Pressemelding fra utvalget som har vurdert skattlegging av havbruk

Regjeringen Solberg oppnevnte utvalget 7. september 2018. Utvalget fikk i mandat å vurdere hvordan skattesystemet for havbruk bør utformes for å bidra til at fellesskapet får en andel av grunnrenten, også fra eksisterende tillatelser. I mandatet fremgikk det også at skattesystemet bør utformes slik at selskapene har insentiver til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Utvalget ble bedt om å vurdere ulike former for beskatning, inkludert grunnrenteskatt og produksjonsavgift.

I tillegg ble utvalget bedt om å vurdere hvordan skatteinntektene fra det samlede skattesystemet for havbruk, inkludert inntekter fra tildeling av nye tillatelser til å drive havbruksvirksomhet, skal fordeles mellom kommunesektor og stat. Blant annet skulle utvalget vurdere hvordan kommunenes andel av inntektene kan bli mer stabile og forutsigbare.

Utvalgets hovedfunn:

• Hensynet til et effektivt skattesystem og legitim fordeling av grunnrenten fra utnyttelse av fellesskapets ressurser taler for at næringer hvor det genereres slik grunnrente bør særbeskattes.
• Prinsipielle drøftelser og empiriske analyser tilsier at naturgitte fortrinn og reguleringer har gitt opphav til en betydelig grunnrente i havbruksnæringen.
• Både effektivitetshensyn og samfunnsmessige fordelingshensyn taler for at også fellesskapet får en andel av grunnrenten i havbruksnæringen.

I hovedtrekk er utvalget enige om hvordan en overskuddsbasert grunnrenteskatt og en produksjonsavgift kan utformes for å hente inn en andel av grunnrenten til fellesskapet. Utvalget er også enige om at en bør bruke auksjoner ved tildeling av alle nye tillatelser og gå bort fra at deler av veksten tildeles til fastpris. Det sikrer effektiv fordeling av tillatelser og sørger for at fellesskapet får en større andel av grunnrenten.

Utvalget er delt i spørsmålene om hvorvidt det skal innføres en ny skatt, og hvilken modell som skal benyttes, for å hente inn grunnrente også fra eksisterende tillatelser. Flertallet består av utvalgets leder, Ulltveit-Moe, og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og Nøstbakken. Mindretallet består av medlemmene Fossli, Haugen og Moen.

Flertallets forslag

Flertallets forslag balanserer flere forhold. Fellesskapet får en andel av grunnrenten som skapes ved å bruke fellesskapets ressurser. Det legger til rette for stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringen, samtidig som det også gir stabile og forutsigbare inntekter til kommunene.

• Flertallet foreslår at grunnrente i havbruksnæringen hentes inn gjennom en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt. En slik skatt har vi gode erfaringer med fra petroleums- og kraftsektoren. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil tilpasse seg lønnsomheten i næringen i motsetning til en produksjonsavgift, som ikke avhenger av lønnsomheten. Skatten tar dermed høyde for svingninger i lønnsomheten på grunn av sykdommer (biologi), teknologi og markedsforhold. En produksjonsavgift må derimot betales selv om bedriften går med underskudd. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil sørge for at fellesskapet også får en andel av grunnrenten fra eksisterende tillatelser, der 97 pst. er tildelt gratis eller til under markedspris.
• Flertallet foreslår at en overskuddsbasert grunnrenteskatt fordeles mellom stat og kommune gjennom en fradragsberettiget produksjonsavgift som går til vertskommunene. Selskapene kan trekke fra produksjonsavgiften mot utlignet skatt på alminnelig inntekt. Avgiften fordeler da skatteinntekter mellom stat og kommune, men gir ingen ekstrabelastning for selskapene.
• Flertallet foreslår enkelte mindre forenklinger i det samlede skattesystemet for havbruk. Eiendomsskatten på oppdrettsanlegg i sjø bør avvikles forutsatt at det innføres en ekstrabeskatning av havbruksnæringen. Markeds- og forskningsavgiften er vridende skattlegging av eksport og bør også avvikles.

Flertallets forslag sørger for stabile og forutsigbare inntekter til kommunene, bidrar til å opprettholde en nær kobling mellom vertskommuner og havbruksnæringen og gir kommunene insentiver til å tilrettelegge for næringen. Skatteinntektene vil svinge i takt med lønnsomheten i næringen, men det vil være staten, og ikke kommunesektoren, som må bære denne risikoen. Staten er bedre rustet til å håndtere slike svingninger i skatteinntekter enn kommunesektoren. I likhet med naturressursskatten i kraftverksbeskatningen bør produksjonsavgiften inngå i skatteutjevningen i kommunenes inntektssystem.

Mindretallets forslag:

• Mindretallet mener det ikke bør innføres en grunnrenteskatt for havbruksnæringen, og at dagens modell for innhenting av grunnrente gjennom auksjoner av ny produksjonskapasitet bør videreføres.
• Mindretallet mener det må vurderes om Havbruksfondet også skal tilføres et proveny gjennom en moderat produksjonsavgift dersom veksten i havbruksnæringen avtar og proveny fra tildeling av ny kapasitet ikke gir forutsigbare og stabile inntekter til vertskommunene.
• Mindretallet foreslår å opprettholde eiendomsskatten på oppdrettsanlegg i sjø og mener markeds- og forskningsavgiften må vurderes gjennom en separat evaluering på selvstendig grunnlag.

For et mer utfyllende sammendrag kan du lese kapittel 1 i utredningen.

Utvalgets mandat