Statsbudsjettets hovedtall og nøkkeltall for norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi ventes å ta seg opp i 2004, etter svak utvikling i inneværende år. Situasjonen på arbeidsmarkedet er imidlertid fortsatt bekymringsfull. Pengepolitikken gir nå sterke impulser til vekst ved at renten er lav og kronekursen vesentlig svakere enn for et år siden. Budsjettet for 2004 er godt tilpasset den økonomiske situasjonen og legger et grunnlag for en bedring i situasjonen på arbeidsmarkedet.

Den økonomiske politikken er rettet inn mot å styrke verdiskapingen og motvirke økningen i ledigheten. For å unngå at kronen på nytt styrker seg, bør de viktigste stimulansene til aktiviteten i fastlandsøkonomien fortsatt komme gjennom pengepolitikken. Samtidig er det etter Regjeringens vurdering ikke aktuelt å legge opp til en finanspolitikk som bremser aktiviteten i økonomien, slik at situasjonen på arbeidsmarkedet blir enda vanskeligere. Budsjettforslaget for 2004 virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten.

Regjeringen budsjettforslag for 2004 gir et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 50,7 milliarder kroner. Dette innebærer at det brukes om lag 16^2 milliarder kroner mer av oljeinntektene i 2004 enn det en mekanisk anvendelse av handlingsegelen tilsier. Målt i 2004-priser er merbruken av oljeinntekter den samme som i 2003.

Handlingsrommet i budsjettpolitikken framover er betydelig redusert, som følge av lavere anslag for kapitalen i Petroleumsfondet og en oppjustering av det strukturelle underskuddet. Disse anslagsendringene understreker at budsjettpolitikken ikke kan baseres på en mekanisk anvendelse av handlingsregelen. Regjeringen understreker samtidig at det over tid ikke er opprettholdbart å ha et strukturelt, oljekorrigert underskudd som er større enn realavkastningen av statens finansformue.

Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2004

Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i 2004 på 50,7 milliarder kroner gir en økning i bruken av oljeinntekter på om lag 9 milliarder kroner fra 2003. Som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker det strukturelle underskuddet med 0,6 prosentpoeng fra 2003 til 2004. Når en ser på offentlig forvaltning under ett, og også tar hensyn til sammensetningen av budsjettets inntekts- og utgiftsside, virker budsjettet for 2004 om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten.

Statsbudsjettets utgifter viser en reell, underliggende vekst på om lag 2 prosent i forhold til anslag på regnskap for 2003.

Det gis lettelser i bokførte skatter og avgifter på om lag 2 milliarder kroner i forhold til gjeldende regler for 2003. Av dette er knapt 1,5 milliarder kroner en konsekvens av tidligere vedtak, hovedsakelig i forbindelse med behandlingen av 2003-budsjettet, mens om lag 550 millioner kroner er forslag til nye skattetiltak.

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2004 anslås til 67,8 milliarder kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig råoljepris i 2004 på 170 kroner pr. fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 143,5 milliarder kroner.

Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 75,7 milliarder kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 30,2 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond, medregnet rente- og utbytteinntekter i fondet, anslås dermed til 105,9 milliarder kroner i 2004.

Den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2004 anslås til 996 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av 2003 anslås til 857 milliarder kroner.

Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning anslås til knapt 107 milliarder kroner i 2004, tilsvarende 6,7 prosent av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser. Offentlig forvaltnings nettofordringer anslås til om lag 1320 milliarder kroner eller vel 82 prosent av BNP ved utgangen av 2004.

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Pengepolitikken

Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer at pengepolitikken har fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, men retningslinjene fastlegger samtidig at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Dette betyr at en bør utnytte handlingsrommet i pengepolitikken dersom utsiktene for økonomien endres.

Gjennom 2002 ble det klart at vekstutsiktene for norsk økonomi var betydelig svekket, og arbeidsledigheten økte. Samtidig var rentenivået høyt og kronen sterk. Det var følgelig rom for betydelige lettelser i pengepolitikken. Budsjettpolitikken for 2003 ble lagt opp i tråd med dette. Denne strategien har gitt resultater. Renten er redusert, styrkingen av kronekursen gjennom fjoråret er langt på vei reversert, og utsiktene for den konkurranseutsatte delen av næringslivet er vesentlig bedre enn for et år siden.

