Historisk arkiv

Finansminister Per-Kristian Foss: - Et budsjett for fortsatt velferd, vekst og verdiskaping

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Pressemelding nr.: 70/2005

- Fremtidsutsiktene for norsk økonomi er bedre enn på svært mange år. En ansvarlig budsjettpolitikk har lagt til rette for en lav rente og dempet presset mot den norske kronen. Norske bedrifter er optimistiske og investeringene er høye. Vi ser at flere kommer i jobb, og ledigheten går ned. En ny regjering vil komme til dekket bord, sier finansminister Per-Kristian Foss. (14.10.05)

Pressemelding

Nr.: 70/2005
Dato: 14.10.2005
Kontaktperson: Runar Malkenes, telefon 22 24 41 31 / mobil 95 21 42 83, Frank Vatne telefon 22 24 41 31/ mobil 91 33 57 02

Finansminister Per-Kristian Foss:

- Et budsjett for fortsatt velferd, vekst og verdiskaping

- Fremtidsutsiktene for norsk økonomi er bedre enn på svært mange år. En ansvarlig budsjettpolitikk har lagt til rette for en lav rente og dempet presset mot den norske kronen. Norske bedrifter er optimistiske og investeringene er høye. Vi ser at flere kommer i jobb, og ledigheten går ned. En ny regjering vil komme til dekket bord, sier finansminister Per-Kristian Foss.

Den økonomiske politikken
- Regjeringens politikk i fireårsperioden har gitt gode resultater. Lønnsveksten har de siste fire årene beveget seg ned mot nivået hos våre handelspartnere. Husholdningenes reallønnsvekst har imidlertid vært god som følge av lav vekst i konsumprisene. Sammen med et konjunkturoppsving i internasjonal økonomi, har utviklingen i lønnskostnadene og kronekursen bidratt til oppgang i eksporten, sier Per-Kristian Foss.

- Optimismen i næringslivet bekreftes av at det har blitt etablert over 55 000 nye foretak. Høyere lønnsomhet og god etterspørselsvekst har samtidig bidratt til at fastlandsinvesteringene har tatt seg opp. Bedriftsinvesteringene var i fjor om lag 6 milliarder kroner høyere enn i 2001. Sysselsettingen har økt med 17 000 personer det siste året. Når veksten ikke har vært enda sterkere, skyldes det blant annet at vi har klart å få ned sykefraværet. Nedgangen i sykefraværet svarer til rundt 40 000 årsverk, sier Per-Kristian Foss.

I fjor økte brutto nasjonalproduktet, BNP, for Fastlands-Norge med 3,5 prosent, og vi venter tilsvarende høy vekst i år.

Budsjettforslaget innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2006 på 65,9 milliarder kroner. Merbruken av oljeinntekter ut over forventet realavkastning av Petroleumsfondet reduseres fra over 22 milliard kroner i år til vel 12 milliarder kroner neste år. Budsjettet for 2006 virker nøytralt på den økonomiske aktiviteten.

- Regjeringen legger stor vekt på at budsjettpolitikken skal støtte opp under den positive utviklingen vi nå ser i norsk økonomi. Aktiviteten i fastlandsøkonomien er høy, og vekstanslagene er oppjustert sammenliknet med i Revidert nasjonalbudsjett. For å bidra til en stabil og bærekraftig utvikling i produksjon og sysselsetting er det viktig at budsjettet i denne situasjonen ikke bidrar til overoppheting. Regjeringen foreslår derfor at budsjettet for neste år rettes inn mot samme bruk av petroleumsinntekter som i år, målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Handlingsregelen og gjennomføringen av finanspolitikken de siste årene har bidratt til at norsk økonomi nå nyter tillit, og at den norske kronen ikke blir gjenstand for stadige spekulasjoner i internasjonale valutamarkeder, påpeker Foss.

- Høye oljeinntekter og en ansvarlig finanspolitikk har bidratt til en kraftig vekst i kapitalen i Statens petroleumsfond. Petroleumsfondet dekker likevel bare om lag en tredel av statens framtidige pensjonsforpliktelser i folketrygden. En pensjonsreform er derfor avgjørende for den langsiktige bærekraften i pensjonssystemet. Regjeringen foreslår å opprette Statens pensjonsfond for å synliggjøre behovet for sparing til pensjoner og underbygge langsiktige hensyn i budsjettpolitikken.

Regjeringens prioriteringer
- Regjeringen vil at skolen skal gi alle elever, uansett bakgrunn, grunnleggende ferdigheter for å klare seg i samfunnet. Det er målet med Kunnskapsløftet som innføres i alle grunnskoler og i videregående opplæring fra høsten 2006. Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til Kunnskapsløftet på i overkant av 700 millioner kroner fra 2005 til 2006. Totalt foreslår Regjeringen å bevilge om lag 1,6 milliarder kroner til reformen i 2006. Av dette skal 600 millioner kroner benyttes til kompetanseutvikling i sektoren, sier finansminister Per-Kristian Foss.

