Sikkerhetsutvalget: Overrekkelse av NOU 2016: 19 «Samhandling for sikkerhet»

Mye er endret siden gjeldende sikkerhetslov ble vedtatt. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har utviklet seg negativt og vi står overfor et mer komplekst trusselbilde. Digitaliseringen av samfunnet er en positiv utvikling, men har samtidig gjort oss mer sårbare – ikke minst i form av økte avhengigheter mellom virksomheter i ulike samfunnssektorer. I tillegg har det vært store uenigheter knyttet til sikkerhetslovens nedslagsfelt og anvendelse. Dette er noe av bakgrunnen for at Sikkerhetsutvalget ble oppnevnt.

Utvalget fremla i dag sin anbefaling til et helhetlig system for forebyggende sikkerhet mot tilsiktede uønskede hendelser.

- Utvalget har gjennom sitt arbeid erfart at gode krefter ikke alltid trekker i samme retning. Dette skaper ikke god sikkerhet og er heller ikke god ressursutnyttelse. Utvalget foreslår derfor en rekke konkrete tiltak for å møte nye trusler og nye sårbarheter, som legger til rette for en styrket samhandling i det forebyggende sikkerhetsarbeidet, sier utvalgsleder Traavik.

I utvalgets forslag til ny lov om forebyggende nasjonal sikkerhet anbefales det blant annet:  

• Lovens formål skal være å beskytte grunnleggende samfunnsfunksjoner. Det er disse funksjonene en trusselaktør vil forsøke å ta ut ved et anslag for å ramme Norges mest grunnleggende interesser og verdier.
• Lovens virkeområde utvides og er samtidig mer målrettet. Virksomheter som er av kritisk betydning for at grunnleggende samfunnsfunksjoner skal kunne opprettholdes bør underlegges loven, uavhengig av eierskap eller organisasjonsform.
• En forutsetning for en slik utvidelse er at lovens krav har en funksjonell innretning som kan tilpasses den enkelte samfunnssektor.
• Forslaget har en helhetlig og sektorovergripende tilnærming til forebyggende sikkerhet, og bygger på de fastlagte prinsippene for krisehåndtering og beredskap.  
• De enkelte fagdepartementene gis ansvar for forebyggende sikkerhet i egen sektor, herunder ansvaret for utvelgelse av virksomheter som omfattes av loven.
• Nasjonal sikkerhetsmyndighets sektorovergripende ansvar og rolle tydeliggjøres og styrkes.
• Myndighetene pålegges en rådgivningsplikt overfor virksomheter som omfattes av loven, og en plikt til å legge til rette for at sikkerhetsrelevant informasjon deles.
• Det foreslås et tvisteorgan som skal avgjøre uenigheter mellom virksomheter som omfattes av loven og myndigheter, og myndigheter imellom. Tvisteorganet vil være en sentral rettssikkerhetsgaranti for virksomheter som underlegges loven, og vil kunne sikre raske og effektive avgjørelser til det beste for samfunnet.
• Alle informasjonssystemer som er av kritisk betydning for grunnleggende samfunnsfunksjoner omfattes av lovforslaget.
• Forslaget har systemfokus innrettet for beskyttelse av infrastruktur som er av kritisk betydning for samfunnsfunksjonene.
• Det legges bedre til rette for effektiv forebygging og avdekking av at utro tjenere får tilgang til informasjon eller områder hvor skadepotensialet er stort.
• Det forslås å etablere en mekanisme for å kontrollere og i ytterste konsekvens stanse utenlandske oppkjøp av selskaper som er av kritisk betydning for grunnleggende samfunnsfunksjoner.

Utvalget ble oppnevnt med følgende medlemmer: ambassadør Kim Traavik (leder), lagmann Espen Bergh, administrerende direktør Brian Bjordal, seksjonsleder Gry Dyregrov Hamarsland, generalløytnant (p) Torgeir Hagen, professor Dag Wiese Schartum, konserndirektør Kristin Lian, styreleder Olav Fjell, direktør Hanne Løvstad og professor Siri Wiig.

Her kan du lese rapporten fra utvalget.

Les mer om mandatet til utvalget og bakgrunnen for at oppdraget ble gitt her: https://nettsteder.regjeringen.no/sikkerhetsutvalget/