Utenriksminister Jan Petersen ønsker på sine budsjettområder å fokusere på demokratiutvikling gjennom humanitær innsats, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning. Det er lagt opp til en betydelig styrking av innsatsen for nedrustning og ikke-spredning. Innsatsen i forhold til nordområdene, som er viktige for Norge både næringsmessig og ressursmessig, har høy prioritet og vil bli fulgt opp budsjettmessig. Gjennom EØS-finansieringsordningene ønsker Norge å bidra til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Departementet vil bygge ut den nødvendige struktur og kapasitet for å ivareta de oppgaver som er knyttet til krisehåndtering og beredskap i oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering.

Humanitær bistand og innsats for fred, forsoning og demokrati
Regjeringen vil øke Norges bidrag til humanitær innsats, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika med om lag 400 millioner kroner. Norges samlede bidrag vil dermed komme opp i 2,2 milliarder kroner. Innsatsen skal konsentreres om land der det er store udekkede humanitære behov.

Humanitære kriser er ofte en konsekvens av væpnet konflikt. Varige løsninger til beste for sivilbefolkningen må derfor utarbeides ved politisk innsats. Regjeringen legger derfor vekt på fortsatt koordinering mellom humanitære og politiske tiltak. Slik kan humanitær bistand bli et supplement til, og ikke en erstatning for, politiske tiltak, samtidig som de humanitære prinsipper legges til grunn. I tråd med dette foreslår Regjeringen å styrke innsatsen for fredelig konfliktløsning. Det legges opp til en fortsatt omfattende innsats i blant annet Midtøsten, Vest-Balkan, Sudan, Afrikas Horn og Sri Lanka.

Reform av sikkerhetssektoren er en viktig faktor for demokratisk utvikling og økonomisk stabilitet i utviklingsland. Etter konflikter er det helt sentralt å bygge opp, modernisere og sette i virksomhet nasjonale strukturer for sikkerhet og rettspleie, det vil si forsvar, politi, retts- og fengselsvesen. Dette er et område der Regjeringen ønsker å styrke innsatsen. Norge er allerede aktivt engasjert når det gjelder kompetansebygging for reform og gjenoppbygging av politiet, blant annet i Afghanistan, Irak, Sierra Leone og Liberia, samt på Vest-Balkan. Støtte til rettsreform i Georgia og Bosnia-Hercegovina videreføres og utvides med Afghanistan som et nytt viktig innsatsområde.

Regjeringen går inn for å delta i utformingen av FNs fredsbyggingskommisjon. Det legges også opp til å avsette midler til et fredsbyggingsfond med formål å gi målrettet støtte til nyetablerte myndigheter og tidlige fredsbyggings­aktiviteter. Kommisjonen og Fondet vil kunne sette FN i stand til raskt å bidra til en fredsprosess. Hensikten er videre å bidra til å sette nasjonale myndigheter i stand til blant annet å etablere nødvendige rettsstats­institusjoner, nasjonale forsonings­prosesser og andre tiltak for å hindre ny konflikt. Regjeringen har også sagt seg villig til å bidra til FNs planlagte utvidede nødhjelpsfond. Kvinners deltakelse og behov vil bli vektlagt i regjeringens innsats for fred, forsoning og demokrati.

Tiltak i nordområdene
Regjeringen har gjort rede for nordområdenes stadig viktigere nærings- og ressursmessige betydning i St.meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord. Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke innsatsen i nord. Regjeringen legger opp til at det settes av totalt 130 millioner kroner til ulike departementers tiltak i nordområdene.

Over Utenriksdepartementets budsjett styrkes posten for tilskudd til blant annet prosjektsamarbeidet med Russland i Barentsregionen fra 97,9 millioner kroner i 2005 til 106,3 millioner kroner i 2006. I tillegg til viktige satsingsområder som helse og miljø, ønsker Regjeringen å styrke Barentssekretariatets rolle som koordinator for nabohjelp og folk-til-folk-samarbeid med Russland. Også bevilgningen til atomsikkerhetssamarbeidet med Russland økes noe – fra 109 millioner kroner i 2005 til 110 millioner kroner i 2006. Norge overtar formannskapet i Arktisk råd høsten 2006. Regjeringen vil legge til rette for et styrket politisk og prosjektrettet samarbeid, særlig knyttet til miljø og bærekraftig ressursforvaltning. Det settes av 5 millioner kroner til dette arbeidet.

Regjeringens nordområdesatsing gjør det også mulig å styrke det marine kunnskapsgrunnlaget i nord ved hjelp av økt marin kartlegging, forskning og miljøovervåkning. Disse tiltakene finansieres av Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet.

