79 milliarder på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet
Pressemelding | Dato: 03.10.2002 | Sist oppdatert: 23.10.2006
Pressemelding
Nr.: 86/2002
Dato: 03.10.2002
79 milliarder på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett
Regjeringen foreslår en bevilgning på 79,2 milliarder kroner over departementets budsjett, 16 prosent mindre enn i 2002. Det skyldes en engangsbevilgning til fylkeskommunene i 2002 på 18,7 milliarder knyttet til sykehusreformen.
Realvekst i kommunesektoren
Regjeringen foreslår en realvekst i
kommunesektorens inntekter i 2003 på i alt 2,6 milliarder kroner.
Veksten tilsvarer vel 1^1 prosent, noe i overkant av det som ble
varslet i Kommuneproposisjonen i mai. - Det er lagt opp til et
stramt budsjett til neste år, men jeg håper at dette vil inspirere
kommunene til fortsatt forenkling, modernisering og samarbeid på
tvers av tilvante grenser. I tillegg til fortsatt realvekst vil
Regjeringens viktigste bidrag være større handlefrihet lokalt, sier
kommunalminister Erna Solberg.
500 millioner kroner av veksten kommer som frie inntekter, fordelt med 300 millioner til kommunene og 200 millioner til fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter blir noe lavere enn varslet i Kommuneproposisjonen. Dette skyldes at Stortinget har pålagt økt øremerking av inntektene, i første rekke knyttet til barnehagesatsingen. De viktigste øremerkede satsingene er barnehager, sykehjemsplasser og omsorgsboliger innen eldreomsorgen og oppfølging av handlingsplanen innen psykiatrien.
Kommunesektoren vil i 2003 få en økning i pensjonspremien for lærere på knapt 1,7 milliarder kroner. Dette dekkes av staten ved en økning av rammetilskuddet. Beløpet kommer i tillegg til den varslede inntektsveksten.
Bolig: Økt satsing på unge og barnefamilier
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til bolig, bomiljø
og bygningssaker på 19,2 milliarder i 2003. Dette er en økning på
12,2 prosent.
Regjeringen foreslår å styrke bostøtteordningen ved å oppheve kravet om at boligen må være husbankfinansiert. Om lag 5000 nye barnefamilier vil dermed kunne søke om bostøtte. For å ta høyde for de økte boutgiftene og inntektsendringene vil satsene i bostøtteordningen justeres.
Regjeringen foreslår å forlenge løpetida på husbanklån frå 30 til 50 år for utleieboliger for unge og vanskeligstilte.– Dermed blir husleien lavere for slike boliger, sier Solberg.
Regjeringen foreslår å øke Husbankens låneramme frå 13 til 14 milliarder kroner.
– Unge og vanskeligstilte, samt barnehager skal prioriteres innenfor lånerammen, sier Erna Solberg.
Fra 1. januar innføres Startlånet, som er en ny låneordning for finansiering av boliger for unge i etableringsfasen og vanskeligstilte. Ordningen er ment å være et samarbeid mellom Husbanken, private banker og kommune, som skal administrere ordningen.
Enslige mindreårige asylsøkere prioriteres
Regjeringen foreslår en bevilgning på 4,7 milliarder
kroner på innvandringsfeltet. Dette er en økning på 5,3 prosent i
forhold til 2002. De største utgiftspostene innenfor dette feltet
er knyttet til integreringstilskuddet som utbetales til kommuner
ved bosetting av flyktninger; 2,9 milliarder, og til drift av
mottak for asylsøkere; 1,1 milliard. Prognosen for antall
asylsøkere i 2003 er 16 000.
Det foreslås 9,5 millioner kroner for å følge opp handlingsplanen ”Tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn”. Den største satsingen er rettet mot enslige mindreårige asylsøkere.
Regjeringen vil innen utgangen av 2002 fremme forslag om en lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. For å motivere kommunene til å ta i bruk ordningen før loven trer i kraft, foreslår Regjeringen at tilskuddsordningen ”Kommunale innvandrertiltak” økes med 30 millioner kroner.
Regjeringen foreslår 18 millioner mer for å utvikle og kvalitetssikre tolketjenestene.
Nasjonale minoriteter
Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,8 millioner kroner
til nasjonale minoriteter i 2003. Dette er en økning på 3,9 prosent
i forhold til 2002.
Samiske formål
Regjeringen foreslår en bevilgning på 512,8
millioner kroner (fra flere departementer) til samiske formål i
2003, en økning på 6,7 prosent. Bevilgningen til Sametinget øker
med 8 prosent. Denne økningen omfatter i hovedsak en ytterligere
styrking av bevilgningen til særlige utgifter i forbindelse med
tospråklighet.
Regjeringen viderefører årets
satsing på samisk språk og informasjon om samiske forhold, og
foreslår at det neste år bevilges 2,5 millioner kroner til dette.
- Aktiv og utvidet bruk av samisk språk er et svært
viktig element i utviklingen av samisk kultur og samfunnsliv, sier
Erna Solberg.
Regjeringen foreslår at bevilgningen til Kompetansesenteret for urfolks rettigheter økes til 3,1 millioner kroner.
Regionalpolitikken: Enklere for kommuner og
næringsliv
Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 milliarder kroner til
regional- og distriktspolitiske formål i 2003, en økning på 100
millioner kroner, eller 7,1 prosent i forhold til i år.
Fylkeskommunene vil disponere en ramme på 1 166,5 millioner kroner. Dette er en oppfølging av Regjeringens desentralisering av beslutningsmyndighet i lokal og regional distriktsutbygging. Beslutningsmyndighet flyttes fra departement og ut til fylkeskommunene. De får nå muligheten til å styrke sin rolle som regional utviklingsaktør. I rammen til fylkeskommunene er det lagt inn 50 millioner kroner for å romme en satsing på kommunale næringsfond.
Regjeringen vil sette ned en distriktskommisjon. Den skal arbeide i to år.