Forsvarsbudsjettet for 2005 legger opp til å videreføre og på noen områder øke den operative aktiviteten. Budsjettet for merutgifter i forbindelse med deltakelse i operasjoner i utlandet foreslås styrket med vel 10 prosent. I tillegg foreslås en historisk høy økning i dimisjonsgodtgjørelsen for soldater i førstegangstjeneste; fra 8 900 til 15 000 kroner.

Hovedmål og prioriteringer

Formålet med omleggingen i Forsvaret og langtidsplanene 2002-2005 og 2005-2008 er å styrke Forsvarets evne til krise- og trusselhåndtering. Forsvaret har og vil fortsette med å utvikle en styrkestruktur som er like godt egnet til å løse oppgaver hjemme og ute.

For å bedre Forsvarets evne til krise- og trusselhåndtering legger budsjettet for 2005 opp til at alle omleggingsmålene for 2002-2005 nås, samtidig som Forsvaret har innarbeidet et høyere ambisjonsnivå enn det som opprinnelig lå til grunn.

Omstillingsmålene Stortinget har vedtatt for å få et bedre og mer operativt Forsvar er:

- Driftsreduksjon på minimum 2 milliarder kroner i forhold til år 2000 - budsjettet for 2005 legger
opp til en innsparing på 2 ¼ milliarder kroner.

- Reduksjon i bygningsareal på 2 millioner kvadratmeter – reduksjonen i bygningsareal vil gå
utover dette målet.

- Reduksjon med 5000 årsverk i forhold til år 2000– budsjettet for 2005 muliggjør oppnåelse av
dette målet.

I budsjettforslaget er det i tillegg lagt til rette for at ytterligere omstillingsmål for 2005-2008 kan gjennomføres snarest mulig. Måloppnåelsen er avgjørende for den pågående kvalitetshevingen av Forsvaret. I dag er evnen til å samvirke og operere med styrker fra andre land, i henhold til definerte krav til reaksjonstid og anvendelighet, nasjonalt og i NATO forbedret for alle forsvarsgrenene. Norges evne til å delta med høyt etterspurte og kompetente kapasiteter internasjonalt har aldri vært bedre enn i dag. Vi har satset på å styrke evnen til raskt å stille kompetente og tidsmessig utstyrte kapasiteter og soldater for nasjonal krisehåndtering. Denne satsingen vil fortsette i årene som kommer. Samlet gir dette i mengde og kvalitet et Forsvar som er i stand til å løse oppdrag på en helt annen og bedre måte enn noen gang tidligere.

Hovedprofilen i budsjettforslaget

Driftsbudsjettet for forsvarssektoren øker med 2,5 prosent til 21,2 milliarder kroner. Investeringsbudsjettet er svært høyt også i 2005 og utgjør 9,2 milliarder kroner. Investeringer i eiendom, bygg og anlegg reduseres til i underkant av 1,8 milliarder kroner. Den operative aktiviteten i 2005 vil bli på nivå som, eller innenfor enkelte områder noe høyere enn, i 2004. Budsjettkapitlet øremerket operasjonsrelaterte merutgifter i utlandet økes med 100 millioner kroner. Tilskuddet til statushevende tiltak for vernepliktige økes med om lag 60 millioner kroner. Også i 2005 bevilges betydelige midler til investeringsbudsjettet der etablering og modernisering av vedtatt struktur prioriteres.

Drift

Kapittel 1792 Norske styrker i utlandet er på 800 millioner kroner. Dette gjelder kun operasjonsrelaterte merutgifter. I tillegg finansieres lønnsutgifter som tidligere ble budsjettert på dette budsjettkapitlet nå over forsvarsgrenenes gjeldende lønnsbudsjetter. De samlede forsvarsressursene utnyttes dermed mer effektivt. Endelig kommer betydelige beløp som brukes på å forberede militære enheter på bl.a. utenlandsoppdrag, som finansieres over andre kapitler enn 1792. Norge vil i 2005 delta aktivt i kampen mot terrorisme, spesielt gjennom NATOs operasjon i Afghanistan og i Middelhavet. Samtidig deltar Norge med substansielle bidrag andre steder, blant annet på Balkan og planlegger å delta i den EU-ledede operasjonen Althea i Bosnia-Hercegovina. Norge vil øke engasjementet i FN-operasjoner gjennom planlagt deltakelse i Sudan.

