Barns rett til god helse og livskvalitet

Godt nyttår og tusen takk for invitasjonen til å åpne konferansen. Jeg setter stor pris på å bli invitert.

Som barneminister har jeg et koordinerings- og overvåkningsansvar for oppfølgingen av barnekonvensjonen. 

Barnekonvensjonen gir oss et felles samfunnsoppdrag: og det er å sørge for barns velferd og sikre barns rett til god helse og livskvalitet.

Barnets beste er det grunnleggende hensynet ved alle handlinger som angår barn. Det innebærer at hvert barn som trenger det skal få individuell hjelp til rett tid.  De skal få nødvendig og god medisinsk behandling og hjelp til å komme seg etter sykdom.

God barnehelse legger premisser for en god barndom og et godt voksenliv. Forskning viser hvordan negative livserfaringer i barndommen påvirker vår fysiske og psykiske helse senere i livet. Mange av vår tids folkesykdommer kan ha sammenheng med belastende barndomserfaringer, som det å være utsatt for vold eller leve med foreldre som er rusavhengige eller har store psykiske problemer. Dette er kunnskap som gjør inntrykk.

I følge Folkehelsemeldingen fra 2012 er norske barn blant de friskeste i verden. Likevel er det anslått at 15 til 20 prosent av barn mellom tre og 18 år til enhver tid har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser.

Mange av dere møter de utsatte barna. Som helsepersonell har dere et spesielt ansvar. Dere har en lovpålagt plikt til å varsle politi dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på en person. Dere har også en lovpålagt meldeplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Vi har de siste årene hatt flere saker der foreldre har mishandlet barna sine. Noen saker har endt med drap. Christoffer-saken var en vekker for oss alle. 

Helseministeren har uttalt at han forventer at regionale helseforetak følger opp slik at barn som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling blir godt ivaretatt.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress lanserte i høst en nettbasert ”Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling”. Håndboka retter seg spesielt mot dere som arbeider i spesialisthelsetjenesten.  Håndboka skal utvides til å gjelde også for tannhelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste. Målet med håndboka er å øke handlingskompetansen i helsetjenesten.

Jeg vil ta opp to forhold som særlig opptar meg: 1) tidlig hjelp og 2) barn og ungdoms medvirkning.

Må få tidlig hjelp
Foreldrene er de viktigste personene i barns liv.  Enkelte foreldre er usikre på eller makter ikke foreldrerollen, og tør ikke be om hjelp av frykt for at det skal få konsekvenser.

Vi må derfor gi foreldre som sliter den hjelpen de trenger for å være gode omsorgspersoner. Tiltak som styrker samspill og tilknytning mellom barn og foreldre i sped- og småbarnsfasen kan forebygge omsorgssvikt, og psykiske og sosiale vansker.

Her er helsestasjonen en viktig aktør. Brukerne har stor tillit til tjenesten. 

Vi trenger helsestasjoner som har kompetanse og ressurser til å tilby god oppfølging, som også innebærer hjemmebaserte tiltak.

Jeg har derfor satt av midler til å prøve ut metoden Nurse-Family Partnership med oppstart i 2014. Målgruppen er førstegangsfødende som trenger ekstra støtte. Det kan være mødre med lite nettverk, som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold, har psykiske vansker eller vansker med rus.  Målsettingen er å forebygge omsorgssvikt, psykisk syskdom, og generelt bedre barns oppvekstvilkår gjennom tidlig innsats.

Mødrene / familiene vil over en periode på 2 år få minst 64 hjemmebesøk som starter allerede i svangerskapet.

Resultatene fra mange land er veldig gode. De viser:

• Forbedring av mor og barns helse under svangerskapet.
• Mødrene hadde økt deltakelse i arbeidslivet, og færre måneder på sosialstøtte.
• Reduksjon i atferdsvansker og kriminalitet hos barna. 

Jeg vil oppfordre dere barneleger til å bruke deres kompetanse og autoritet til å påpeke helsegevinster av at barn og foreldre får god hjelp både i nyfødt- , sped- og småbarnsperioden.  I rapporten Satsingsområder for norsk pediatri i perioden 2011-2015, framgår det at barneleger bør har en større rolle som barns talspersoner i det offentlige rom – og at dere bør bidra til forebygging. Det ønsker jeg velkommen. 

