Historisk arkiv

Endringer i kraftskatten: Enklere og mer investeringsvennlige regler

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

PM 84/2003

Regjeringen foreslår endringer i beskatningen av kraftforetak. Forslagene vil forenkle skattereglene og stimulere til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kraftproduksjon. (08.10.2003)

Pressemelding

Nr.: 84/2003
Dato: 08.10.2003
Kontaktperson: Bjørn Berre, telefon 22 24 42 09, Ingrid Rasmussen, telefon 22 24 45 90, mobil 48 09 96 81

Endringer i kraftskatten: Enklere og mer investeringsvennlige regler

Regjeringen foreslår endringer i beskatningen av kraftforetak. Forslagene vil forenkle skattereglene og stimulere til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kraftproduksjon.

Regjeringen foreslår å unnlate gevinstbeskatning ved realisasjon av kraftverk og fallrettigheter når overdragelsen skjer til skattemessig kontinuitet, dvs. at kjøper viderefører selgers skattemessig nedskrevne anleggsverdier. Endringen vil gjøre det enklere å få til omstruktureringer av næringen ved at det blir lettere å omsette kraftverk.

Det foreslås videre å oppheve den særskilte gjeldsbegrensningsregelen for offentlig eide kraftforetak. Denne særregelen bidrar blant annet til forskjellsbehandling av offentlig og privat eide kraftforetak. En avvikling av regelen vil blant annet bedre offentlig eide kraftforetaks mulighet til å ruste opp anlegg og delta i omstruktureringen av kraftnæringen. Forslaget vil også bety en forenkling av kraftskattereglene.

Regjeringen ønsker å legge til rette for utbygging av småkraftverk. Regjeringen foreslår derfor å heve nedre grense for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt fra 1500 kVA til 5500 kVA. Dette vil bety at om lag 155 kraftverk med installert effekt mellom om lag 1,35 og 5 MW unntas fra disse skattene.

For å styrke motivene til å investere i kraftproduksjon foreslår Regjeringen også enkelte endringer i eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg. Blant annet foreslås det at minimumsverdien på eiendomsskattegrunnlaget reduseres fra 1,1 til 0,8 kroner pr. kWh. I tillegg foreslår Regjeringen å innføre en maksimumsverdi på eiendomsskattegrunnlaget på 2,5 kroner pr. kWh. Etter forslaget vil kraftkommunene samlet sett fremdeles være sikret betydelige inntekter fra eiendomsskatt på kraftproduksjon.

Skattereglene for kraftforetak er omfattende og komplekse. For å sikre høy kvalitet på ligningsarbeidet og forenkle ligningsprosessen foreslår Regjeringen å innføre sentral ligning for alle kraftforetak som eier kraftverk med en påstemplet merkeytelse over 5500 kVA. Ligningen av kraftforetak legges til Sentralskattekontoret for storbedrifter.

Før departementenes vurdering av kraftskattesystemet og konsesjonsordningene var ferdigstilt, vedtok Stortinget høsten 2002 endringer i fastsettelsen av konsesjonskraftprisen fra 2003. Dette vil på sikt øke verdien av konsesjonskraften for kommunene med anslagsvis 350 millioner kroner pr. år. Inkludert dette vedtaket, vil Regjeringens forslag innebære at kraftkommunenes økonomi på sikt styrkes med anslagsvis 300 millioner kroner pr. år, mens kraftforetakenes overskudd og statens inntekter vil reduseres tilsvarende. I 2004 vil statens inntekter som følge av skatteomleggingene øke med om lag 20 millioner kroner påløpt, mens kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatt isolert sett vil reduseres med om lag 80 millioner kroner. Kraftkommunenes økonomi vil likevel styrkes som følge av endringen i fastsettelsen av konsesjonskraftprisen og høyere kraftpriser.

For nærmere informasjon om Regjeringens forslag til endringer i beskatningen av kraftforetak, se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak kapittel 3 og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 – lovendringer kapittel 10.