Det betyr at matproduksjonsavgiftene i Regjeringens budsjettforslag kan kuttes med 10 prosent, kjøttkontrollgebyret med syv prosent og drikkevannsgebyret kan reduseres med 20 prosent. Andre gebyrer legges om.

- Ved opprettelsen av Mattilsynet lovet vi en betydelig effektivisering og at dette skulle komme industrien og brukerne til gode. Nå ser vi resultater av reformen. Allerede etter ett år er rasjonaliseringsgevinsten rundt fem prosent og dette gir direkte utslag på avgiftene. Kostnadene og avgiftene skal ytterligere ned i årene som kommer, og det med et tilsyn som skal bli enda bedre, sier landbruks- og matminister Lars Sponheim (V).

Han understreker Mattilsynets rolle i den fremtidige matpolitikken som den viktigste offentlige aktøren i arbeidet med trygg mat.

Stramt budsjett
Landbruks- og matdepartementet legger frem et stramt budsjett på 13,7 milliarder kroner, og i forhold til saldert budsjett 2004 er det en nedgang på 2,2 prosent. De aller fleste tiltakene blir gjennomført innenfor en redusert eller uendret budsjettramme.

I departementets budsjettforslag ligger det inne en økning i miljøavgiften på plantevernmidler på 25 prosent. En del av erstatningene overføres til alminnelig forsikring der statens naturskadeordning trer inn i særlige katastrofesituasjoner.

Pluss for næringsutvikling
Lokale og regional myndigheter får etter departementets forslag enda større myndighet. Fylkesmannen skal forvalte bygdeutviklingsmidlene på 241 millioner kroner og i samarbeide med regionale aktører etablere egne strategier for næringsutvikling. For å bidra til effektivisering og omstilling i melkenæringen er det etablert et eget melk- og storfeprogram på 85 millioner kroner.

Gjennom Landbrukets utviklingsfond (LUF) legges det opp til en satsing på bioenergi på 23 millioner kroner. Det settes av fem millioner kroner til et eget utviklingsprosjekt for flytende drivstoff med basis i råstoff fra landbruket. Prosjekter i innlandsregionen på Østlandet skal prioriteres.

Forskning og utvikling
Landbruks- og matdepartementet vil bruke 304 millioner kroner på forskning og utvikling, og i forhold til årets salderte budsjett er dette en nedgang på 4,7 millioner kroner. Departementet vil øke den næringsfinansierte forskningen innen produksjon og foredling av landbruksprodukt med 17 millioner kroner og dette foreslås finansiert gjennom økt forskningsavgift på landbruksprodukt og skogsvirke.

Departementet vil prioritere forskningssamarbeidet med Nord-Amerika innen landbruks- og matområdet og har satt av 3,5 millioner kroner. Det foreslås også 3,5 millioner kroner for å styrke EUs rammeprogram.

Regjeringen tar sikte på å etablere Bioforsk AS fra 01.07.2005 der de jordbruks- og miljøfaglige kunnskapsinstitusjonene Planteforsk, NORSØK og Jordforsk blir samordnet. Eierskap og drift av de eiendommene som staten i dag eier og som Planteforsk forvalter skal organiseres innenfor statsforvaltningen

Reintallet ned
Balansen mellom antall rein og ressursgrunnlaget i Finnmark skal bedres. For å få tilstrekkelig mange reineiere med på en frivillig avvikling og reduksjon i reintallet, er det satt av 9 millioner kroner til en bonusordning som skal supplere de allerede eksisterende virkemidlene over reindriftsavtalen.

”Nytt” departement
Etter 100 år skifter departementet navn og dette er den første budsjettproposisjon for det ”nye” Landbruks- og matdepartementet.

- Matpolitikken kommer til å stå helt sentralt i årene som kommer, med vekt på hovedområdene mattrygghet, livskvalitet, matproduksjon og næringsutvikling. Navneskiftet til Landbruks- og matdepartementet synliggjør at Regjeringen vil se matpolitikken i en større helhet, sier Landbruks- og matminister Lars Sponheim.