Omgåelsesregel i skatteretten på høring

I mars 2015 ga Finansdepartementet Zimmer i oppdrag å utrede en lovfestet skatterettslig omgåelsesnorm. Skatteutvalget anbefalte i NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi å styrke den generelle omgåelsesregelen gjennom lovfesting. I Skattemeldingen om oppfølging av Skatteutvalgets anbefalinger ga Regjeringen sin støtte til forslaget om å lovfeste omgåelsesregelen. Lovfesting kan bidra til å gjøre normens innhold klarere. Dermed øker forutsigbarheten for skattyterne, og retningslinjene for myndighetene om når de kan gripe inn blir klarere.

I Norge har man ikke en lovfestet generell omgåelsesregel, slik som er vanlig i de fleste andre land. I stedet har man en ulovfestet regel med forankring i først og fremst Høyesteretts praksis. Normens funksjon er å trekke grensen mellom akseptabel skatteplanlegging og uakseptabel skatteomgåelse.

Bakgrunnen for at det er behov for en omgåelsesregel i skatteretten, er skattyternes rettslige handlefrihet. Når bruken av denne handlefriheten resulterer i skatteplanlegging som kommer i sterk spenning med disposisjonens økonomiske innhold og skattereglenes formål mv., oppstår spørsmål om å gripe inn.

Kort om forslaget:
Utredningen foreslår å gi regelen en annen struktur enn den som Høyesterett har lagt til grunn i de senere år. Etter forslaget skal det objektive vilkåret (som særlig er knyttet til virkningene av disposisjonen og skattereglenes formål) være hovedsaken og komme først i vurderingen. Det subjektive vilkåret får form av en regel om at skattyters disposisjon likevel ikke skal rammes når disposisjonen er vesentlig motivert av andre forhold enn å spare skatt.

Forslaget inneholder flere endringer i det objektive vilkåret sammenlignet med totalvurderingen under dagens ulovfestede regel. Under dagens norm er temaet for totalvurderingen om disposisjonen, vurdert ut fra dens virkninger, skattyters formål og andre omstendigheter, er i strid med skattereglenes formål. Utredningen foreslår i stedet at disposisjonens virkninger, grad av strid med skattereglenes formål og flere andre momenter skal inngå i en samlet vurdering. Ved vurderingen av skattereglenes formål er det først og fremst formålet med den omgåtte skatteregel, som er av interesse. Utredningen foreslår at flere relevante omstendigheter nevnes uttrykkelig i lovteksten, bl.a. om det ville vært økonomisk fornuftig å gjennomføre transaksjonen selv uten skattefordelen, om transaksjonen er hensiktsmessig for å nå det økonomiske målet og om skattyteren kunne ha oppnådd omtrent det samme resultatet på en utvilsomt holdbar måte. Fordi ikke alle momentene er like viktige, og til rettledning for praksis, foreslås det at momentene inndeles i to grupper, der noen skal ha «særlig vekt» og de andre skal ha «vekt». Utredningen foreslår at skattefordeler i utlandet ikke lenger skal kunne anses som forretningsmessige virkninger.

Under det subjektive vilkåret om skattyters motiv foreslår utredningen en mer objektiv tilnærming enn den som Høyesterett har lagt til grunn i de senere år. Bevistemaet skal ikke lenger være skattyters motiv direkte, men objektive omstendigheter som indikerer eller ikke indikerer skatte- eller forretningsmessige forhold. Dette er den vanlige tilnærming i skatteretten ellers og internasjonalt.

Utredningen foreslår at virkningene av at vilkårene for å anvende omgåelsesregelen foreligger, skal begrenses til å eliminere den urimelige skattefordelen.

Utredningen foreslår at omgåelsesregelen skal gjelde for alle skatter og avgifter.

Utredningen foreslår å oppheve skatteloven § 14-90.

Det vises til punkt 1.2 i utredningen for en sammenfatning av forslaget.

Høringsfristen er 15. juni.

___________

Les mer:

• Høring
• NOU 2016: 5