Regjeringen følger opp omleggingen til ny forsvarsstruktur, slik Stortinget har vedtatt for perioden 2002 til 2005. Arbeidet med kommende langtidsplan for 2005 - 2008 som regjeringen legger frem for Stortinget kommende vår, har imidlertid avdekket et behov for å revurdere enkelte planlagte investeringsprosjekter i forhold til Forsvarets langsiktige strukturbehov. Iverksetting av en del slike enkeltprosjekter utsettes derfor inntil Stortinget har behandlet kommende langtidsplan. Regjeringen legger av hensyn til helheten i statsbudsjettet og arbeidet med kommende langtidsplan ikke opp til det ytterligere budsjettløftet i 2004 som var forutsatt ved behandlingen av gjeldende langtidsplan.

Forslaget om at gjeldende og ny plan skal overlappe og virke gjensidig forsterkende på hverandre i 2005, er viktig for å sikre maksimalt tempo i omstillingen. Verneplikten er av stor betydning for Forsvaret, og denne vil bli behandlet i hele sin bredde i kommende langtidsplan. I dette budsjettfremlegget startes arbeidet med opptrappingen av de statushevende tiltak for de vernepliktige med til sammen 30 millioner kroner. Dette resulterer i økt tjenestetillegg som fikk virkning fra 1. juli 2003, samt at de vernepliktige som gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste, blir prioritert gjennom økt dimisjonsgodtgjørelse på ca. 1000 kroner pr. vernepliktig.

Hovedmål og prioriteringer

Den pågående forsvarsomlegging følges opp i henhold til Stortingets vedtak for perioden 2002 -2005. Målet for gjeldende langtidsplan om å redusere driftsutgiftene med minimum to milliarder kroner pr. år innen 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger fast. Dette realiseres bl.a. gjennom nedbemanning og salg av arealer til markedspris. Gjennomføringen av struktur- og driftsinnsparingstiltakene er hovedsakelig i rute.

Hovedprofilen i budsjettforslaget

Regjeringen vil også i 2004 følge opp arbeidet med ytterligere å frigjøre midler fra drift til investeringer. Sammenlignet med det faktiske 2003-budsjettet etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett, reduseres driftsutgiftene reelt med 1,4 prosent, mens investeringene økes reelt med en ^2 prosent.

Investeringer

Investeringsbudsjettet er på 9,6 milliarder kroner. Planlagte investeringer i 2004 som er viktige for den pågående omleggingen og NATO-styrkemål prioriteres.

Materiellinvesteringer

Det er i 2004 satt av 7,4 mrd. kroner til materiellinvesteringer. Som i 2003 er nye fregatter i Sjøforsvaret samlet sett det største enkeltprosjektet. Andre viktige prosjekter er videreføringen av helikopteranskaffelsen, arbeidet med å erstatte kampfly, videreføringen av oppgraderingen av missil-luftvernsystemet NASAMS, anskaffelsen av kortholdsmissiler for F-16 jagerfly med tilhørende hjelmsikter og å videreføre påbegynte prosjekter for anskaffelse av materiell til Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke. Et anskaffelsesprogram for felles system for overføring av data mellom Forsvarets enheter og våpenplattformer (Taktisk datalink 16), er viktig for å styrke evnen til militært samvirke mellom forsvarsgrenene og med allierte.

Bygnings- og eiendomsinvesteringer

Det er i 2004 satt av ca. 2,2 mrd. kroner til investeringer i nasjonalfinansierte og fellesfinansierte bygge- og eiendomsprosjekter. Disse rettes mot omlegging, mot styrkeproduksjon for flernasjonale operasjoner og nødvendige bygnings- og eiendomsmessige tiltak knyttet til innføring av nye materiellsystemer. Ved nye bygge- og eiendomsprosjekter tilstrebes en betydelig økt vektforskyvning bort fra dyre, permanente og stasjonære løsninger i retning av rimeligere, flyttbare og fleksible moduler. Dette vil frigjøre nødvendige ressurser til investeringer i og drift av Forsvarets styrkestruktur.

Drift

Driftsbudsjettet er på 19,8 milliarder kroner. Fokus settes på reell evne og effekt fremfor volum og antall. Dette sikrer høy aktivitet og tilstedeværelse også i 2004, bl.a. i nordområdene. Norsk deltakelse i utviklingen av NATO Response Force vil bli en prioritert operativ virksomhet for utvalgte styrker, ikke minst for Forsvarets innsatsstyrke. Forsvarets fellesoperative hovedkvarter på Jåtta er tillagt ansvaret for koordinering av alliert trening i Norge og er samlokalisert med det nyopprettede Joint Warfare Centre innenfor NATO-strukturen. For Norge er det viktig å legge til rette for at en del av treningen og øvingen av NATO Response Force inngår som del av virksomheten ved alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold. Norsk støtte til denne delen av transformasjonsvirksomheten i NATO vil ha høy prioritet for videreutviklingen av norske styrker.

Rammen for flernasjonale operasjoner er satt til 700 mill. kroner. Utenlandsoppdragene vil i sterkere grad bli basert på forsvarsgrenenes stående styrker. Dermed vil lønnskostnadene til norske bidrag i hovedsak finansieres over forsvarsgrenenes gjeldende lønnsbudsjetter. Dette for å kunne utnytte de samlede forsvarsressursene mest mulig effektivt og videreføre norske bidrag til utenlandsoperasjoner på et høyt nivå. NATO har signalisert en betydelig nedtrapping av engasjementet på Balkan fra 1. juli 2004. I denne sammenheng vil det bli aktuelt å foreta en nedbemanning av Norges KFOR-bidrag i Kosovo.

Strukturen og aktiviteten i Kystvakten i 2004 vil videreføres på 2003-nivå, og Justisdepartementet vil overta budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten fra og med budsjettåret 2004. Forsvaret vil i 2004 gjennomføre den årlige nasjonale vinterøvelsen, Joint Winter, som planlegges gjennomført vinteren 2004 som en felttjenesteøvelse, og øvelsen Blue Game 04 som er en større maritim øvelse våren 2004. I tillegg vil Forsvaret delta på NATOs krisehåndteringsøvelse NATO CMX 2004 og i ”in the spirit of PfP”-øvelsen US Baltops for å vektlegge samarbeidet med partnerlandene.

Støtten til omleggingstiltak i kommuner som blir berørt av forsvarsomleggingen videreføres med drøyt 40 millioner kroner.