Jeg oppfordrer dere til å samarbeide mer med fagpersoner i andre sektorer som også jobber med barns helse og utvikling.  Den spesialkunnskapen dere har om f eks infeksjoner og allergisykdommer er verdifull inn i det forebyggende arbeidet som skjer på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten.

Barn og unges medvirkning
I følge barnekonvensjonens artikkel 12 har barnet rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt.

Å følge barnekonvensjonens intensjoner innebærer at barnets perspektiv, opplevelser og forståelse av egen situasjon skal stå sentralt når hjelp skal gis.

Vi har mye å lære av barn og ungdoms egne erfaringer. De er en viktig kunnskapskilde for forbedring av tjenestene.

Helsedirektoratets undersøkelse fra 2012 om helse- og omsorgstilbudet til ungdom, viste noen utfordringer som Helsedirektoratet nå arbeider videre med. Det er:

• Styrke brukermedvirkningen både når det gjelder unges medvirkning i eget tjenestetilbud.
  • Bedre tilgjengelighet og tilrettelegging av helsetjenestene når det gjelder åpningstider, beliggenhet, kapasitet og pris (f. eks. hos fastlegen).
  • Bedre rutinene for overganger i tjenesteapparatet fra barn til voksen.
  • Utvikling av nettsteder med offentlig helseinformasjon til unge.

Helsedirektoratet samarbeider med både brukerorganisasjoner og profesjonsorganisasjoner for å utvikle ungdomsvennlige helsetjenester, og planlegger å utvikle kvalitetsstandarder for ungdomsvennlige helsetjenester.

I filmen Kule kidz gråter ikke viser den kreftsyke Anja vei og vilje til liv, kamp og oppfinnsomhet.  Der voksne helst vil «skåne» barna, er barna selv i stand til å sette ord på ting, finne praktiske løsninger, akseptere tragedien, men fortsette å hylle livet.

I slike vanskelige livssituasjoner er det viktig at voksne gir barn mulighet til å si hva de tenker samtidig som de får hjelp til å oppleve mestring og mening.

Helsedirektoratet arbeider nå med nasjonale retningslinjer med anbefalinger for lindrende behandling av barn, uavhengig av diagnose. Endelige retningslinjer vil foreligge i løpet av 2014. 

Det er en utfordring at mange må vente på nødvendig hjelp eller behandling.  I følge Barneombudet ønsker barn og unge seg et lavterskel helsetilbud med åpen dør for lettere psykiske lidelser, mobbing, spiseforstyrrelser, rusproblematikk og omsorgssvikt i hjemmet.

Regjeringen vil bedre lavterskeltilbudet og det forebyggende tilbudet til barn og unge, blant annet gjennom helsestasjonene. Rask og riktig hjelp kan forhindre at enkelte fysiske og psykiske plager får vokse seg unødvendig store.

Vi vil bidra til et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom barnevernet og psykiske helsetjenester.  Vi arbeider blant annet med å utvikle felles retningslinjer for tjenestene, slik at barn og ungdom får helhetlig hjelp.

Få barn som kommer til Barnehusene får medisinsk undersøkelse, noe som gjør at vi ikke får dokumentert alvorlig vold og overgrep. 

I april 2013 ble Politidirektoratet bedt om å etablere en arbeidsgruppe som skal utvikle retningslinjer for framtidig drift av barnehusene.  Medisinske undersøkelser er et av temaene som arbeidsgruppen vil se på i denne forbindelse. Rapporten fra arbeidsgruppen skal komme våren 2014. Jeg vil da sammen med justisministeren og helse- og omsorgsministeren se på hvordan vi skal følge opp dette.

Som statsråd vil jeg gjøre mitt beste for å legge til rette for at alle barn og unge har gode oppvekstvilkår. Jeg kan love at jeg vil være lydhør for de innspillene dere kommer med.  Men innsatsen deres har stor betydning for om vi lykkes.  

Lykke til med konferansen!