Et robust og moderne finanssystem i en utfordrende tid

– Det norske finanssystemet er motstandsdyktig og moderne og har brukernes tillit. Det er en styrke i dagens krevende situasjon, og er noe vi må ta vare på og videreutvikle gjennom gode rammebetingelser og fornuftige krav til finansforetakene, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Regjeringen legger hvert år frem en finansmarkedsmelding for Stortinget. Her gjøres det rede for regjeringens arbeid med å dempe risikoen for finansiell ustabilitet, gi gode rammebetingelser for finansnæringen, legge til rette for kapitaltilgang og omstilling, og beskytte forbrukerne.

– Det er i en svært spesiell situasjon vi nå legger frem en melding om finansmarkedene. Mange av tiltakene for å dempe konsekvensene av virusutbruddet påvirker eller involverer finansmarkedene direkte, og beskrives i meldingen. Samtidig er det viktig å understreke at denne meldingen ikke er stedet for en grundig evaluering av virkninger og tiltak som følge av utbruddet, sier finansministeren.

Høy gjeld i husholdningene, men regulering demper risikoen

De fleste finansielle kriser har oppstått etter perioder med rask oppbygging av gjeld. Gjelden til norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land. Det tilsier at finansielle ubalanser har bygget seg opp i Norge. Boliglånsforskriften og forbrukslåns­forskriften setter enhetlige rammer for bankenes utlån og skal bidra til en mer bærekraftig gjeldsutvikling. Forskriftene har sannsynligvis bidratt til å dempe husholdningenes gjeldsopptak. Høringen ved evalueringen av boliglåns­forskriften høsten 2019 viste bred støtte til forskriftskrav til bankenes utlånspraksis.

– Den høye husholdningsgjelden er en av de viktigste sårbarhetene i det norske finanssystemet. Regjeringen har derfor iverksatt flere tiltak for å begrense risikoen. Jeg har i dag bedt Finanstilsynet om å gi råd om reguleringen av bankenes utlånspraksis etter at dagens forskrifter utløper 31. desember, sier finansministeren.

Regjeringen legger vekt på å opprettholde kapitalnivået som er bygget opp i norske banker etter den internasjonale finanskrisen. I takt med økte kapitalkrav har bankene styrket sin soliditet betydelig de siste årene.

Reguleringen av bankenes utlånspraksis overfor husholdningene og kapitalkrav til bankene begrunnet i systemrisiko eller situasjonen i norsk økonomi, faller inn under betegnelsen makroregulering. I meldingen gis en gjennomgang av virkemidlene i makroreguleringen, samt omleggingen av kapitalkravene som ble besluttet av regjeringen da EUs kapitalkravs­regelverk ble tatt inn i EØS-avtalen i desember i fjor.

Håndtering av klimarisiko i finansmarkedene

– Skal vi lykkes i overgangen til en lavutslippsøkonomi, må vi legge til rette for at privat kapital kanaliseres til bærekraftige prosjekter, samtidig som vi må håndtere risikoen fra klimaendringer og omstilling, sier finansministeren.

Klimaendringene og omstillingen til et lavutslippssamfunn påvirker finansmarkedene og kan få konsekvenser for finansiell stabilitet. I årets finansmarkedsmelding omtales initiativer for å øke forståelsen av klimarisiko i finansmarkedene og arbeidet med å legge til rette for at privat kapital dreies mot bærekraftige investeringer.

EU-kommisjonen la i 2018 frem en handlingsplan for finansiering av bære­kraftig vekst. Regjeringen har stilt seg bak målene i handlingsplanen, og sluttet seg i mars 2020 til EUs internasjonale nettverk for bærekraftig finans. Finansdepartementet har i dag sendt oppdrag til Finanstilsynet om å utarbeide forslag til gjennomføring i norsk rett av forordninger om henholdsvis et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomi) og bærekraftsrelatert rapportering i finanssektoren.

Digitalisering og nye tjenester

Innovasjonstakten er høy i finanssektoren. Etablerte finansforetak utfordres både av nye fintech-virksomheter og av store teknologiselskaper som har begynt å tilby finansielle tjenester. Økt konkurranse og nye løsninger kan gi kundene billigere og bedre tjenester, samtidig som hensynet til kundene må ivaretas på en god måte. Behovet for regelverkstilpasninger må vurderes i takt med markedsutviklingen.

– Regjeringen er opptatt av å legge til rette for innovasjon i finansmarkedene. Det er derfor gledelig at det kom inn mange søknader i første runde til den nyetablerte regulatoriske sandkassen i Finanstilsynet. Den skal bidra til økt kunnskap om nye teknologiske løsninger og gi innovative virksomheter mulighet til å teste ut nye tjenester under tett oppfølging, sier finansministeren.

Forbrukerne i finansmarkedene

Regjeringen er opptatt av at forbrukerne skal ha tilgang til trygge og gode finansielle tjenester, og dette er et viktig tema også i årets finansmarkedsmelding. Regjeringen har blant annet iverksatt en rekke tiltak de siste årene for å få forbrukslånsmarkedet til å fungere bedre, og mye har skjedd bare det siste året etter etableringen av gjeldsinformasjonsforetakene og forskriftsregulering av bankenes utlånspraksis.

– Regjeringens tiltak har trolig bidratt til den betydelige avdempingen vi nå ser i forbrukslånsmarkedet, samtidig som en kraftig økning i misligholdet gir grunn til uro. Det er nå viktig at bankene etterlever de mange nye pliktene som har blitt innført de siste årene. Regjeringen følger fortsatt tett med på markedet, sier finansministeren.

Bankene har nedskalert sitt kontanttilbud over mange år, men de har etter loven et ansvar for å tilby kontanter. Det siste året har bankene utviklet et nytt, felles rammeverk for innskudd og uttak av kontanter i butikker. Når dette har virket noen måneder, vil departementet kartlegge kontanttilbudet på nytt og vurdere om det er behov for nærmere regulering av bankenes plikter.

Se også:

• Finansmarkedsmeldingen 2020
• Utlånsreguleringen evalueres