Siden hovedstyremøtet 11. desember i fjor har Norges Bank redusert renten med til sammen 4,5 prosentpoeng. Foliorenten er nå nede i 2,5 prosent.

Tolvmånedersveksten i konsumprisene korrigert for avgifter og utenom energipriser har kommet ned på et lavt nivå. Siden mai i år har den underliggende prisstigningen ligget utenfor intervallet på +/- 1 prosentpoeng rundt prismålet på 2,5 prosent som det forventes at konsumprisveksten normalt vil ligge innenfor. Departementet ba i brev av 13. juni d.å. Norges Bank om en redegjørelse om pengepolitikken for 2002 og de første åtte månedene av 2003. Norges Banks redegjørelse, som ble oversendt 17. september, og departementets vurderinger er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet 2004.

Nøkkeltall for norsk økonomi

Tegn til sterkere vekst internasjonalt

Informasjon om utviklingen i internasjonal økonomi kan tyde på at veksten ute er i ferd med å ta seg opp. Bildet er imidlertid ikke entydig. I USA var BNP-veksten i 2. kvartal 3^1 prosent målt som årlig rate, og også i Japan har veksten tatt seg opp de siste kvartalene. Flere av landene i Asia har relativt sterk vekst. I Europa er det fortsatt få tegn til omslag, selv om de siste stemningsbarometrene for industrien i Tyskland kan peke mot økt aktivitet framover. Det er grunn til å tro at effektene av lettelsene i pengepolitikken i USA og deler av Europa gjennom de siste årene ikke er uttømt, og i USA bidrar også en ekspansiv finanspolitikk til å stimulere aktiviteten. BNP-veksten hos Norges handelspartnere anslås nå å ta seg opp fra 1^1 prosent i år til 2^1 prosent neste år.

Bedrede vekstutsikter for norsk økonomi

I norsk økonomi har lettelsene i pengepolitikken kommet raskere og vært større enn det som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Lavere renter har bidratt til et oppsving i det private forbruket. Høy reallønnsvekst og vekst i overføringene vil gi en betydelig økning i husholdningenes kjøpekraft i 2004. Sammen med utsikter til sterkere vekst i oljeinvesteringene enn tidligere lagt til grunn bidrar dette til at veksten i norsk økonomi neste år antas å ta seg opp. Veksten i Fastlands-Norges BNP anslås nå til ^2 prosent i 2003 og 2^2 prosent i 2004.

Arbeidsmarkedet – bedring i 2004

Den svake veksten i fastlandsøkonomien reflekteres i utviklingen i arbeidsmarkedet. Det siste året har sysselsettingen i industrien falt betydelig, noe som understøtter bildet av svak utvikling i denne delen av næringslivet. Den samlede sysselsettingen anslås å falle med om lag 20 000 personer i inneværende år. Arbeidsledigheten har fortsatt å øke, men veksttakten synes avtakende. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) utgjorde den sesongjusterte arbeidsledigheten i perioden juni - august 4,5 prosent av arbeidsstyrken.

Erfaringsmessig tar det tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i bedring i arbeidsmarkedet. I denne meldingen er det lagt til grunn at arbeidsledigheten stabiliserer seg gjennom vinteren, for deretter å avta noe gjennom 2004. Som gjennomsnitt over året anslås AKU-ledigheten likevel å øke fra 4,5 prosent i 2003 til 4,7 prosent i 2004.

Lav prisstigning

Stigningstakten i konsumprisene har avtatt betydelig så langt i år. Det er særlig prisfall på importerte konsumvarer som har bidratt til den lave prisveksten, noe som må ses i sammenheng med styrkingen av kronekursen fram til siste årsskifte. Konsumprisene i alt anslås nå å øke med 2^2 prosent i år, mens prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås til 1^1 prosent Det ventes at prisveksten vil ta seg opp i løpet

av neste år, etter hvert som svakere kronekurs slår gjennom i prisene på importvarer. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer ventes det nå en prisvekst i 2004 på 1^3 prosent. Elektrisitetsprisene ventes å bli klart lavere i 2004 enn i år, og veksten i konsumprisene i alt anslås til 1^1 prosent fra 2003 til 2004.

Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1)

1) Beregnet i faste 2000-priser.

2) Eksklusive tjenester.

3) Inklusive lagerendring. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.