Regjeringen presenterer i dag et stramt budsjett, med en svært lav utgiftsvekst. Budsjettet vil bidra til å dempe presset mot rente og kronekurs. Slik legges forholdene til rette for å bedre situasjonen for konkurranseutsatte arbeidsplasser. Innenfor stramme budsjettrammer har Regjeringen gjort klare, politiske prioriteringer. Skatter og avgifter reduseres, og viktige områder som helse og omsorg, kollektivtransport, og tiltak for de svakeste i samfunnet prioriteres.

Et høyt rentenivå og en sterk krone, med tilhørende svekkelse av konkurranseevnen, gjør det nødvendig å begrense utgiftsveksten på statsbudsjettet. Regjeringens opplegg innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag ^2 prosent i forhold til anslag på regnskap for 2002. Dette er den laveste utgiftsveksten i et statsbudsjett siden midten på 1990-tallet. For 2002 og 2003 under ett, er den reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettene lavere enn den økonomiske veksten i Fastlands-Norge. Dette er i tråd med Samarbeidsregjeringens målsetting.

Skatter og avgifter reduseres ytterligere. Med én milliard kroner i nye skattelettelser i dette budsjettet, er skatte- og avgiftsnivået redusert med 17 milliarder kroner for 2002 og 2003 til sammen. Dette inkluderer vedtatte skattelettelser for 2002 som først får full budsjettvirkning neste år. For 2003 foreslår Regjeringen å redusere skatten på arbeid gjennom høyere innslagspunkt for toppskatten og høyere minstefradrag. I tillegg foreslås skattefradragsordningen for forskning og utvikling utvidet til å gjelde alle bedrifter.

Tiltak for de svakeste prioriteres i budsjettet. Regjeringen vil arbeide aktivt mot fattigdom i Norge og internasjonalt. Den offisielle utviklingshjelpen (ODA-bistanden) økes med 856 millioner kroner fra 2002-budsjettet. Dermed kommer bistanden opp i 0,93 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Målet er på sikt å komme opp i 1 prosent av BNI. Samtidig lanserer Regjeringen tiltaksplaner mot fattigdom og rus i Norge. 400 millioner kroner settes av til nye tiltak.

Bevilgningen til psykiatri er den største siden psykiatriplanen ble vedtatt. Kreftplanen oppfylles, og eldreplanen avsluttes med til sammen 38 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Bevilgningen til sykehusene er 2 milliarder kroner høyere i 2003-forslaget enn i 2002-budsjettet Stortinget vedtok i fjor høst. Det innebærer at sykehusene kan opprettholde et historisk høyt nivå på pasientbehandlingen.

Barnefamiliene skal få større valgfrihet. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene med 1,7 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2002. Det statlige tilskuddet øker for å redusere foreldrebetalingen i barnehagene. Regjeringens forslag legger til rette for en gjennomsnittspris på 2 500 kroner fra 1. august 2003. Det gis også stimuleringstilskudd til kommunene for at det skal bli bygget flere barnehageplasser. For at de som velger andre løsninger enn barnehage ikke skal komme dårligere ut, øker kontantstøtten med 657 kroner pr. måned fra 1. august. Dette tilsvarer småbarnstillegget i barnetrygden, som foreslås avviklet fra samme dato. Enslige forsørgere får imidlertid beholde det ekstra småbarnstillegget.

Kollektivtransporten, spesielt i byene, skal styrkes. T-banen i Oslo får 350 millioner kroner. Midlene benyttes til opprusting av T-banen og utbygging av en T-banering. Rammen for kollektivtiltak i Statens vegvesen økes til 780 millioner kroner i 2003. Også Jernbaneverket får økte bevilgninger.

For å holde stramme budsjettrammer, har Regjeringen valgt å redusere bevilgningene på en del områder. Refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk og tilskudd til fergerederier foreslås avviklet. Dagpenge- og permitteringsordningen endres. Egenandelene innenfor helse øker for de som har lave sykdomsutgifter. Samtidig innføres imidlertid en ny ordning – et ”tak 2” - for å hjelpe de som har store helseutgifter. Barnetrygden holdes nominelt uendret, og tilskudd til skolefritidsordningen reduseres.