Ivaretakelse av barn og unges interesser i planleggingen

Barn er den gruppen i befolkningen som bruker utearealene mest, og for dem har nærmiljøet stor betydning. De minste barna holder seg rett ved hjemmet. Barn på 5-6 år oppholder seg hovedsakelig mindre enn 100 meter fra egen inngangsdør. De fleste barn helt opp til 8 år oppholder seg i hovedsak inntil 200 meter fra hjemmet.

Sammenhengen mellom planlegging og fysisk aktivitet er klar. Der det er sykkel- og gangstier, sykler og går man. Der det er parker, lekeområder, skatebaner, klatrevegger, trær å klatre i, gress å jogge på, er det aktivitet. De gatetunene som har minimalt med kjørende og parkerte biler, kan være fine lekeområder for barn.

Kommunene bør påse at man ikke planlegger boligområder slik at barn hindres fra aktiv utelek, enten ved at det ikke er utearealer på bakkeplan, eller at bygningen blir så høye at barnas muligheter for utelek reduseres. Gjennom god planlegging kan man skape helsefremmende omgivelser for små og større barn.

Håndtering av interessekonflikter

Press på arealene og planforslag om nye utbyggingsprosjekter kan medføre at kommunen aksepterer høyere utnyttelsesgrad enn tidligere. Erfaringer viser at dette ofte betyr at en får større bygningskropper, bygningene tar en større del av tomta, de plasseres tettere enn den eksisterende bygningsmassen og uteområdene på tomten blir mindre. Kort sagt høyre arealutnyttelse.

Dette kan komme i konflikt med behov for tilstrekkelig og egnede arealer til utomhus lek, samvær og aktiviteter for barn og unge rundt og ved boligen. Med egnethet tenkes på solforhold, muligheter for utlufting, og størrelsen på arealene for variert lek.
Det er her spørsmål om hva kommunen tillatter mht utnyttelsesgrad og løsninger.

I en forhandlingssituasjon kan forslagsstiller hevde at en gitt utnyttelsesgrad er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet av økonomiske hensyn. Dette kan være riktig ut fra dennes ståsted. Kommunen kan likevel stille krav om lavere utnyttelsesgrad og en annen planløsning ut fra de hensyn kommunen skal ivareta.

Det er kommunen som står ansvarlig for resultatet. Kommunen bør derfor ha vurdert hvordan det er for barn og unge å bo i ulike deler av kommunen. Med en slik kunnskap vil kommunen vite hva slags arealutnyttelse, løsninger og utnyttelsesgrader som er akseptabel avhengig av prosjektets lokalisering og hva nærområdet har av muligheter og kvaliteter for barn og unge.

I. Vurderingstemaer
Til punkt 4 – Krav til den kommunale planleggingsprosessen

4 a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksprosessen.

Når et planforslag legges frem, må prosjektets konsekvenser for barn og unge vurderes.

Under er en liste over konsekvenser som bør vurderes og dokumenteres når nye planer fremmes og prosjekter foreslås:  

Konsekvenser for barn og unge

Nåtid

• Hvilke aktiviteter foregår her?
• Hvordan er det med utearealer for små barn, skolebarn og ungdommer i nærområdet? 
• Finnes eventuelle barnetråkkregistreringer for området?

Det enkelte uteareal

• Brukes dette område av barn og unge?
• Er dette en felles møteplass for alle aldersgrupper? 
• Hva sier evt grøntplan/andre planer om området?
• Hvordan er terrenget som er avsatt til barn og unge?
• Er det den beste del av tomta som er avsatt til barna?
• Hvordan er solforhold?
• Hvordan kommer barna seg til eller fra andre områder som er egnet til lek og opphold 
• Hvordan er tilgjengeligheten til området i dag?

