Fjerner særrettigheter for flyktninger

For flyktninger som er over 67 år eller uføre foreslås det at særrettighetene i folketrygden erstattes av supplerende stønad. Dette er en behovsprøvd minsteytelse som er et alternativ til kommunal økonomisk sosialstønad.  

Forslagene som sendes ut på høring, er en oppfølging av fjorårets tilleggsproposisjon til statsbudsjettet og av flyktningeavtalen som ble inngått på Stortinget 19. november 2015. 

– Ved å fjerne særrettighetene for flyktninger blir denne gruppen likebehandlet med norske borgere som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold. Det er nødvendig å tilpasse trygdeordningene til en ny tid og ordningene må være bærekraftige på sikt. Vi skal ha tilstrekkelige og forsvarlige ordninger for dem som får oppholdstillatelse, men det er samtidig viktig at vi ikke har velferdsordninger som er innrettet slik at flere velger å komme til Norge, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. 

Dette er de viktigste forslagene: 

• Oppheve de fleste særrettighetene for flyktninger i folketrygden. I dag har flyktninger rett til en rekke ytelser, uavhengig av botid i Norge, dersom de ellers fyller vilkårene. Dette gjelder blant annet alderspensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. 

• Erstatte de to mest betydelige særrettighetene, alderspensjon og uføretrygd, med den behovsprøvde ordningen supplerende stønad, som gir ytelser på et nivå som omtrent tilsvarer det som i dag følger av særrettighetene. Supplerende stønad gis for ett år av gangen. 

• Innføre botidskrav på 5 år for kontantstøtte. Botidskravet skjerpes fra 3 til 5 år for alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og stønad til enslige forsørgere. 

For en rekke andre ytelser foreslås det ikke botidskrav. Dette gjelder ytelser som opparbeides gjennom arbeid, blant annet sykepenger, dagpenger og foreldrepenger. 

– Et slikt krav for disse ytelsene kan svekke motivasjonen for å skaffe seg jobb. Ordningene innrettes slik at aktivitet skal lønne seg, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. 

Endringene som foreslås vil føre til innsparinger, men hvor store disse blir avhenger av en rekke forhold. På svært usikkert grunnlag anslås det at tiltakene vil kunne gi en innsparing på i underkant av 200 millioner kroner det første året. Full effekt vil ikke tiltakene få før rundt 2060, anslagsvis et sted mellom 3,0 og 5,6 milliarder kroner årlig.

Høring om forslag til endringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen

Bilder fra pressekonferansen (Flikcr)