St.prp. 1 – Forslag til budsjett for justissektoren

St.prp. 1 – Forslag til budsjett for Svalbard

Pressemelding

Nr.: 88 - 2002
Dato: 3.10.2002

Kortere soningskøer er god kriminalpolitikk

Arbeidet for å redusere soningskøene har førsteprioritet i regjeringens forslag til budsjett for justissektoren. Kriminalomsorgen får en budsjettvekst på 9,3 prosent, mens justisbudsjettet som helhet har en vekst på 6,4 prosent, ifølge forslaget.

Det er en hovedoppgave i justispolitikken å korte ned tiden fra etterforskning via rettssak til straffegjennomføring. Politi og påtalemyndighet har økt effektiviteten og dette har forplantet seg til domstolene og fengslene som er blitt flaskehalser i straffesakskjeden.

- Budsjettet er preget av stramhet, men med prioriteringer som skal få rettskjeden til å fungere best mulig, sier justisminister Odd Einar Dørum.

- Vi prioriterer kriminalomsorgen og domstolene, samtidig opprettholder vi høy innsats i politiet. Budsjettforslaget gir rom for dette og rom for å korte ned soningskøen.

- Budsjettforslaget gir rom for å redusere etterslepet av saker for domstolene. Dette sammen med å korte ned soningskøen, er god kriminalitetsbekjempelse. I tillegg er det viktig å styrke innholdet i soningen for å redusere tilbakefall når de innsatte kommer ut i samfunnet, sier justisministeren.

Kapasiteten i fengslene økes. Anstaltene ca 170 nye soningsplasser i løpet av høsten 2002 og 2003. Tallet inkluderer frigjøring av 40 arrestplasser i Oslo fengsel.

Samtidig legges det vekt på at innholdet i soningen gjør de innsatte bedre skikket til å møte samfunnet etter løslatelse. Aktuelle tiltak i dette budsjettet er:

· Ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff innføres i seks nye fylker og er fra neste år landsdekkende.

· Regjeringen legger også opp til å overføre flere innsatte med rusproblemer til soning i institusjon.

· Sinnemesteringsprogram for voldsdømte menn.

Bevilgningene til samfunnssikkerhet og beredskap er styrket med store ekstraordinære bevilgninger siden 11. september 2001. Det høye aktivitetsnivået føres videre i budsjettet for 2003.

Nøkkeltall Justis- og politidepartementet

Kriminalomsorg

Antallet fengselsplasser skal økes. Inneværende år etableres det 11 nye plasser i Trondheim fengsel og ca. 40 plasser ved nye Kongsvinger fengsel gjennom overtakelsen av Vardåsen leir. Neste år utvides kapasiteten ved nye Kongsvinger fengsel til om lag 110 plasser (inkludert avdelingen i gamle Kongsvinger fengsel og dublering). Tromsø fengsel vil også øke kapasiteten med 20 nye plasser. I tillegg vil videreføring av en frivillig ordning med flere domfelte på cellene gi økt kapasitet.

Foruten en styrking av kriminalomsorgens budsjett på 59,4 mill. kr, foreslås det å bevilge 28 mill. kr over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettposter til planlegging av 90 nye varetektsplasser i Bergen og nytt fengsel i Halden med 251 nye plasser. For begge disse byggesakene legges det opp til prosjektering og deretter åpen anbudsrunde, før Justisdepartementet legger opp en endelig fremdriftsplan.

I flere anstalter er det potensiale for å omgjøre ulike spesiallokaler til ordinære celleplasser. Dette må skje ved omdisponeringer av tildelte midler. Det vurderes om en sykeavdeling i Skien fengsel kan omdisponeres til 6 ordinære celleplasser. Videre vil Ålesund fengsel kunne gjenåpne 3 celleplasser etter en omfattende restaurering av en tidligere kvinneavdeling.

Soningskøen

30. juni var soningskøen på 2 681 dommer. Dette er mer enn en fordobling siden 1999, og tilsvarer full drift av et fengsel med 467 plasser i ett år. De fleste dommene i soningskøen er dommer under 60 dager.