Fremtid

• Hvordan blir utearealet/utearealene etter utbygging?
• Endres terrenget vesentlig etter utbyggingen? 
• Blir utearealet i en bratt skråning?
• Blir det beste område på tomta/i området avsatt til barns lek og opphold?
• Har planlagt uteareal en god beliggenhet? Solforhold? 
• Hvordan blir tilgjengeligheten til utearealet etter utbygging?
  Nærområdelekeplassen bør ha universell utforming. Hvordan blir dette etter  utbygging?
  - Hva med tilgjengeligheten i utearealet? Er det tenkt på universell    utforming av leke- og oppholdsarealene for barn og unge?
• En nærområdelekeplass skal innby til lek til alle årstider. Har man ivaretatt at det bør være mulig med et mangfold av aktiviteter for barn/unge? 
  Ved bygging av nye boliger i eksisterende boligområder med småhus – settes  det av arealer til lekeplass i nærheten i tillegg til de private hagene?

Trafikkforhold

• Hvordan blir vegsystemet rundt planområdet for barn under 10 år?
• Blir det trygt å komme seg ut av tomta? Til andre?
  Skolevegen
  På skoleveien er barn ekstra utsatt for trafikkfare og helsefare. Det er et mål at flest skal kunne gå og/eller sykle til skolen uten å måtte bli fulgt eller kjørt. Det må derfor legges ekstra godt til rette for at fortau, gang og sykkelvei er trafikkfare.
  - Blir skoleveien lengre nå?
  - Blir skoleveien like trygg/tryggere?
  - Er atkomsten sikret?

En slik kartlegging vil utgjøre en viktig del av politikernes beslutningsgrunnlag.

4 b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø i plan- og byggesaksbehandlingen for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet

Kommunen skal ha kunnskap om barn og unges nærmiljø og tilgjengelige arealer for utendørs fysisk aktivitet og opphold.  Det en samtidig en forutsetning at kommunen er kjent med hvilke arealer som benyttes av barn og unge, enten de er regulert til dette eller ikke.

For å oppnå målene om sikre og trygge og sunne oppvektsmiljø for barn og unge og at de har muligheter for daglig fysisk aktivitet og friluftsliv, er det viktig å sikre arealer som faktisk nyttes eller som kan nyttes til slik aktivitet viktig. 

Av den samlede vurdering bør det fremgå at kommunen har tatt stilling til og vurdert kvaliteten på oppvekstmiljøet i kommunen, og videre at kommunen har en helhetlig og langsiktig plan for hvordan man skal sikre barn og unge i kommunen et godt oppvekstmiljø gjennom mål og tiltak i kommuneplanen.

Som grunnlag for en samlet vurdering er kartleggingen og vurdering av konsekvensene viktig. Se forøvrig kapitlet om virkemidler og utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel.

4 c - Begrepene arealer og anlegg

I punkt 4 c står det om ”arealer og anlegg som er av betydning for barn og unge”.

Med arealer og anlegg tenkes her primært på lekeplasser, løkker, skogholt, små eller større områder der barn kan treffes, spille ball, hoppe tau, klatre i trær, møtes for å slappe av og prate, skaterinker eller plasser de kan sykle.

Det betyr områder eller arealer som ikke er preget av eller planlagt for organisert sport, med treningstider og fysiske anlegg.  Disse er også av betydning for barn og unge, men det er gjerne egne interessenter som ivaretar disse.

Det kan være både uregulerte og regulerte arealer og områder som er av betydning for barn og unge.

4 d - Organisere planprosesser

Kommunen er ansvarlig for at planprosessene blir tilrettelagt og organisert slik at barn og unge som berørt part gis anledning til å medvirke.

Det blir brukt mange ulike metoder for medverkning frå barn og unge. Man kan tenke seg ulike former for medvirkning etter plannivå.

Medvirkning er aktuelt både i større planarbeid som for gjelder for hele kommunen, og i forbindelse med planforslag som gjelder enkelttomter eller mindre områder.

Barn- og ungdomsråd blir ofte brukt i planprosessene, og mange skoler har kommuneplanen som prosjekt i undervisninga.

Der det er nabobarna som skal involveres vil andre metoder være aktuelle.

