Pressemelding fra utvalget som har vurdert en forenklet merverdiavgift

Finansdepartementet oppnevnte utvalget den 18. januar 2019. Ekspertutvalget fikk i mandat å vurdere hvordan merverdiavgiften kan utformes enklere og med færre satser. Videre ble utvalget bedt å vurdere om det er hensyn som kan begrunne reduserte satser og nullsatser i merverdiavgiften, for eksempel hensyn til miljø, fordeling eller folkehelse.

Utvalgets konklusjoner:

• Merverdiavgiftens formål bør være å skaffe staten inntekter på en enkel måte.

• Merverdiavgiften bør være mest mulig nøytral og enkel å praktisere. Det tilsier at merverdiavgiften utformes på et bredt grunnlag og med bare én sats.

• Mål som å fremme folkehelse, miljø og fordeling kan mest målrettet ivaretas ved å bruke andre virkemidler enn reduserte satser og nullsatser i merverdiavgiften.

Differensierte satser medfører vanskelige avgrensninger som øker de administrative kostnadene både for de næringsdrivende, Skatteetaten og domstolene. Utvalget understreker videre at de differensierte satsene medfører betydelige kostnader for samfunnet. Det er ikke målrettet å bruke merverdiavgiften til å ivareta andre hensyn enn å skaffe staten inntekter. Utvalget vurderer at hensynene som ligger til grunn for å differensiere merverdiavgiften, ville vært bedre og mer effektivt ivaretatt ved å bruke andre virkemidler.

Utvalget anbefaler at dagens reduserte satser og nullsatser avvikles, og at det innføres én felles merverdiavgiftssats. Utvalget viser til at omleggingen til én felles sats vil innebære en betydelig omstilling for næringene som er berørt. Utvalget mener derfor at en omlegging til én merverdiavgiftssats bør gjennomføres i to trinn. Utvalget foreslår som et første skritt å:

• Avvikle den reduserte satsen for matvarer
• Innføre merverdiavgift med lav sats (12 prosent) for varer og tjenester med nullsats.

Varene og tjenestene som har nullsats, og tjenestene som i dag er omfattet av den lave merverdiavgiftssatsen, avgiftslegges dermed med 12 prosent. Øvrige varer og tjenester avgiftslegges med alminnelig merverdiavgiftssats. Selv om reformen gjennomføres i to trinn, er det viktig at den blir gjennomført etter en forutbestemt og kjent plan, og i løpet av en begrenset periode. Utvalget foreslår maksimalt tre år.

Utvalget foreslår at det settes av inntil 5 milliarder kroner for kompensasjoner og målrettede støtteordninger. Når overgangen til én felles merverdiavgiftssats er fullt innfaset, vil forslagene gi netto merinntekter på om lag 25 milliarder kroner årlig. Dette gir rom for enten å redusere den alminnelige merverdiavgiftssatsen fra dagens 25 prosent til 23 prosent, eller til å redusere andre skatter og avgifter. Utvalgets flertall tilrår at den alminnelige satsen reduseres, mens utvalgets mindretall tilrår å prioritere reduksjon av andre, mer vridende skatter.

Les mer: 

• NOU 2019:11 - Enklere merverdiavgift med én sats
• Pressemelding fra Finansdepartementet
• Oppnevnelsen av ekspertgruppen
• Mandat for ekspertgruppen
• Plansjer fra presentasjonen