Landsdekkende promilleprogram

Ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff gjøres nå landsdekkende. Ordningen innføres dermed i Oslo, Akershus, Oppland, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark. Dette innebærer en styrking av budsjettet på 7,5 mill. kr.

Mange domfelte har et rusmiddelmisbruk som kan knyttes direkte til den straffbare handlingen. Det er derfor viktig med tiltak som kan hjelpe domfelte til å få kontroll med sitt rusmiddelmisbruk. På denne bakgrunn legger regjeringen opp til å øke antall overføringer til institusjon, såkalt § 12-soning. Kriminalomsorgen styrkes med 5 mill. kr til dette. Det er satt av 1,5 mill. kr til et sinnemesteringsprogram for voldsdømte menn.

Domstolene

Regjeringens budsjettforslag innebærer en styrking av domstolenes budsjett med 56,1 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2002. Driftsbudsjettet er styrket med 25 mill. kr for å øke saksavviklingskapasiteten og for å dekke økte utgifter knyttet til reformarbeidet i domstolene. 27,1 mill. kr er engangsutgifter og økte utgifter til husleie og drift i forbindelse med nytt tinghus i Tromsø. Bevilgningen er økt med 4 mill. kr i forbindelse med det påbegynte arbeidet med å redusere antall førsteinstansdomstoler fra 92 til 66. Det er i tillegg lagt inn midler på Justisdepartementets eget budsjett for å påbegynne arbeidet med å overføre tinglysingen fra domstolene til Statens kartverk.

Politi og påtalemyndighet

I 2001 var det en nedgang i anmeldte kriminalsaker på to prosent (til 444.395 lovbrudd). Vinningskriminaliteten (bl.a. grove tyverier) og grovere former for vold har gått noe ned, mens det er en økning i anmeldte narkotikasaker. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent har steget med 5 prosentenheter i løpet av fem år og er nå 33 prosent. Politiet behandlet i fjor en anmeldelse på i gjennomsnitt 168 dager fra den ble levert og til politiet tok beslutning om å reise straffesak. For fem år siden var gjennomsnittstiden 202 dager.

Politibudsjettet er styrket slik at etaten kan tilby de 100 nyutdannede politihøgskolestudenter fra årets kull arbeid i etaten. Budsjettet er også økt for å dekke politiets merutgifter på asyl- og utlendingsfeltet.

Politiet har inneværende år fått en del ekstraordinære midler som en følge av politireformen. 92 millioner har bl.a. gått til engangsinvesteringer i bl.a. nye vaktsentraler.
Påslagene politiet ellers har fått ved ekstrabevilgninger gjennom året, føres videre i neste års budsjett.

Det er bevilget særskilt 4 mill. kr til Oslo politidistrikt som ledd i regjeringens samlede satsing på bekjempelse av rusmisbruk. Driftsbudsjettet til politiets sikkerhetstjeneste (PST) er økt bl.a. for å dekke utgiftene til noen nye stillinger.

Det er omfordelt et mindre beløp fra politibudsjettet til andre formål i justissektoren som et bidrag til å få bedre flyt i straffesakskjeden.

Politihelikopter fra 1. september

Oslo får fra neste år ansvaret for å etablere en helikoptertjeneste for politiet. Helikoptertjenesten har budsjettmidler fra 1. september 2003. På årsbasis er kostnaden 12 mill. kr.

Redning og beredskap

Redningstjenesten er et samvirke mellom en rekke offentlige etater og frivillige organisasjoner. De frivillige yter et meget viktig bidrag og regjeringen foreslår å øke tilskuddet til frivillige organisasjoner som deltar i redningstjenesten med 0,5 mill. kr.

Redningshelikopterne er en hjørnestein i redningstjenesten. Justisdepartementet overtar budsjettansvaret for den statlige redningshelikoptertjenesten fra og med 2004. Basemønsteret for 330-skvadronen, inklusive basen på Banak, opprettholdes. Det arbeides med etablering av en sivil base i Florø.

