Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og bygge opp under visjonen om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. I forslaget til statsbudsjett for 2005 prioriteres kunnskap, verdiskaping og innovasjon.

– Norge har unike muligheter, men også noen store utfordringer. For at et høykostland som Norge skal være konkurransedyktig, må vi bygge mer kunnskap, utvikling og design inn i produkter og tjenester, sier nærings- og handelsminister Børge Brende.

Regjeringen foreslår å etablere nye såkornfond for å bidra til økt kommersialisering av forskningsresultater, en reell styrking av rammen til nyskapings­prosjekter under Innovasjon Norge, en intensivering av forenklingsarbeidet gjennom økt bruk av elektronisk innrapportering til det offentlige og en styrking av næringsrettet forskning.

– Samtidig som vi tilfører forskningen mer midler, må vi sørge for at disse midlene også bidrar til økt næringsutvikling. Vi må både skape kunnskap ut av kroner og kroner ut av kunnskap, sier Børge Brende.

500 millioner til nye landsdekkende såkornfond

Veien fra akademisk idé til kommersiell suksess bør bli enklere. Derfor vil Regjeringen opprette tre nye landsdekkende såkornfond i Oslo, Bergen og Trondheim og foreslår i statsbudsjettet 500 millioner kroner i ansvarlige lån og 125 millioner kroner i tapsfond. Dermed får hvert fond en kapital på 333 mill. kroner, basert på at staten og private går inn på 50/50-basis. Såkornfondene skal øke tilgangen på risikovillig kapital til innovative prosjekter, og en lokalisering til universitetsbyene vil gi god prosjekttilgang.

80 millioner mer til næringsrettet forskning

Forskning og utvikling er en viktig kilde til innovasjon, langsiktig vekst og opprettholdelse av velferdsnivået. Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen under Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde med over 80 millioner kroner. Av dette er 25 millioner kroner avsatt til å styrke norske forskningsinstitutters mulighet for deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og teknologi. De offentlige forskningsbevilgningene er betydelig styrket de siste årene. Det er imidlertid viktig å stimulere til at også næringslivet øker sin FoU-innsats. Sammen med SkatteFUNN-ordningen er de næringsrettede forskningsbevilgningene de viktigste virkemidlene for å utløse økt aktivitet fra næringslivet.

Mer til innovasjon

I statsbudsjettet foreslås den totale bevilgningen til Innovasjon Norge økt fra 890 til 926 millioner kroner. Foruten de nye landsdekkende såkornfondene skal midlene bl.a. gå til rådgivning og risikoavlastning for etablerere, oppfinnere og små og mellomstore bedrifter. Midlene skal også brukes til programmer og nettverksaktiviteter som kan øke næringslivets innovasjonsevne. Innovasjon Norges arbeid med profilering av Norge som reisemål skal styrkes med 13 millioner kroner.

Fokus på design

Et høykostland som Norge må øke konkurranseevnen gjennom å bygge mer kunnskap og design inn i sine produkter. Regjeringen mener at bruken av design i utvikling og markedsføring av norske produkter bør økes og har erklært 2005 som offisielt designår. Dette følges opp i statsbudsjettet med 4 millioner kroner ekstra til Norsk Designråd for å øke fokuset på design og på rådgivning til bedrifter som ønsker å satse.

30 millioner ekstra til forenkling

Enkle og brukervennlige offentlige tjenester bidrar til å fremme entreprenørskap og innovasjon bl.a. ved at bedriftene får frigitt mer tid til å skape verdier. Regjeringen foreslår å styrke Altinn – en felles elektronisk innrapporteringskanal til det offentlige – med 30 millioner kroner. Midlene skal brukes til å videreutvikle tjenesten, bl.a. gjennom innføring av elektronisk signatur. Dermed kan flere offentlige etater knytte seg til og et større antall innrapporteringer kan skje elektronisk og sikkert via Altinn. Gevinstene ved dette forenklingstiltaket vil være betydelige både for næringslivet og for det offentlige.

Bedre rammebetingelser for verftene

Norsk skipsbyggingsindustri konkurrerer internasjonalt. Skip som bygges ved norske verft blir stadig mer kompliserte og kostbare, og det er viktig at verftene klarer å skaffe til veie tilstrekkelig finansiering ved inngåelse av nye kontrakter. Derfor foreslår

Regjeringen å innføre en byggelånsgarantiordning for skipsbyggingsindustrien med virkning fra 1. januar 2005 og med en ramme på 2,5 milliarder kroner.

Følger opp Skipsfartsmeldingen

I Skipsfartsmeldingen varslet Regjeringen at satsene for tonnasjeavgiften skulle reduseres til europeisk nivå. Dette følges opp i budsjettet ved at satsene reduseres til et nivå som tilsvarer gjennomsnittet i Danmark, Nederland og Storbritannia.

Regjeringen foreslår også en rekke andre forbedringer av systemet. Samlet vil disse endringene bidra til å gjøre rederiskatteordningen mer konkurransedyktig og attraktiv. Regjeringen vil dessuten oppnevne et ekspertutvalg som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen.

For å sikre sysselsettingen av norske sjøfolk foreslår Regjeringen å videreføre gjeldende støtteordninger i 2005 med en bevilgning på 1 060 millioner kroner. Bevilgningen økes med 40 millioner kroner, som skal kompensere for at det særskilte skattefritaket på hyretillegg til sjøfolk faller bort.

Regjeringen varsler i statsbudsjettet at den vil gjennomgå gebyrene for skip registrert i NOR og NIS med sikte på at de skal gjenspeile Sjøfartsdirektoratets faktiske kostnader med kontrollen av de ulike typer skip.