Barnevern i hastighetens tid

Talen må sjekkes mot framføring.

 

Barnevern i hastighetens tid  

Effektivitet og barns behov – et barnevern som bryr seg?

Åpningshilsen av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) 

La meg først takke for invitasjonen til Norsk Barnevernkongress 2014. Jeg gir arrangørene honnør for å ha laget et interessant og allsidig program. Det er bra, fordi barnevernet trenger oppmerksomhet - for å utvikle seg videre til det beste for barna som vi skal hjelpe.

Kjerneverdien i barnevernet er hensynet til barnets beste. Enhver endring som blir gjennomført, må kunne begrunnes med dette hensynet. Et slikt barnevern:

• skjer hovedsakelig i kommunene
• gir tidlig hjelp i hjemmene som virker positivt for barna
• har høy kvalitet: god kompetanse, gode rutiner, høy rettssikkerhet og aktiv brukermedvirkning.
• kjennetegnes av tverretatlig samarbeid og en hensiktsmessig ansvarsdeling mellom stat og kommune. 

Regjeringen vil styrke og videreutvikle barnevernet til beste for utsatte barn og unge og deres familier. Prop 106 L og Regjeringens politiske plattform ligger til grunn for arbeidet. Barnevernet skal være et sikkerhetsnett for barn, unge og familier som sliter og trenger hjelp. Barnevernet skal ha kompetanse til å avdekke omsorgssvikt, vold og overgrep og være i stand til å handle raskt og målrettet til barnets beste. Når offentlige myndigheter må overta omsorgen for utsatte barn og unge, skal barna få et forsvarlig tilbud som bidrar til positive endringer.

Et bedre barnevern, forutsetter i tillegg styrket innsats fra andre kommunale førstelinjetjenester som barnehager, skoler og helsestasjonene.   

Kvalitet i barnevernet

Da Stortinget vedtok endringer i barnevernloven i fjor, sluttet Stortinget seg også til mange faglige føringer for utviklingen av barnevernet. En viktig endring som nå er  iverksatt, er  å tydeliggjøre Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rolle som fagorgan for hele barnevernet .

Hovedmålet med å gi direktoratet et faglig ansvar for både statlig og kommunalt barnevern, er å få til et mer likeverdig barnevernstilbud. Direktoratet skal utarbeide faglige anbefalinger for godt barnevernarbeid som bygger på forskning og erfaringsbasert kunnskap. På den måten blir viktig kunnskap gjort lett tilgjengelig for barneverntjenestene i hele landet.

Prop. 106 L beskriver seks kvalitetsmål i barnevernet. Stortinget sluttet seg til forslaget om å innføre disse målene.

1)  Hjelp som virker

Hjelpen skal bidra til varige og positive endringer i barns liv.

Det er avgjørende å komme tidlig inn i familiene for å gi dem tidlig og riktig hjelp. Det er derfor viktig at:

-        Barnas situasjon og behov kartlegges grundig både i  utredningssaker og mens barn mottar tiltak.

-        Kunnskapsbaserte tiltak og metoder er tilgjengelige  og tas i bruk.

-        De ansatte i barnevernet har tilgang til veiledning og annen faglig støtte.

-        Det finnes et overordnet system med ansvar for forskning, kvalitetsutvikling og kunnskapsformidling.

I 2014  har Regjeringen økt støtten til foreldreveiledning og andre tiltak som kan styrke foreldres omsorgsevner  – i regi av familievernet og  helsestasjonene.

 

2)  Trygge og sikre tjenester

Barn skal ha vern mot omsorgssvikt, vold og overgrep. Sammenlignet med få år tilbake i tid, får nå betydelig flere barn som trenger det hjelp eller omsorg. Barnevernloven stiller nå krav om at tjenester og tiltak etter loven skal være forsvarlige( ”ny” § 1- 4).

Å ”styrke tilsynet med barnevernet” er en del av Regjeringserklæringen.  Tilsyn er svært viktig for å sikre barns og familiers rettssikkerhet. Fra i år er barnevernlovens tilsynshjemler utvidet, slik at fylkesmannen også skal føre tilsyn med statlig barnevern.