Blant samfunnets viktigste investeringer i fremtidig velferd er satsing på forskning og utvikling. Den totale bevilgningen til forskning og utvikling over statsbudsjettet for 2006 blir om lag 15,4 milliarder kroner. Regjeringen forslår i 2006 budsjettet en nominell økning i forskningsbevilgningene på 1,4 milliarder kroner, mens Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 39 milliarder kroner, til 75 milliarder kroner. Dette fondet var på 10 milliarder kroner da Samarbeidsregjeringen tiltrådte.

Regjeringen foreslår at det bevilges 18,5 milliarder kroner til offisiell utviklingshjelp (ODA) i 2006. Dette innebærer en økning på knapt 1,9 milliarder kroner fra 2005. Bistandsbudsjettets andel av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) øker dermed til 0,96 prosent i 2006. Den nominelle veksten fra 2001 til 2006 er om lag 6,2 milliarder kroner.

Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 2,9 milliarder kroner i 2006. To tredeler av veksten kommer i form av frie inntekter. Realveksten i øremerkede overføringer til kommunesektoren er om lag 800 millioner kroner. De viktigste satsingsområdene med øremerket finansiering er barnehagesektoren og opptrappingsplanen for psykisk helse.

Regjeringen fortsetter satsingen på psykiatri i 2006. Samlet avsettes det 5,2 milliarder kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2006. Det innebærer en økning til drift på nesten 800 millioner kroner i 2006-budsjettet. Videre foreslås det 760 millioner kroner til investeringer som en del av psykiatriplanen. Dette er en videreføring av nivået i 2005-budsjettet. Med Regjeringens opptrapping av bevilgningene til dette formålet, er psykiatriplanen i rute.

Skattereformen på plass
- Med Regjeringens budsjettforslag er hovedelementene i skattereformen på plass. Regjeringen foreslår nye netto skatte- og avgiftslettelser for neste år på 6,7 milliarder kroner påløpt og 2,8 milliarder kroner bokført, inkludert den vedtatte innføringen av skatt på høye utbytter og de nye reglene for personlig næringsdrivende. Skattereformen vil gi et bedre og mer rettferdig skattesystem. Reformen er også nødvendig for å sikre at norske regler er i samsvar med våre EØS-forpliktelser.

- Det er vedtatt at delingsmodellen skal avvikles og skjermingsmetoden innføres fra 2006. Den marginale skattesatsen på utdeling til eierne blir drøyt 48 prosent. Med Regjeringens forslag til reduserte toppskattesatser og fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften, vil de høyeste marginalskattene på lønn og aksjeinntekter bli om lag de samme. Dette er avgjørende for å unngå skattetilpasninger, påpeker Per-Kristian Foss.

For at den samlede beskatningen av kapital i Norge ikke skal bli for høy i forhold til andre land, må formuesskatten trappes ned og avvikles i løpet av noen år. Regjeringen reduserer formuesskatten med vel 1,9 milliarder kroner, både ved at satsen reduseres og at bunnfradraget økes.

- Vi reduserer toppskattesatsene – i trinn 1 fra 12 til 7 prosent – og hever innslagspunktet i trinn 1 til 400 000 kroner. I trinn 2 setter vi ned toppskattesatsen fra 15,5 prosent til 12 prosent. I 2006 vil det være om lag 290 000 færre skattytere som betaler toppskatt enn i 2001. Vi foreslår også å øke minstefradraget for lønnsinntekter. Fradragssatsen økes fra 31 til 33,5 prosent og den øvre grensen økes fra 57 400 til 63 700 kroner, sier Foss

- Lavere toppskatt og økt minstefradrag gir skattelettelser på om lag 8 milliarder kroner og sikrer at de aller fleste får lavere skatt på arbeid. Samlet får i underkant av 1 million personer redusert marginalskatt med Regjeringens forslag. Det gjør det mer lønnsomt å jobbe.

For å forbedre skattesystemet og finansiere skattereformen foreslår Regjeringen at skattegrunnlaget utvides, noe som gir en samlet innstramming på om lag 1,3 milliard kroner. Vi endrer blant annet skattereglene for arbeidsgivers dekning av telefon og innfører en beløpsgrense i hjemme-PC-ordningen. Dette gir økt likebehandling i skattesystemet og må ses i sammenheng med lettelsene i toppskatten og økningen i minstefradraget.

Regjeringen foreslår videre å doble fribeløpet i arveavgiften til 500 000 kroner og å øke innslagspunktet for høyeste arveavgiftssats fra 550 000 kroner til 1,1 million kroner.

Regjeringen foreslår også å øke avskrivingssatsen på maskiner, personbiler og inventar fra 20 til 25 prosent. Det vil gi redusert skatt for bedrifter fordi investeringer kan nedskrives raskere.

Regjeringen foreslår videre enkelte endringer i merverdiavgiften, blant annet å øke satsen på matvarer fra 11 til 13 prosent og øke den laveste satsen fra 7 til 8 prosent.

Regjeringen innførte fra 2002 et eget fradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Grensen for fradraget ble økt fra 6 000 kroner til 12 000 kroner i år. For neste år foreslår vi å øke grensen ytterligere til 15 000 kroner. Vi foreslår samtidig at gaver til politiske partier innlemmes i ordningen, i tråd med tilrådningen fra utvalget for partifinansiering.

Avgiften på sjokolade- og sukkervarer foreslås avviklet fra og med 1. desember 2006.