Et budsjett som bidrar til å ta hverdagen trygt tilbake

– Tiden fremover blir krevende. Mange nordmenn er uten jobb, de fleste fordi de er permitterte. Enda flere kjenner på usikkerhet for om jobben eller livsverket deres fremdeles er der når krisen er over. Derfor legger vi frem flere tiltak for kompetanse og grønn omstilling for fremtiden. Vi skal skape flere arbeidsplasser og inkludere enda flere i arbeidslivet, sier statsminister Erna Solberg.

Hele verden er i en spesiell og vanskelig situasjon som mangler sidestykke i moderne tid. Virusutbruddet er alvorlig for liv og helse. Omfattende smittevernstiltak både her hjemme og ute fører til at verdiskapingen i norsk økonomi faller kraftig. Tiltakene i revidert budsjett bygger videre på de kraftfulle pakkene som har blitt iverksatt for å hjelpe folk og bedrifter gjennom den krevende perioden vi står i.

– Sammen skal vi ta hverdagen trygt tilbake. Med dette budsjettforslaget vil vi bidra til aktivitet i hele landet, grønn omstilling og vekst i næringslivet. Vi prioriterer også sykehusene og tjenester til sårbare barn. Unge som gamle skal føle trygghet og få den hjelpen de trenger, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2020 innebærer en bruk av oljeinntekter på nær 420 milliarder kroner. Det tilsvarer 4,2 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Budsjettimpulsen anslås til 5,1 prosent av trend-BNP for fastlands-Norge.

– Det har vært nødvendig å øke pengebruken i den situasjonen vi nå står i. Både for å unngå en enda kraftigere nedtur, og for å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen slik at de kan skape arbeidsplasser og vekst den dagen vi tar hverdagen tilbake, sier finansministeren.

Norge har et bedre utgangspunkt enn mange andre. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker og en velfungerende økonomi. Vi har et omstillingsdyktig næringsliv og høy tillit i samfunnet.

– Når vi nå åpner forsiktig opp og smitteverntiltakene reduseres, er det nødvendig å justere de eksisterende tiltakene og etterhvert innføre nye som kan få fart i økonomien og folk tilbake i jobb. Vi må også huske på at de utfordringene vi hadde før koronakrisen ikke har forsvunnet. Løsningene våre fremover må ha med seg de mer langsiktige perspektivene, sier Sanner.

Den videre behandlingen av revidert budsjett blir annerledes i år.

– Allerede i mars og april behandlet Stortinget fire omfattende krisepakker, med store konsekvenser for statsbudsjettet. I tillegg har regjeringen i forståelse med Stortinget, varslet en egen proposisjon i månedsskiftet mai/juni med ytterligere tiltak for veien ut av koronakrisen, sier Sanner.

Regjeringen legger opp til at kommunene og fylkene vil bli kompensert både for merutgifter og inntektsbortfall knyttet til virusutbruddet, slik at kommunesektoren kan opprettholde aktiviteten.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

	Mrd. kroner1
	2019	2019	2020	2021
Bruttonasjonalprodukt	3 537,6	1,2	-2,0
Herav: Fastlands-Norge	3 039,0	2,3	-4,0	4–7
Privat konsum	1 593,8	1,7	-8,5
Offentlig konsum	866,2	1,7	3,2
Bruttoinvesteringer i fast realkapital
Herav: Offentlig forvaltning	211,3	6,9	2,7
Andre nøkkeltall:
Sysselsetting		1,7	-1,0
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)		3,7	5,1
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)2		2,2	5,9
Årslønnsvekst		3,5	1,5
Konsumprisvekst (KPI)		2,2	1,0
Råoljepris, kroner per fat (løpende priser)		564	331
Råoljepris, USD per fat (løpende priser)		64,1	33,2
Husholdningenes sparerate (nivå)3		7,6	15,6
Vekst i BNP hos Norges handelspartnere4		1,9	-6,0
Tremåneders pengemarkedsrente, pst.5		1,6	0,9
Importveid kronekurs, årlig endring i pst.6		2,9	10,1

 ¹ Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

² Målt i prosent av arbeidsstyrken i AKU.

³ Inkluderer sparing i ideelle organisasjoner.

⁴ Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk eksport av varer fra Fastlands-Norge.

⁵ Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i mars.

⁶ Positivt tall angir svakere krone.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, OECD, nasjonale kilder, Norges Bank, Nav, Reuters, og Finansdepartementet

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

	2018	2019	2020
Totale inntekter	1 350,6	1 407,4	1235,0
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet	273,5	283,2	125,8
1.1 Skatter og avgifter	117,3	140,4	39,8
1.2 Andre petroleumsinntekter	156,2	142,9	86,0
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	1 077,1	1 124,2	1 109,2
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	986,4	1 030,9	1 011,7
2.2 Andre inntekter	90,6	93,3	97,5
Totale utgifter	1 318,1	1 378,1	1616,8
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	22,6	26,3	28,0
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	1 295,6	1 351,8	1588,8
Overskudd i statsbudsjettet før overføring til  Statens pensjonsfond utland	32,4	29,3	-381,8
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	251,0	256,9	97,8
= Oljekorrigert overskudd	-218,5	-227,6	-479,6
+ Overført fra Statens pensjonsfond utland	225,5	228,6	479,6
= Overskudd i statsbudsjettet	7,0	0,9	0,0
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland	25,4	28,4	-381,8
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1	225,0	247,5	258,0
= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1	257,4	276,7	-123,8
Memo:
Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2	8 484	8 243	10 086
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2	8 724	8 483	10 355
Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3	8 407	8 722	9 088
Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner	225,1	245,2	419,6
Prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland	2,7	3,0	4,2
Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge	7,6	8,0	13,1
Budsjettimpuls, prosentenheter4	-0,4	0,4	5,1
Reell, underliggende utgiftsvekst, pst	0,7	1,7	12,1

¹ Inneholder ikke kursgevinster eller –tap.

² Ved inngangen av året.

³ Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

⁴ Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.