(Intern merknad: Tekst om endringer mht. fylkesnemndene og lovutvalg om barnevernloven står lenger ut i talen).

3)  Involvering og innflytelse

Barn skal ha mulighet til å medvirke. Barn skal få informasjon om hva som skal skje på kort og lengre sikt. Barnevernlovens krav til medvirkning er også blitt tydeligere, etter at en egen forskrift som gir barnevernsbarn og unge rett til medvirkning og til å ha en egen tillitsperson trådte i kraft 1. juni 2014.

Vi har styrket  tilbudet til biologiske foreldre som mister omsorgen for barna. Familievernet fikk midler til dette i revidert nasjonalbudsjett og skal blant annet tilby samtale – og veiledningstilbud.

4)  God samordning og kvalitet

Barn og familier må få koordinerte tjenester og helhetlige tiltak. For å nå målet, må vi ha strukturer som forplikter og legger til rette for samarbeid mellom tjenester og ulike forvaltningsnivåer.  

5)  God ressursutnyttelse

Ressursene i barnevernet – inkludert ansattes kompetanse og økonomiske rammer – må organiseres slik at:

- de kommer barna til gode og

- ressursene blir utnyttet til samfunnet beste

6)  Tilgjengelige og likeverdige tjenester

Barn og familier skal få likeverdige tilbud uavhengig av hvor i landet de bor - og hvilken bakgrunn de har.

Barna som trenger barneverntiltak, skal få et differensiert tilbud som er tilpasset barnas ulike behov.  Ulike behov kan for eksempel gjelde institusjonsplasser for ungdom  eller hjelpetiltak for barn som også har  nedsatte funksjonsevner .

Tjenestene må være tilgjengelige når barnet trenger det. Regjeringens generelle kommunereform vil føre til større og mer robuste kommuner. Reformen  vil bidra til at mange kommuner  blant annet kan bedre  akuttberedskapen.

Kompetanse

Disse kvalitetsmålene forutsetter høy kompetanse og derfor også godt samarbeid mellom barnevernets praktikere, utdanningsstedene og forskningsmiljøene.  Eksempler på arbeid som departementet gjennomfører i 2014 er:

-         Et omfattende utredningsarbeid om barnevernansattes grunnutdanninger, i samarbeid med blant annet Kunnskapsdepartementet. Formålet er å øke kvaliteten i de utdanningene og gjøre dem mest mulig relevante for praksisfeltet.  

-        Å finansiere et nasjonalt opplæringstilbud om håndtering av undersøkelsessaker i barnevernet. (Opplæringstilbudet skal gjennomføres i regi av fylkesmennene, i dialog med Bufdir og de regionale kunnskapssentrene for barn og unge.)Vi gjør dette, fordi undersøkelsene er grunnlaget for barnevernets beslutninger både om tiltak skal settes inn og valg av tiltak.

-        Å finansiere en videreutdanning ved seks læresteder over hele landet av veiledere til såkalt veiledet førsteår for nytilsatte i barnevernet

-        Å finansiere en videreutdanning om barnevern i et minoritetsperspektiv ved fire læresteder.

-        Å gi Bufdir som oppdrag å utvikle en videreutdanning i barnevernledelse på mastergradsnivå, inkludert en egen opplæringsmodul for institusjonsledere.

Hensiktsmessig og tydeligere ansvarsdeling i barnevernet

Regjeringen har et mål om et bedre barnevern, der flere barn får rett hjelp til rett tid. Noen av utfordringene i dagens barnevern kan skyldes organiseringen av barnevernet, der forvaltningsansvaret er delt mellom kommunene og staten. Jeg ønsker en tydeligere ansvarsdeling mellom kommune og stat. Andre utfordringer er blant annet for små enheter og mangelen på fosterhjem.

Departementet setter nå i gang et arbeid med strukturendringer i barnevernet , jf. regjeringsplattformen. Endringsarbeidet vil berøre både det statlige og det kommunale barnevernet.   Jeg understreker at jeg ikke setter i gang endringer for endringenes egen skyld. Mye er bra i dagens barnevern, og det skal vi ta vare på. Endringene skal møte dagens utfordringer og føre til et bedre barnevern.

