- I statsbudsjettet for 2004 satser Regjeringen på tiltak som bedrer konkurranseevnen og styrker nyskapingen i næringslivet. For at næringslivet skal kunne ansette flere er det også viktig at budsjettet bidrar til lav lønnsvekst og fortsatt lav rente og kronekurs, sier nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen.

- Mer nyskaping er en hovedutfordring i næringspolitikken. Regjeringen fortsetter derfor satsingen på forskning og utvikling i 2004. Videreføringen av ordningen med skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling gir kunnskapsintensive bedrifter en skattestimulans på 1,5 mrd. kroner neste år, sier Ansgar Gabrielsen.

Nytt landsdekkende såkornfond

Regjeringen foreslår å opprette et landsdekkende såkornfond, som basert på tidligere erfaringer, kan representere 800 mill. kroner i kapital til Bedrifts-Norge. Målsettingen med fondet er å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial en blanding av tålmodig egenkapital, langsiktig lånefinansiering og relevant kompetanse. Det nye fondet foreslås basert på 50/50 finansiering fra henholdsvis staten og private eiere. Konkret foreslås det 400 mill. kroner i såkornkapital og 100 mill. kroner i tapsfond. Dette kommer i tillegg til de fire regionale såkornfondene det ble bevilget midler til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Helhetlig plan for innovasjon

En aktiv og målrettet innovasjonspolitikk som bl.a. inkluderer entreprenørskap og næringsrettet forskningspolitikk, er et nødvendig virkemiddel for å øke omstillingsevnen i norsk økonomi. Som et første skritt vil Regjeringen derfor legge fram en helhetlig innovasjonsplan senere i høst. Det overordnede målet for planen vil være å legge til rette for økt verdiskaping over hele landet. I statsbudsjettet foreslås det avsatt 10 mill. kroner for å følge opp innovasjonsplanen i 2004. Fra 2004 samordnes de næringsrettede virkemidlene under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere i et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap. De samlede bevilgningene til enhetene som inngår i det nye selskapet er på samme nivå som ved budsjettvedtaket i fjor høst.

Satsing på næringsrettet forskning og utvikling

De samlede forskningsbevilgningene øker med 1,1 mrd. kroner til 13,8 mrd. kroner. Den næringsrettede delen av Norges Forskningsråds budsjett øker med ca. 83 mill. kroner. I tillegg kommer økt avkastning fra fondet for nyskaping og forskning. Det settes av 10 mill. kroner til bygging av nytt marinlaboratorium i Ny-Ålesund.

Redusert skjemavelde

Regjeringen fortsetter arbeidet for å redusere skjemaveldet for næringslivet gjennom å styrke arbeidet med elektronisk innrapportering. Målsettingen er at AltInn skal bli den elektroniske kanalen for alle som innhenter informasjon fra næringslivet. Allerede i november 2003 vil bedrifter kunne innrapportere elektronisk til Skatteetaten, Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. I budsjettet for 2004 settes det i alt av 56,8 mill. kroner for å følge opp dette arbeidet, der 23,4 mill. kroner er avsatt til permanent forvaltning og videreutvikling av AltInn-løsningen.

Reduserte gebyrer i Brønnøysundregistrene

Regjeringen foreslår å redusere gebyrene i Brønnøysundregistrene med 30 mill. kroner. På grunn av endringer i kunngjøringsreglene er kostnadene ved Brønnøysundregistrene redusert med vel 30 mill. kroner. Innsparingen vil bli brukt til å redusere gebyrene for førstegangsregistrering av foretak i Foretaksregisteret med om lag 10 pst. I tillegg tas det sikte på å fjerne gebyret for sletting av foretak.

Bredbånd, vei og jernbane

Regjeringen tar grep for økt utbredelse av elektronisk infrastruktur. I stortingsmeldingen om Breiband for kunnskap og vekst vises det til prognoser om at opptil 90% av befolkningen vil kunne ha et bredbåndstilbud innen 2005. Et av forslagene i meldingen er å styrke bredbåndsutviklingen i distriktene gjennom HØYKOM-ordningen. I statsbudsjettet for 2004 foreslår Regjeringen å utvide satsingen på HØYKOM, som dermed utgjør over 90 mill. kroner (inkl Høykom skole). For det nye programmet HØYKOM distrikt foreslås det avsatt 30 mill kroner.

Statsbudsjettet øker også satsingen på annen infrastruktur. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift, vedlikehold og utbygging av nye veger med om lag 600 mill. kroner. Konkurranseutsetting av statens egen veiproduksjon, gjennom utskilling av Mesta AS, bidrar i tillegg til å få mer vei for pengene. Samtidig øker bevilgningene til jernbaneformål med ca. 400 mill. kroner. Det foreslås også å sette i gang en rekke nye anleggsprosjekter på riksvegnettet. Dette vil bidra til bedre fungerende arbeidsmarkeder i byene og til å redusere avstandsulempene for bedrifter i distriktene.

Et bedre skatte- og avgiftssystem

Regjeringen fortsetter arbeidet med å redusere skatte- og avgiftsnivået og forbedre skatte- og avgiftssystemet for næringslivet. Bl.a. sikres industrien fortsatt fritak for el-avgift. De samlede skatte- og avgiftslettelsene under Samarbeidsregjeringen er nå på knapt 20 mrd. kroner. (Se egen pressemelding om skatte- og avgiftsopplegget)

Mer fleksible regler for midlertidige ansettelser

Regjeringen foreslår å myke opp regelverket for midlertidige ansettelser. Forslaget gir næringslivet økt fleksibilitet og betyr at det blir lettere for norske bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper. Forslaget innebærer at det åpnes for en generell adgang til midlertidig ansettelse for til sammen 12 måneder over en periode på 3 år for en og samme arbeidstaker. Forslaget er spesielt viktig for bedrifter som i dag er nødt til å bruke permitteringsordningen. Regjeringen foreslår samtidig å øke perioden for arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra 3 til 30 dager. I tillegg blir de midlertidige unntakene som har gitt forlenget permitteringsperiode for enkelte næringer opphevet fra 1. januar.

750 millioner til støtte for sjøfolk

Regjeringen foreslår å bevilge 750 mill. kroner til ulike støtteordninger for norske sjøfolk. Dette er den største bevilgningen til dette formålet noensinne, og om lag det dobbelte av nivået i perioden 1994-2002. Regjeringen står fast på budsjettavtalen med Fremskrittspartiet (bl.a. inkludert nettolønn for fergerederier). Innenfor rammen av en ansvarlig budsjettpolitikk foreslås en refusjonssats for offshorefartøyer og bøyelastere på 19 pst.

Hovedmålsettingen med de ulike nettolønns- og refusjonsordningene for sjøfolk er å ivareta virksomhet og sikre rekruttering av norske sjøfolk i norsk skipsfart, og på den måten også bidra til å sikre norsk maritim kompetanse. Regjeringen omtaler derfor også andre modeller, som i større grad vektlegger maritim kompetanse. Dersom alle sjøfolk innen de ulike ordningene skulle ha samme sats ville denne være 19 pst. Dersom det etableres en ordning som kun omfatter dagens refusjonsberettigede offiserer og opplæringsstillinger (kadetter og junioroffiserer), vil 750 mill. kroner gi en refusjon på ca 31pst.

Statkraft

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å avvente vurderingen av å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i ny egenkapital, med sikte på fremlegg for Stortinget i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett 2004.