,3	-346,5	-272,7
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	256,9	86,7	98,5
= Oljekorrigert overskudd	-227,6	-433,2	-371,2
+ Overført fra Statens pensjonsfond utland	228,6	433,2	371,2
= Overskudd på statsbudsjettet	0,9	0,0	0,0
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland	28,4	-346,5	-272,7
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1	247,5	223,0	235,1
= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1	276,7	-123,5	-37,6
Memo:
Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2	8 243	10 086	10 300
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2	8 483	10 355	10 577
Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3	8 722	8 941	9 201
Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner	242,6	395,0	313,4
Prosent av fondskapitalen	2,9	3,9	3,0
Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge	7,9	12,3	9,4
Budsjettindikator, prosentenheter4	0,4	4,5	-2,9
Koronajustert budsjettindikator, prosentenheter,5			1,0
Reell, underliggende utgiftsvekst, pst	1,7	10,1	-4,6

¹ Inneholder ikke kursgevinster eller –tap.

² Ved inngangen til året.

³ Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

⁴ Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien.

⁵ Justert for de omfattende og midlertidige ekstraordinære koronatiltakene i 2020, er det en økning i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet på om lag 1 pst. som andel av verdiskapningen fra 2020 til 2021.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.