Jeg er særlig opptatt av at forebygging og tidlig innsats må prioriteres høyere i arbeidet med utsatte barn og familier. Forebygging må først og fremst skje i kommunene. Kommunenes nærhet til det enkelte barn og familie gir dem store muligheter til å kunne gi tidlig hjelp. Barnevernet trenger detaljert kunnskap om de enkelte barna og familien for å sette inn virksomme tiltak til rett tid.

Jeg mener kommunene bør gis et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. En ny kommunestruktur vil gi større og mer robuste barneverntjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar.

Samtidig må vi legge til rette for strukturer som motvirker sårbarhet i kommunene og sikrer forsvarlige tilbud. Noen oppgaver er små i omfang, samtidig som de krever spesialisert kompetanse og sterke fagmiljø som best kan ivaretas i en andrelinjetjeneste. Et eksempel på dette er ansvaret for drift og anskaffelser av institusjonsplasser. Et helhetlig institusjonstilbud  - som er tilstrekkelig variert til at det kan møte barn og ungdom med forskjellige behov - krever også et større befolkningsgrunnlag enn det de aller fleste kommunene har hver for seg. 

Kommunene er avhengige av gode rammer for barnevernet. Jeg er barneminister for alle barn og må være sikker på at alle barn blir godt ivaretatt, enten de bor i små eller store kommuner. Vi må vurdere grundig hvordan tjenestetilbudet kan organiseres best mulig - slik at alle får den hjelpen de trenger uansett kommunestørrelse.

Jeg vil sørge for god framdrift i endringsarbeidet vi nå har startet. Jeg tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om endringer i barnevernet i denne stortingsperioden. Samtidig er jeg opptatt av at endringene må gjennomføres på måter som sikrer forutsigbarhet for ansatte og - ikke minst - for barna og familier som mottar hjelp fra barnevernet. Jeg ønsker derfor at ny organisering skal prøves ut i form av forsøksvirksomhet i noen kommuner. Forsøksvirksomhet vil gi viktige erfaringer og bidra til en god endringsprosess.

Forsøk vil kreve omstillinger i både stat og kommune. Hensynet til en forsvarlig omstilling tilsier at omfanget av forsøk ikke må være for stort;  det er viktig at kommunene som deltar i forsøket er forskjellige og har ulike forutsetninger. Dette er temaer som departementet arbeider med, og som jeg vil komme tilbake til.

Om private aktører

Tiltak kjøpt fra private aktører er allerede en stor og viktig del av barneverntiltakene. Rundt halvparten av dagens institusjonsplasser er private. Det finnes også en del fosterhjem som er knyttet til private foretak. Mange private aktører leverer tiltak med høy kvalitet. Jeg mener at de private aktørene også må ha en viktig rolle i framtidas barnevern. Vi trenger alle aktørene til dette viktige arbeidet.

Regjeringen vurderer nå rammebetingelsene for avtaler med private aktører. Jeg er opptatt av at tjenester som ytes av private aktører skal tilfredsstille de samme krav til innhold, kvalitet og kompetanse som de tjenester Bufetat utfører selv. Derforhar jeg bedt direktoratet om å utrede konsekvenser av å likestille alle private aktører som staten kjøper barnevernstiltak fra.

Gode bidrag fra alle private aktører forutsetter at barnevernet er gode bestillere! Barnevernet må derfor ha kompetanse om anskaffelser og kontraktsoppfølging. De avtalene som er allerede er inngått med ideelle,  skal selvfølgelig følges opp. Vi må også se på hva som gir best uttelling når det gjelder god kvalitet og effektiv ressursutnyttelse, både på kort og lengre sikt.

Endringer må være til barns beste

På noen områder er vi kommet langt i gjennomføringen og utviklingen av ny politikk. Dette gjelder:

Fylkesnemndene – evaluering og andre endringer

Hvordan tvangsvedtakene fattes i barnevernet, berører grunnleggende menneskerettigheter.  Med bakgrunn i regjeringsplattformen, har jeg igangsatt en evaluering av fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Den skal ferdigstilles i februar 2015.   

Jeg har i tillegg kommet fram til at Barnesakkyndig kommisjon skal evalueres.