Hæren vil i 2005 ha på plass ny organisasjon. Dette er viktig for å være bedre egnet til å operere med øvrige forsvarsgrener og allierte.

Sjøforsvaretstarter innfasingen av Fridtjof Nansen-klasse fregatt høsten 2005. Den operative aktiviteten knyttet til seilingsdøgn, og opprettholdelse av seilingsmønsteret med blant annet tilstedeværelse i Nord-Norge er skjermet.

Luftforsvaretsfokus i 2005 er operativ evne og aktiviteter, som opprettholdelse av antall flytimer, og i tillegg å kunne omdisponere frigjorte ressurser til prioritert operativ virksomhet og materiellinvesteringer.

Heimevernet får en økning i totale drifts- og investeringsrammer gjennom kommende fireårsperiode på til sammen 1,4 milliarder kroner. I 2005 vil HV innlede kvalitetsreformen. Rammen til materiellinvesteringer øker med ca. 80 prosent i forhold til 2004. 18 HV-distrikter legges ned og 13 nye distrikter gjenopprettes.

Kystvakten tilføres 18 millioner kroner for å fremskaffe et ekstra fartøy til styrking av slepebåtberedskapen. Aktiviteten for øvrig videreføres på 2004 nivå, med prioritet til patruljering av de ytre havområdene. I 2005 innfases et nytt innleid fartøy, KV Harstad.

Forsvaret har utarbeidet en forskrift om å yte økonomisk kompensasjon til personell som har fått psykiske senskader ifm internasjonal krisehåndtering. Det er avsatt 10 mill. kroner til dette i forsvarsbudsjettet for 2005, slik at forskriften kan tre i kraft fra 1. januar 2005.

Investeringer

Materiellinvesteringsbudsjettet er svært høyt også i 2005, og utgjør 7,4 milliarder kroner. Anskaffelsen av nye fregatter er samlet sett det største enkeltprosjektet i 2005. Fremdriften på dette prosjektet er god, og det første fartøyet flyter allerede på egen kjøl. Videre pågår byggingen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter ved verftet i Mandal. I Luftforsvaret er videreføringen av helikopteranskaffelsen det største enkeltprosjektet. Det første helikopteret i en serie på 14 NH-90 planlegges levert i 2005/06. I tillegg er det satt av ressurser til prosjekt for erstatning av kampfly. For Hærens del går investeringsmidlene i hovedsak med til panservern, pansrede kjøretøyer og stridsvogner. En felles satsing mot et nettverksbasert forsvar skjer bl.a. ved investeringer i Link-16, som er et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilder mellom feltavdelinger og styrking av evne til kommunikasjon med norske avdelinger globalt.

Bygg- og eiendomsinvesteringsbudsjettet er på nesten 1,8 milliarder kroner. Bygging av flerbrukshall på Setermoen igangsettes. Andre store prosjekter er utbygging av Regionfelt Østlandet og etablering av ledelsesbygg for den integrerte forsvarsledelsen. For fellesfinansierte NATO-prosjekter er utgiftene i hovedsak knyttet til etableringen av Joint Warfare Centre på Jåtta ved Stavanger og ferdigstillelse av tre SINDRE II-radarer.

Rekruttering

Det overordnede mål for personellpolitikken er å ha et høyt motivert korps med kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver. Vi registrerer nå en markant positiv effekt av et bevisst arbeid for å rekruttere godt kvalifisert personell: Konkurransen om plassene på Forsvarets befalsskoler og krigsskoler er i 2004 den største på mange år. Det er spesielt gledelig at kvinneandelen øker. Over 18 % av alle befalsskolelever i Forsvaret er kvinner. Arbeidet med å rekruttere velkvalifisert personell og å øke kvinneandelen vil fortsatt gis høy prioritet i 2005.

Oversikt med lenker til St.prp. nr. 1, samleside for statsbudsjettet og Finansdepartementets budsjettportal   her.