Nedrustning og ikke-spredning
Det legges opp til en betydelig styrking av innsatsen for nedrustning og ikke-spredning fra 3,1 millioner kroner i 2005 til 25,6 millioner kroner i 2006.

Norge vil intensivere kampen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen. Dette gjelder styrking av de globale nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene. Et viktig ledd i dette er økt bistand til utviklingsland slik at de kan følge opp sine forpliktelser under disse avtalene. Arbeidet i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) vil bli trappet opp. Denne organisasjonen spiller en sentral rolle i å bistå utviklingsland når det gjelder trygg forvaltning av kjernefysisk materiale, noe som blant annet er viktig innen landbruk og sykdomsbekjempelse.

Norge yter betydelig bistand til FN og frivillige organisasjoners innsats for å bekjempe ulovlig handel med håndvåpen. Vi støtter en rekke prosjekter i Afrika, Sørøst- og Øst-Europa der formålet er å bidra til å samle inn og destruere håndvåpen og finansiere tiltak rettet mot de underliggende årsaker til etterspørsel etter håndvåpen. Norge har også støttet sub-regionale organisasjoner i Afrika, som for eksempel ECOWAS, i deres arbeid med å få bedre kontroll med håndvåpen-problemet. Det tas sikte på en opptrapping av denne innsatsen i 2006.

Menneskehandel
Det er foreslått avsatt 120 millioner kroner til gjennomføring av tiltakene i planen over tre år, hvorav 90 millioner kroner er øremerket over Utenriksdepartementets budsjett til virksomhet utenfor landets grenser. Midlene vil bli brukt til prosjekter og aktiviteter i opprinnelsesland som Balkan, SUS-landene og land i Afrika og Asia. Også bilateralt og multilateralt politisamarbeid vil bli prioritert. I 2006 er det over UDs budsjett satt av om lag 30 mill. kroner.

Finansieringsordningene i det utvidede EØS
De fleste av de nye medlemslandene i EU har vesentlig lavere leve­standard enn landene i det tidligere EU. De fattigste av disse har et inntektsnivå per innbygger som er omlag en tredjedel av EU-gjennomsnittet. I forhold til EFTA/EØS-landene blir forskjellen i inntektsnivå enda større.

Gjennom forhandlingene om en utvidet EØS-avtale er det vedtatt å etablere to nye finansierings­­ordninger. Det skjer både gjennom en EØS-ordning og en særskilt norsk ordning. Norges andel blir totalt på ca. 1,134 milliarder euro eller omlag 9,41 milliarder kroner.

De økte bidragene fra EFTA/EØS-siden og fra Norge skal gå til økonomisk og sosial utjevning i et utvidet EØS, noe som først og fremst skal komme de nye medlemslandene til gode. Målet er å sette dem i stand til fullt ut å dra fordel av det indre marked. Økt handel og økte investeringer forutsettes i seg selv å bidra til større velstand og utjevning. Det vil også være i norsk interesse. Det er også viktig for Norge at de nye medlemslandene så raskt som mulig kan gjennomføre EUs regelverk, ikke minst på områder som er av stor betydning for oss; bedre miljø, mer effektiv ytre grensekontroll og styrking av rettsapparatet.

Omfanget av de nye finansieringsordningene er stort - det dreier seg om en tidobling i forhold til tidligere finansieringsordninger. Det er ferdigforhandlet rammeavtaler med 13 land, og fire land har utlyst midler under ordningene. De andre landene er i ferd med å sluttføre sine nasjonale strukturer for ordningene og vil lyse ut midler i nær framtid.

Krisehåndtering
I Utenriksdepartementets budsjettforslag er det lagt opp til en styrking av arbeidet med krisehåndtering og beredskap som oppfølging av Stortingsmelding nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. Utenriksdepartementet er ansvarlig for håndtering av nødssituasjoner i utlandet og må ha en egen infrastruktur og beredskapsordning for krisehåndtering. Den globale utviklingen medfører blant annet at flere nordmenn i større grad enn tidligere havner i nødssituasjoner som følge av naturkatastrofer og terrorhandlinger i utlandet. Departementet vil derfor fortsette arbeidet med å bygge ut den nødvendige struktur og kapasitet for å ivareta de oppgaver som er knyttet til krisehåndtering i samsvar med stortingsmeldingen. Budsjettet er for 2006 styrket med 17 millioner kroner til dette formålet.

Innføring av biometriske data i pass og visum
I nært samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet videreføres arbeidet med innføring av biometriske data i pass og visum. Dette vil innebære store endringer i utenriksstasjonenes arbeid på utlendingsfeltet og med norske pass. Innføring av biometriske data stiller store krav til ny teknologi og nytt utstyr. Det er satt av 30 millioner kroner innenfor Utenriksdepartementets budsjettrammer til arbeidet med innføring av biometriske data i pass og visum.