I budsjettframlegget for 2006 legger Regjeringen opp til å øke bistanden med 1,9 milliarder kroner. Totalt foreslås det bevilget 18,5 milliarder kroner til bistand i 2006. Bistanden er med dette beregnet å utgjøre 0,96 prosent av anslaget for Norges bruttonasjonalinntekt for 2006, en opptrapping fra 0,95 prosent i 2005. Regjeringen har dermed økt den norske bistanden med 6,2 milliarder kroner siden 2001.

1 milliard kroner til ”Et løft for Afrika”
Regjeringen vil markere 2006 som første år for satsingen ”Et løft for Afrika”, som vil omfatte en ytterligere opptrapping av bistanden til Afrika. For 2006 foreslås bistanden til Afrika økt med 1 milliard kroner. Økningen vil først og fremst gå til å styrke det bilaterale samarbeidet med samarbeidslandene i Afrika, og til å følge opp fredsavtalen i Sudan gjennom økt overgangsbistand. Det legges også opp til økning av bistanden til Afrika over andre budsjettposter. Regjeringen vil øke andelen av den langsiktige bilaterale bistanden som går til Afrika til 65 prosent i 2010.

Mer til de fattigste
I 2006 vil det bli lagt enda større vekt på at norsk bistand skal gå til de fattigste landene, det vil si land som inngår i kategorien lavinntektsland (LIC), herunder minst utviklede land (MUL). Regjeringen vil øke andelen av den langsiktige bilaterale bistanden som går til lavinntektsland til 70 prosent i 2010.

300 millioner kroner mer til kampen mot hiv og aids
Aidsepidemien er et av de største hindre for utvikling, særlig i Afrika sør Sahara. Regjeringen foreslår en økning på omlag 300 millioner kroner i innsatsen mot hiv og aids. Det vil legges vekt på forebyggende arbeid så vel som omsorg og behandling. Den norske støtten til FN-organisasjoner og andre internasjonale organisasjoner til bekjempelse av hiv og aids økes med dette kraftig. Regjeringen vil også øke bidraget til utvikling av vaksiner og beskyttelsesmidler for kvinner, samt styrke afrikanske lands kapasitet på forskningsområdet.

Mer til land på vei ut av krise og konflikt
Det foreslås 240 millioner kroner mer til overgangsbistand i 2006. Totalt vil dermed 711,5 millioner kroner gå til denne typen bistand. Gjennom dette vil Norge kunne stille sterkere opp for land som er på vei ut av konflikt. I denne kritiske fasen av et lands utvikling opplever mange land at den internasjonale hjelpen svikter som følge av at oppmerksomheten vendes mot akutte kriser i andre deler av verden. 50 millioner kroner av økningen på bevilgningen for overgangsbistand settes av til FNs fredsbyggingsfond. For øvrig vil områder som DR Kongo og Sudan bli tilgodesett.

Utdanning: I mål med fordoblet bistand
Utdanning har avgjørende betydning for et lands økonomiske utvikling og evne til varig fattigdomsbekjempelse. Utdanning har vært et hovedinnsatsområde for regjeringen i utviklingssamarbeidet. Målet om å doble bistanden til utdanning fra 2002 til 2005 ligger an til å nås. Utdanningsbistanden har i perioden økt med cirka 1 milliard kroner, fra 890 millioner kroner i 2002. Støtte til utdanning vil fortsatt ha høy prioritet. For 2006 foreslår regjeringen å øke støtten til utdanningsprogrammer i Afrika og til utdanning for alle gjennom UNICEF og Verdensbanken med til sammen 130 millioner kroner.

Miljø og bærekraftig utvikling
Regjeringen ønsker å ytterligere forsterke den miljørettede innsatsen. I 2006 legges det opp til at omlag 1,6 milliarder kroner vil gå til miljørettet bistand. I 2004 var den miljørettede bistanden på vel 1,3 milliarder kroner. Engasjementet på vannområdet vil forsterkes, blant annet gjennom multilateral bistand til integrert vannressursforvaltning, samt økt tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold i utviklingslandene. Innsatsen for å fremme energieffektivitet og økt bruk av fornybare energikilder gis også prioritet. Samtidig økes innsatsen for å støtte utviklingslandenes bestrebelser på å møte klimautfordringene. Det legges videre vekt på å støtte tiltak som kan bidra til å nå målet om vesentlig reduksjon i tap av biologisk mangfold innen 2010. Norges støtte til multilaterale fond og programmer for fremme av miljø og bærekraftig utvikling vil øke. Regjeringen arbeider med en egen handlingsplan for den samlede miljøinnsatsen i norsk utviklingssamarbeid. Arbeidet vil ventelig bli sluttført innen utgangen av 2005.

Næringsutvikling og handel
Regjeringen vil øke bistanden til næringsutvikling og handel i 2006. Blant annet vil Regjeringen styrke innsatsen for å bygge opp gode institusjonelle rammebetingelser for økonomisk vekst og næringsutvikling, med særlig vekt på områder der Norge har etterspurt kompetanse. Innsatsen for utvikling av landbruket i Norges samarbeidsland vil øke med 70 millioner kroner til neste år. I tråd med Regjeringens handlingsplan for landbruk i utviklingspolitikken (2004) legges det vekt på bærekraftig utvikling av landbrukssektoren som en del av en bredere næringsøkonomisk satsing. Å styrke kvinners rettigheter og muligheter for deltakelse i landbruket, samt å sikre bruks- og eiendomsrettigheter for fattige til jord og vann, tillegges stor vekt. Kompetansebygging, produktivitetsutvikling, handel og eksport samt matvaresikkerhet inngår også som sentrale satsingsområder.

Økt samarbeid innen petroleumssektoren
Petroleumsforvaltning og godt styresett skal gjøres til et prioritert satsingsområde i norsk utviklingssamarbeid. Intensjonen er å bidra til at utviklingsland skal bli i bedre stand til å utnytte inntekter fra olje- og gassvirksomhet til å bedre levekårene for befolkningen. Satsingen innebærer en betydelig opptrapping av posten for faglig bistand knyttet til forvaltning av olje og gass gjennom en ekstrabevilgning på 50 millioner kroner i 2006. Arbeidet skal være basert på etterspørsel fra landene selv og rettes inn mot deres behov.

Mer til frivillige organisasjoner
For 2006 foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner med 37 millioner kroner. I samtlige budsjettframlegg fra denne Regjeringen har bevilgningene til de frivillige organisasjoner og andre aktører i det sivile samfunn økt. Tallene for 2004 viser at 3,25 milliarder kroner, eller 34 prosent, av norsk bilateral bistand kanaliseres via frivillige organisasjoner og andre aktører i det sivile samfunnet. Norge er dermed det OECD-landet som kanaliserer størst andel av sin bilaterale bistand via frivillige organisasjoner.