Utvalg foreslår betydelige endringer i etterlatteytelsene i folketrygden

– Jeg er glad for at det siste hovedområdet i pensjonsreformen, folketrygdens ytelser til etterlatte, nå er utredet. Jeg ser frem til å sette meg inn i utvalgets forslag til fremtidig utforming av disse ytelsene, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. 

Utvalget ble nedsatt høsten 2015 for å vurdere tilpasninger til pensjonsreformen og har vært ledet av dekan ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Ann-Hélen Bay. I lys av samfunnsutviklingen som har funnet sted siden folketrygden ble innført i 1967, med blant annet økt grad av kjønnsmessig likestilling, kvinners inntog i arbeidslivet, endrede samlivs- og familiemønstre, utbygging av velferdsordninger og forbedret minstesikring i pensjonssystemet, foreslår utvalget betydelige endringer i dagens ordninger. 

Forslagene bygger på prinsippene i andre trygdepolitiske reformer: Arbeid, egen inntekt og opptjening av egne pensjonsrettigheter skal være førstevalget. Utvalget foreslår derfor å omgjøre ytelsen til etterlatte under 67 år til en tidsbegrenset omstillingsstønad med krav om aktivitet i form av arbeid, arbeidssøking eller utdanning. Utvalget foreslår videre å fase ut særreglene som i dag kan gi etterlatte forhøyet alderspensjon og uføretrygd. 

For barn er situasjonen en annen. De er avhengige av å bli forsørget til de når en alder hvor de kan forsørge seg selv. Utvalget foreslår å forbedre ytelsene til etterlatte barn, i hovedsak gjennom å styrke pensjonen til barn som har mistet én av foreldrene og ved å øke utbetalingsperioden fram til barnet fyller 20 år for alle barn som fortsatt er under utdanning. I dag gjelder 20-årsgrensen kun for barn som har mistet begge foreldrene og som fortsatt er under utdanning, mens barnepensjonen for andre som hovedregel opphører ved fylte 18 år. 

Departementet vil nå starte arbeidet med å følge opp rapporten.

NOU 2017:3 Folketrygdens ytelser til etterlatte

Les NOU 2017:3 Folketrygdens ytelser til etterlatte — Forslag til reform her