Statsbudsjettets hovedtall og nøkkeltall for norsk økonomi

Det er nå god vekst i norsk økonomi, og sysselsettingen har tatt seg opp. Budsjettpolitikken de siste par årene har gitt rom for betydelige lettelser i pengepolitikken. Kronestyrkingen gjennom 2002 er langt på vei reversert. Det har dempet presset på konkurranseutsatt sektor. Lave renter gir i tillegg sterke impulser til vekst i den innenlandske etterspørselen. Budsjettpolitikken for 2005 er innrettet slik at den bidrar til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting.

Den økonomiske politikken legger avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og styrke grunnlaget for velferden. Regjeringen vil gjennomføre en reform av skattesystemet og iverksette andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Samtidig må den økonomiske politikken være opprettholdbar på lang sikt. Gjennomføringen av en pensjonsreform er et viktig skritt for å sikre dette.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet er kommet opp på et høyt nivå, og handlingsrommet i budsjettpolitikken framover er redusert, som følge av reduserte anslag for Petroleumsfondet og en oppjustering av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet gjennom de siste årene. Disse revisjonene understreker at man ikke mekanisk kan følge utviklingen i forventet realavkastning, men må bruke den fleksibiliteten som ligger i handlingsregelen for å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi og til å håndtere store svingninger i fondskapitalen. Over tid må imidlertid statsbudsjettet være i balanse, inklusive avkastningen fra statens finansformue. For at budsjettpolitikken skal være opprettholdbar, må derfor bruken av oljeinntekter bringes tilbake til banen som svarer til forventet realavkastning av Petroleumsfondet.

Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Handlingsregelen uttrykker at budsjettpolitikken skal ha en mellomlangsiktig forankring. Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. På kort og mellomlang sikt skal imidlertid pengepolitikken avveie hensynet til lav og stabil inflasjon opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I tråd med dette ble rentene satt kraftig ned gjennom 2003 da det var klart at veksten i norsk økonomi var kraftig dempet, og arbeidsledigheten økte. Et hovedhensyn ved innretningen av budsjettpolitikken de siste årene har vært å gi rom for lettelser i pengepolitikken, og motvirke at kronen igjen styrker seg markert. Med utsikter til god vekst gjennom inneværende og neste år må hensynet til en stabil utvikling i økonomien, og spesielt behovet for å opprettholde et sterkt, konkurranseutsatt næringsliv, tillegges stor vekt også i utformingen av statsbudsjettet for 2005.

Regjeringen tar i 2005 et første skritt i gjennomføringen av en skattereform, i tråd med forslagene i St.meld. nr. 29 (2003-2004). Et hovedsiktemål med reformen er å oppnå økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Netto skattelettelser kombineres med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk, ved en generell økning i momssatsene på 1 prosentpoeng. Dette skjer innenfor en forsvarlig budsjettramme, som understøtter den positive utviklingen som vi nå ser i norsk økonomi. Budsjettet for 2005 virker samlet sett om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten.

Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2005

Regjeringens budsjettforslag for 2005 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 66,4 milliarder kroner, som er en økning på 6,3 milliarder kroner fra 2004. Det strukturelle underskuddet i 2005 ligger vel 24 milliarder kroner høyere enn forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Merbruken av oljeinntekter i forhold til forventet realavkastning anslås å gå noe ned fra 2004. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, øker det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 0,4 prosentpoeng fra 2004 til 2005. Budsjettopplegget virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten, når en tar hensyn til sammensetningen av budsjettets inntekts- og utgiftsside.

Statsbudsjettets utgifter viser en reell, underliggende vekst på vel 1¾ prosent eller i underkant av 11 milliarder kroner fra 2004 til 2005. Som gjennomsnitt over perioden 2002-2005 anslås utgiftsveksten til 2,1 prosent, dvs. noe lavere enn gjennomsnittlig BNP-vekst for Fastlands-Norge i samme periode på 2,2 prosent

Samlet sett innebærer budsjettforslaget for 2005 netto bokførte skattelettelser på 1,65 milliarder kroner. Dette inkluderer virkningen av vedtak i 2004 som har budsjettvirkning i 2005. Påløpte, nye netto skatte- og avgiftslettelser utgjør om lag 3,3 milliarder kroner.

Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd anslås til 74,3 milliarder kroner. Det oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en overføring fra Statens petroleumsfond.

Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig oljepris i 2005 på 230 kroner pr. fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 204,5 milliarder kroner.

Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 130,1 milliarder kroner i 2005. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond anslås til knapt 170 milliarder kroner.

Den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond anslås å øke fra 1053 milliarder kroner ved utgangen av inneværende år til 1244 milliarder kroner ved utgangen av 2005.

Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning anslås til vel 170 milliarder kroner, tilsvarende 9,8 prosent av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes som kriterium for offentlig finanser i EU-landene. Offentlig forvaltnings nettofordringer anslås til om lag 1550 milliarder kroner, eller vel 88 prosent av BNP ved utgangen av 2005.

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Nøkkeltall for norsk økonomi

God vekst i fastlandsøkonomien

Etter to år med relativt svak vekst i norsk økonomi tok aktiviteten seg opp i andre halvår i fjor. Den økonomiske politikken som har vært ført, gir dermed resultater. Lave renter og høy inntektsvekst stimulerer innenlandsk etterspørsel, og både det private forbruket og boliginvesteringene vokser nå sterkt. Den reduserte rentedifferansen overfor utlandet bidro til at kronen, målt ved industriens effektive kronekurs, svekket seg med om lag 11 prosent fra desember 2002 til september 2004. Sammen med sterkere vekst i internasjonal økonomi innebærer dette at utsiktene for de konkurranseutsatte næringene framstår som lysere enn for ett-to år siden.

Oljeinvesteringene anslås å vokse sterkt både i 2004 og 2005, og også investeringene i fastlandsbedriftene ventes å ta seg opp. Importen av tradisjonelle varer har tatt seg kraftig opp, og underbygger bildet av sterk vekst i innenlandsk etterspørsel. Samtidig viser dette at en betydelig del av oppgangen i etterspørselen retter seg mot utenlandsproduserte varer og tjenester. Alt i alt anslås nå BNP for Fastlands-Norge å øke med i overkant av 3 prosent både i 2004 og i 2005.

Bedring i arbeidsmarkedet

Oppsvinget i norsk økonomi reflekteres i en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen økte sesongjustert med 10 000 personer fra 1. til 2. kvartal i år etter en nedgang på 6000 personer kvartalet før. Bedriftsundersøkelsen fra Aetat bekrefter at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp. Det anslås nå en sysselsettingsvekst på 7000 personer i 2004 og 18 000 personer i 2005. Bedringen i arbeidsmarkedet har ført til at flere personer aktivt søker arbeid. Denne økningen i arbeidsstyrken har bidratt til å dempe nedgangen i arbeidsledigheten. I 2. kvartal utgjorde AKU-ledigheten sesongjustert 4,5 prosent av arbeidstyrken, 0,2 prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor. Den gradvise nedgangen i arbeidsledigheten ventes å fortsette. På årsbasis anslås ledigheten til 4,4 prosent i 2004 og 4,1 prosent i 2005.

Lav prisstigning

Veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har hittil i år vært svært lav. Dette må ses i sammenheng med lav vekst i husleiene og at importprisene har fortsatt å falle til tross for kronesvekkelsen gjennom fjoråret. Samtidig har økt konkurranse bidratt til reduserte priser på enkelte varer og tjenester. En mer stabil utvikling i elektrisitetsprisene, etter det markerte fallet i fjor vinter, samt økte bensinpriser har bidratt til å trekke opp den samlede konsumprisveksten (KPI) noe, etter å ha vært negativ i januar i år. Det ventes at prisveksten vil ta seg noe opp framover som følge av oppgang i prisene på importerte konsumvarer, og veksten i KPI-JAE anslås til ¼ prosent i 2004 og 1¾ prosent i 2005. Veksten i KPI anslås til ½ prosent i inneværende år og 2¼ prosent neste år. En økning i merverdiavgiftssatsene fra 1. januar 2005 med 1 prosentpoeng anslås å trekke opp konsumprisveksten med vel ½ prosentpoeng neste år.

Oppgang i internasjonal økonomi

Veksten i internasjonal økonomi tok seg opp i løpet av fjoråret. Det er imidlertid fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til konjunkturutviklingen framover. Det må i første rekke ses i sammenheng med store ubalanser i amerikansk økonomi og virkningene på den økonomiske veksten av en vedvarende høy oljepris. Veksttakten har avtatt noe i USA de siste månedene, men samtidig er det nå tegn til noe sterkere vekst i flere av de store landene i euroområdet. Japan er inne i en oppgangsperiode som synes å være mer robust enn på mange år. Den høye veksten i en rekke andre asiatiske land, herunder Kina, antas å dempes noe. Samlet for Norges handelspartnere anslås det en BNP-vekst på 2¾ prosent både i 2004 og 2005.

Oljeprisanslagene oppjustert

Oljeprisen har de siste månedene holdt seg klart høyere enn anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2004 på 200 kroner pr. fat. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig oljepris i 2004 på 250 kroner pr. fat. For 2005 anslås oljeprisen til 230 kroner pr. fat, mens det deretter antas at oljeprisen vil falle gradvis ned mot et nivå på 180 2005-kroner pr. fat.

Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før

1) Inkluderer ikke tjenester.

2) Inklusive lagerendring.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Kilder: Finansdepartementet.