Når det gjelder fylkesnemndene, vil jeg også nevne departementets nye veiledende retningslinjer fra juli 2014: ”Bruk av egenerklæring ved engasjering eller oppnevning av sakkyndige i barnevernssaker”. Formålet med retningslinjene er å få større åpenhet om sakkyndiges forhold til oppdragsgivere og beslutningsorganer – og å øke bevisstheten om habilitetsproblematikk.

Barnevernloven

Regjeringen har besluttet å sette ned et lovutvalg som skal utrede barnevernloven. Spørsmålet om rettighetsfesting blir en del av dette arbeidet.

Barnevern og skole

Forskning viser at å mestre skole og utdanning er den viktigste  faktoren for at utsatte barn og unge skal klare seg godt senere i livet. Omtrent ti prosent av alle barn og unge i Norge vil i løpet av oppveksten ha vært i kontakt med barnevernet. Av disse gjennomfører cirka fire av ti videregående skole – mot åtte av ti blant annen ungdom på samme alder. Dette må vi gjøre noe med!

Systematisk arbeid for å heve denne gruppas skoleprestasjoner har vist god effekt. Vi bruker i år 10 millioner kroner til tiltak som kan bedre skole- og utdanningssituasjonen til barn i barnevernet.  I årets satsing legger vi vekt på å påvirke holdningene til ansatte i barnevern og skolesektoren. For å si det litt enkelt - vi vil at barnevernbarna skal møte de samme forventningene til skoleresultater som andre barn. Videre vil vi øke kompetansen, og styrke samarbeidet mellom barnevernet og skolesektoren. Jeg nevner to eksempler på gjennomførte tiltak: Vi har fått på plass en ordning med en skoleansvarlig alle statlige barneverninstitusjoner . Bufdir har sendt ut nye (publisert 3. september) melderutiner for å sikre god skolegang.  Innsatsen vil fortsette i 2015.

Bedre veiledning til fosterforeldre  

Når det gjelder fosterhjem, vil jeg først nevne oppfølgingen av punktet i regjeringserklæringen om å styrke støtteapparatet rundt fosterfamiliene. Bufetat bygger nå opp tilbud om kunnskapsbasert gruppeveiledning for alle kommunale fosterhjem. Kommuner med størst behov skal prioriteres. Tilbudet skal være gratis for kommunene og fosterforeldrene. Det er satt av 10 millioner kroner til dette arbeidet i år. Hensikten med tilbudet er å redusere antallet ikke planlagte flyttinger og å øke kvaliteten på omsorgen som barn får.

Fosterhjem

Fosterhjem er det mest brukte tiltaket når barnevernet i en kortere eller lengre periode må plassere et barn utenfor hjemmet. Antall barn i fosterhjem har økt betraktelig de siste årene. Ved utgangen av 2012 bodde over 10 000 barn og unge i fosterhjem.

Fosterhjemstilbudet framstår i dag som lite oversiktelig – både organisatorisk og faglig. Rammevilkårene fosterforeldrene har, varierer også mye. Det er derfor god grunn til å løfte blikket litt og stake ut en ny kurs. Og det er nettopp det vi vil gjøre. Innen utgangen av 2015 vil jeg legge fram en melding til Stortinget om fosterhjemsarbeidet. Aktuelle temaer vil være:

• fosterforeldrenes godtgjøring og tiltak som er ment å gi fosterhjemmene og barna faglig og materiell støtte
• oppfølging av fosterbarns skolegang
• systemene vi har og bør ha for å sikre stabile plasseringer, inkludert utredning av barnet før plassering
• rekrutteringsstrategier for å sikre nok fosterhjem innenfor ulike kategorier, blant annet fosterhjem som kan ta i mot for eksempel grupper som minoriteter og større søskenflokker.

Som ledd i meldingsarbeidet vil jeg invitere til dialog med de viktigste aktørene på området.

Å sørge for at barnevernet blir bedre er et hovedmål for meg som statsråd. Regjeringens politikk har barns beste som grunnverdi. Et slikt barnevern må ha høy kvalitet og en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom kommune og stat. Barnas behov for forutsigbarhet og best mulig oppfølging kommer i første rekke.

Lykke til med kongressen!