Forventninger til oppfølging av HMS-meldingen

* Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen!

Det er hyggelig å være her i Stavanger, og takk for sist.

Olje- og gassindustrien er en bærebjelke for det norske velferdssamfunnet.

La det ikke være noen tvil om det.

Ingen andre næringer kan måle seg mot inntektene den skaper for det norske samfunnet.

Samtidig bidrar næringen til store ringvirkninger over hele landet i form av arbeidsplasser, teknologi og kompetanse.

Det gjør petroleumsnæringen til vår viktigste distriktsnæring.

*

Aktiviteten på sokkelen har vært økende de siste par årene, og sysselsettingen har tatt seg opp etter en krevende periode.

Det er veldig bra!

Feltene på norsk sokkel har god lønnsomhet, og er robuste mot olje- og gasspriser som er betydelig lavere enn dagens nivå.

For å komme dit, har næringen gjennomgått betydelige endringer de siste årene.

Ikke minst ved hjelp av ny teknologi, økt bruk av digitale teknologier, flere flerbruksfartøy, og enklere innretninger, som for eksempel ubemannede innretninger og walk-to-work-løsninger, som vi ser på Oseberg H.

*

Teknologiutvikling bidrar til et høyere HMS-nivå og bedre effektivitet.

Men det kan også være utfordrende å se alle HMS-konsekvensene endringene kan få.

Vi har fått et nytt risikobilde.

Økt bruk av digitale teknologier bidrar til at farlige operasjoner kan utføres uten at menneskelige ressurser settes i fare, men det gjør samtidig petroleumsnæringen mer utsatt, som følge av sårbarheter i IKT-systemer og avanserte, digitale trusler.

Å forbedre IKT-sikkerheten og evnen til å håndtere uønskede digitale hendelser er en viktig del av det nye risikobildet.

Flere oppgaver er flyttet fra hav til land, og mange stillinger har fått flere og nye oppgaver.

I slike tider er det viktig at selskapene vurderer om det forebyggende arbeidet inn mot arbeidsmiljøet kan gjøres som før, eller om det må endringer til.

*

De siste årene har vi hatt flere alvorlige uønskede hendelser på sokkelen.

De skulle vi gjerne ha vært foruten!

Over tid er det likevel slik at HMS-nivået har utviklet seg i en positiv retning, og at både myndighetene og partene er enige om at sikkerhetsnivået i Norge er høyt.

Det er gledelig.

Dagens HMS-regime kjennetegnes av utstrakt partssamarbeid, frihet i valg av løsninger, og et tilsyn som tar utgangspunkt i at selskapene selv skal følge opp sin egen virksomhet.

Dette er et tillitsregime.

*

Neste år er det 40 år siden Alexander Kielland-ulykken.

Vårt tillitsregime er utviklet nettopp på bakgrunn av den katastrofale ulykken som rammet mange familier så hardt en torsdagskveld i mars. Jeg var ikke store jenta den gangen, men jeg husker faktisk godt de dramatiske TV-bildene.

Ulykken, hvor 123 mennesker omkom, førte til omfattende endringer av både regelverket og tilsynsordningene.

Derfor er det lenge siden myndighetene kom med detaljerte, spesifikke regelverkskrav overfor næringen.

Dét regimet er borte med god grunn.

Det ble oppfattet som hemmende, blant annet fordi det ikke dro nytte av et godt partssamarbeid, eller så merverdien av innovasjon og ny teknologi.

En annen svakhet var at selskapene bare måtte rette de feilene som ble oppdaget.

Årsaken til problemene var ikke så viktig.

Det er med andre ord gode grunner for at en slik sikkerhetstenkning ble forlatt.

*

Dagens sikkerhetsregime har hatt stor betydning for den positive utviklingen, og det høye sikkerhetsnivået i næringen i dag.

Og det er enighet om at dagens sikkerhetsregime skal videreføres.

Petroleumsnæringen skal være verdensledende på HMS – nå og i fremtiden.

Denne ambisjonen har Stortinget sluttet seg til.

Mange kvinner og menn jobber godt med å nå denne ambisjonen, men det krever hardt og målrettet arbeid.

Hver dag.

HMS er ferskvare.

Petroleumsnæringen er også en næring med stort storulykkes-potensial.

Selv om sikkerhetsnivået er høyt, kan risikoen, på et blunk, vende hverdag til tragedie.

Det må vi alltid ha helt klart for oss.

*

Ansvaret for sikkerheten ligger hos næringen og selskapene.

Hvordan tildeling av utvinningstillatelser praktiseres, bør gjennomgås med jevne mellomrom for å sikre at HMS-kravene ivaretas på en god måte.

Vi må sikre at erfaringer fra alvorlige hendelser og utviklingstrekk i næringen kan bidra til å justere tildelingskriteriene, og praktiseringen av disse.

Når ansvaret for sikkerhet ligger hos selskapene og næringen selv, er seriøse aktører et ufravikelig krav.

*

Da regjeringen la frem stortingsmeldingen om HMS i petroleumsnæringen for ganske nøyaktig ett år siden, var ett av de viktigste budskapene i meldingen at medvirkning og partssamarbeid er vesentlige forutsetninger for HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet.