Mobilt nødnett

Regjeringen foreslår 38,6 mill. kr til videre arbeid med et felles mobilt radionett for nødetatene basert på TETRA-standard. TETRA er en leverandøruavhengig internasjonal standard for digitalt gruppeorientert radiosamband og er spesielt utviklet for offentlige nød- og beredskapstjenester. Bevilgningen innebærer en økning på 8,2 mill. kr, noe som skal sikre at pilotprosjektet i Trondheimsområdet videreføres ut 1. halvår 2003. Erfaringene fra pilotprosjektet er viktige for utformingen av anbudsmateriale og videre risikohåndtering i prosjektet.

Samfunnets sikkerhet

Direktoratet for sivilt beredskap og Sivilforsvaret er betydelig styrket etter 11. september 2001 og aktivitetene for å ta vare på samfunnets sikkerhet og beredskap fortsetter i 2003.

Rettshjelp og sivile saker

Fri rettshjelp

Regjeringen foreslår å heve inntektsgrensen for å få fri rettshjelp til 230 000 kroner og å oppheve egenandelen fra 1. september 2003. Kostnadene til dette er anslått til 28 mill. kr i 2003, med helårsvirkning på ca 87 mill. kr fra 2004.

Færre timer rettsråd til asylsøkere

Budsjettforslaget legger til grunn at antall timer fritt rettsråd til asylsøkere skal reduseres fra fem ganger til tre ganger salærsatsen i førsteinstansbehandlingen. Tiltaket krever en endring i den såkalte stykkprisforskriften. Innsparingen på budsjettet beregnes til 29 millioner kr.

Regjeringen foreslår å opprette en ordning der frivillige organisasjoner gir informasjon til asylsøkere om asylsaksbehandlingen. Det er lagt inn 5,2 millioner kroner på Kommunal og regionaldepartementets budsjett til dette.

Rettsgebyret øker

Grunnsatsen for rettsgebyr foreslås økt fra 670 til 700 kr. Dette får virkning på kostnaden for en rekke tjenester i rettsvesenet, for eksempel tinglysing, tvangsforretninger, skifte, passutstedelse, våpentillatelser mv. Passgebyret foreslås endret til 1 rettsgebyr for voksne, mens passutstedelse til barn fortsatt skal koste ^1 rettsgebyr.

Straffesaker – gjenopptakelse

Justisdepartementet vil opprette gjenopptakelseskommisjonen i straffesaker fra 1. september 2003. I dag avgjøres spørsmålet om gjenopptakelse av domstolen som avsa dommen.

Kommisjonens arbeid skal sikre følgende hovedhensyn: En mest mulig tillitvekkende behandling av begjæringer om gjenopptakelser av straffesaker. Avdekke urett som kan ha blitt begått. Fatte innholdsmessig korrekte avgjørelser.
Kommisjonen skal ledes av en jurist.

Anders Jahres dødsbo

Boet inngikk høsten 2001 delforlik med noen av partene i saken. Staten fikk i den forbindelse tilbakebetalt alle sine utgifter forbundet med saken siden 1994. Samtidig fikk boet midler til å videreføre bobehandlingen med boets egne midler. Det foreslås derfor ingen bevilgning til Anders Jahres dødsbo over statsbudsjettet for 2003.

Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig

Ordningen med erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig avsluttes i 2002. Dersom vedkommende var død, er ektefelle og barn berettiget til å tre inn i avdødes krav etter vanlige arverettsregler. Søknadsfristen var 1. juli 2002. Justisdepartementet mottok i alt 679 søknader. Om lag 20 søknader ble avslått. Til sammen ble det i 2001 og 2002 utbetalt over 43 mill. kr i erstatninger.

St.prp. 1 – Forslag til budsjett for justissektoren

St.prp. 1 – Forslag til budsjett for Svalbard

Mer om statsbudsjettet: Spørsmål og svar, geografisk oversikt, oversikt over fagproposisjoner og lenker til andre departementer