Valgfrihet og fleksibilitet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kronikk av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne
Tale/innlegg | Dato: 12.12.2013
En far som tar pappaperm og bruker tid hjemme hylles som moderne. En mor som velger det samme stemples som gammeldags. Vi tar fem grep for å gi familiene mer fleksible løsninger.
Hvis far velger å ta pappaperm og bruker tid hjemme, hylles han som en moderne mann. Hvis mor velger det samme, blir hun stemplet som gammeldags og umoderne. Regjeringen gir travle barnefamilier mulighet til selv å velge hvordan de løser hverdagen sin. Vi tar fem grep for å gi familiene mer fleksible løsninger.
Grep 1: Hverdagsfeminisme
Regjeringens familie- og likestillingspolitikk legger til grunn at det finnes ulike familier med ulike behov. Folk velger sine egne løsninger, og vi politikere må legge til rette for fleksibilitet og valgfrihet. Vi skal ikke sitte med den statlige linjalen og bestemme hva som er rett og galt. Kvinner er, i likhet med menn, opptatt av det som angår deres liv og hverdag; trygghet, valgfrihet og fleksibilitet.
Hverdagsfeminisme handler blant annet om å sikre alle like muligheter uavhengig av kjønn, samtidig som det skal respekteres om man velger å gjøre tradisjonelle valg. Regjeringen vil også ha fokus på at likt arbeid skal ha lik lønn, og bekjempelse av ufrivillig deltid.
Kvinner, som menn, er opptatt av kvalitet i barnehage og skole, av gode helsetilbud, av justispolitikk og miljø. Dette er punkter som står høyt på regjeringens agenda og er viktig i debatten om hverdagsfeminismen.
Grep 2: Øke fellesdelen i foreldrepermisjonen
Vi har hatt fedrekvote i 20 år. Foreldrene kunne dele permisjonen også før kvotebestemmelsen kom i 1993, men svært få fedre var hjemme. Fedrekvoten har vært med på å snu holdningene våre til omsorg for små barn. Fedre tar en mye mer aktiv rolle hjemme enn tidligere. Regjeringen øker delen av foreldrepengeperioden som er til fri fordeling, og beholder hele permisjonslengden. Dermed blir valgfriheten for foreldrene større og barna blir vinnerne. Permisjonen kan tas ut over barnets tre første leveår og gir mye fleksibilitet.
Grep 3: Økt kontantstøtte og engangsstøtte ved fødsel
Med kontantstøtten kan foreldrene velge løsninger som passer best for sin familie. Å benytte seg av kontantstøtte noen måneder er ikke det samme som å reversere likestillingen mellom mor og far. Økt fleksibilitet betyr at familiene kan få en mindre hektisk hverdag i den korte småbarnsperioden. Regjeringen ønsker begge foreldre i arbeid og samfunnsøkonomisk er det gunstig at folk jobber og betaler skatt. Men det er et verdivalg å stimulere til større valgfrihet i en travel periode. Moralisering over andres prioriteringer skaper ikke likestilling. En økning i engangsstøtten ved fødsel til dem som ikke har opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger, er også med på å styrke familien og barns velferd. Når foreldre ser seg tilbake, vil de færreste si at de skulle jobbet mer mens barna var små.
Grep 4: Styrke familievernet og samlivstiltakene
God familiepolitikk må legge til rette for trygge familieforhold. Arbeidet for gode samlivsforhold er et samfunnsanliggende. Samlivsbrudd angår barns oppvekstvilkår og kan ha negative konsekvenser sosialt og økonomisk. Familievernkontorene er et gratis lavterskeltilbud der man kan få parterapi, familieråd, hjelp til å ta tak i voldsproblematikk og gå til mekling. Gode familieverntjenester må møte den enkelte families behov. Regjeringen styrker familieverntjenestenes forebyggende arbeid gjennom budsjettet, og opprettholder tilskuddsordningen til samlivstiltak.
Grep 5: Vi er ulike, men likeverdige
Vi ønsker likestilling i arbeidslivet og vil sørge for et lovverk som motarbeider forskjellsbehandling. Derfor starter vi nå arbeidet med en helhetlig diskrimineringslov som vil gi bedre vern mot diskriminering. Regjeringen vil bruke kompetansen som de regionale likestillingssentrene og ressursmiljøene har opparbeidet. Vi skal trekke mer kunnskap ut av forskningssentrene ved universitetene, og følge opp at institusjoner, bedrifter og kommuner tar ansvaret med å arbeide aktivt for likestilling.
Norge er et likestillingsland. I 1960 arbeidet kun ni prosent av gifte kvinner. I dag er det en selvfølge at kvinner tar utdanning og jobber. Far er ikke lenger en fraværende hovedforsørger, men en medforsørger som tilbringer mer tid med familie, barn og hjem.
Likestillingslandet går ikke til grunne av at fedrekvoten kuttes med fire uker eller at kontantstøtten opprettholdes. Moderne familier trenger valgfrihet. Med en fremtidsrettet likestillingspolitikk legger vi til rette for det.
Denne kronikken stod på trykk i VG 11.12.2013.