Medvirkning er viktig for å drive forsvarlig!

*

Det er selskapene som har ansvar for sikkerheten.

Men myndighetene har også en viktig rolle.

Likevel er det viktig å understreke at tilsynets rolle kommer i tillegg til, og ikke som en erstatning for selskapenes oppfølging av sin egen virksomhet.

Petroleumstilsynet skal være sterkt og tydelig i alle faser, fra tilsyn med tildelinger og produksjon, til tilsyn med tilslutning og disponering.

Det må aldri være tvil om tilsynets autoritet.

Det taper alle på.

Utviklingen de siste årene tilsier at det i noen tilfeller er behov for at Petroleumstilsynet blir hardere i klypa.

Dagens HMS-regime og tilsynsstrategi skal videreføres, men Petroleumstilsynet må ta i bruk hele bredden av virkemidler når det er nødvendig.

*

Riksrevisjonen la frem en rapport om Petroleumstilsynet tidligere i år.

Jeg merker meg at Riksrevisjonen også konkluderer med at tilsynet i hovedsak følger opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.

Men Riksrevisjonen kom også med kritikk av Petroleumstilsynets tilsynspraksis, basert på vurdering av utvalgte, krevende enkeltprosjekter, og på selskapenes oppfølging av tilsynets pålegg.

Det tar vi på alvor.

Vi har derfor hatt en grundig gjennomgang av tilsynet.

Konklusjonen er at tilsynet samlet sett praktiserer tilsynet på en god måte.

Så vil det alltid være rom for forbedringer.

Jeg har bedt tilsynet om å være tydeligere i sin reaksjonsbruk der det er behov for det, og at tilsynet sjekker at avvik og pålegg blir fulgt opp på en god måte.

Jeg vet at tilsynet er godt i gang med dette arbeidet.

Petroleumstilsynet jobber med å videreutvikle  tilsynsstrategien, og virkemidlene.

Jeg har også bedt tilsynet om å videreutvikle RNNP, slik at det kan bli et enda bedre verktøy for å måle risiko i næringen.

Når det gjelder IKT-sikkerhet, følges dette opp gjennom både særskilte og bredere tilsyn.

Senest i 2018 økte vi bevilgningene til tilsynet for å styrke oppfølgingen på dette området.

Og for å bedre partssamarbeidet i næringen, har vi blant annet støttet ulike samarbeidsprosjekter i regi av Sikkerhetsforum og Regelverksforum.

Dette vil vi se resultater av.

**

Lytt til arbeidstakerne.

Bruk verneombudene.

Medvirkningen må være reell, ble det sagt i filmen vi nettopp så.

Det er treffende og godt sagt.

Verneombud og tillitsvalgte har en viktig oppgave!

Deler av næringen har slitt med arbeidsmiljøutfordringer og økt sykefravær i forbindelse med omstillinger og nedbemanninger.

Den nye IA-avtalen, som ble signert før jul, understreker nettopp betydningen og verdien av det gode partssamarbeidet for å oppnå gode resultater.

Og for en uke siden ble partene enige om å rulle ut et nytt treparts bransjeprogram i leverandørindustrien olje og gass.

Bransjeprogrammet skal gi partene anledning til å prøve ut ulike tiltak for å styrke det forebyggende arbeidsmiljø-arbeidet og senke sykefraværet.

Det er Norsk Industri som skal lede styringsgruppa for dette programmet, og jeg vil sterkt oppfordre alle aktørene i bransjen til å støtte dette arbeidet.

*

I petroleumsnæringen står sikkerheten i høysetet.

Det er forståelig, og har historiske og tekniske årsaker.

Men et trygt og godt arbeidsmiljø består av mer enn sikkerhet.

Det er like viktig å sjekke den psyko-sosiale arbeidsmiljøbelastningen, som det er å teste livbåtene.

Folk som ikke har det bra på jobb, kan også være en sikkerhetsrisiko i HMS-forstand.

Arbeidsmiljø og sykefravær skal være viktige tema i petroleumsnæringen, som det er i andre deler av norsk arbeidsliv.

Og jeg forventer at næringen stiller opp på dugnaden som den nye IA-avtalen er.

*

Helt til slutt:

Jeg innledet med å si at risikoen i petroleumsnæringen kan vende hverdagen til tragedie på et blunk.

Det er en forenkling.

For hendelser kan også komme krypende, i det skjulte.

Blant annet som følge av utfordringer i arbeidsmiljøet.

Jeg forventer at næringen styrer og tilpasser seg endringer.

At ansatte får nødvendig kompetanse til å håndtere en ny jobbhverdag.

At tilsynet er sterkt og tydelig.

At verneombud og tillitsvalgte får tid til å gjøre jobben sin, og at de får reell medvirkning.

Arbeidet de gjør skal heies fram, som det ble sagt i filmen vi så.

Først da kan vi være best mulig forberedt på at det som ingen tror vil skje, likevel kan skje.

Tusen takk.

***