Se mer om dette i Miljøverndepartementets veileder Barn og planlegging på www.planlegging.no.

I tillegg anbefales følgende publikasjoner fra Barne- og likestillingsdepartement:
Deltagelse og innflytelse fra barn og ungdom – informasjon og veiledning for arbeidet i kommunene, rundskriv.
Bestillingsnummer Q-27/2006 B

Om styrking av oppvekstmiljø for barn og ungdom, rundskriv.
Bestillingsnummer Q-9/99

Frå barnehage til ungdomsportal – eksempel på barne- og ungdomsmedverknad i kommunane – eksempelhefte
Bestillingsnummer Q-1129 N

Til punkt 5 – Krav til fysisk utforming

5a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.
b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene:
er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.

Arealer brattere en 1:3, eller smalere enn 10 meter, areal med ekvivalent støynivå over 55 dB(A), areal avsatt til kjørevei, parkering, fareområder og areal belagt med restriksjoner som hindrer barns frie lek, skal ikke regnes med.

Se eksempler på areal- og funksjonskrav i veiledningens.
Eksemplene må tilpasses den faktiske situasjon der det skal planlegges. Noen eksempler på bestemmelser passer bedre byer med fortettingsproblematikk, mens andre passer bedre tettsteder og mindre steder.

5 d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.

Krav om erstatningsareal skal gjelde all slags omdisponering, dvs både nybygging og omregulering. Kravet skal gjelde uavhengig av om endringen skjer som
a. vesentlig reguleringsendring
b. mindre vesentlig reguleringsendring
c. dispensasjon fra gjeldende regulering

Kravet om erstatningsareal tar utgangspunkt i
a. barns faktiske bruk av arealet
b. arealets nyteverdi for lek og opphold i dag
c. arealets nytteverdi i fremtiden.

Kravet tar ikke utgangspunkt i arealets formelle eller reguleringsmessige status.

Sjekkliste i forhold til kravet om fullverdig erstatningsareal:
1. Er det omdisponerte arealet avsatt til fellesareal eller friområde i tidligere planer?
2. Er det omdisponerte arealet i faktisk bruk av barn og/eller unge i dag?
3. Har det omdisponerte areal vært i faktisk bruk av barn og unge tidligere? 
4. Er det omdisponerte areal egnet for lek – i dag eller i fremtiden?

Dersom spørsmål 1-4 besvares med JA, så har barna krav på andre, like gode arealer dvs fullverdig erstatningsareal.

 5. Er det omdisponerte areal tidligere uregulert?
 6. Brukes det av barn som lekeareal i dag?
 7. Har det vært i bruk av barn tidligere?
 8. Egner det seg som lekeareal i dag eller i fremtiden?

Dersom spørsmål 5-8 besvares med JA, så har barna krav på fullverdig erstatningsareal.

 9. Fører omdisponeringen til at nærmiljøet taper arealer hvor barn  kan  utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø (jfr RPR pkt 5b)

Dersom spørsmål 9 besvares med JA, så har barna krav på fullverdig erstatningsareal.

Følgende bør vurderes mht om erstatningsarealet er fullgod erstatning

- tilsvarende kvalitet
- tilsvarende tilgjengelighet i forhold til avstand
- tilsvarende tilgjengelighet i forhold til tilgang - fri tilgang/begrenset tilgang
- tilsvarende aktivitet - mangfoldig aktivitetsutøvelse/ organisert lek/uorganisert lek
- lek til ulike årstider (vinteraktivitet/sommer/helårs)
- atkomst/tilgang/trafikk
- størrelse på arealet
- ulike brukergrupper/ulike bruksområder/alderstrinn

---------

Eksempel på en beslutning fattet av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim vedrørende omdisponering og erstatningsareal

Som et eksempel på praktiseringen av denne bestemmelsen, vises til miljø- og utviklingsministerens vurdering av Myra-saken i Trondheim i januar 2008

Bystyret i Trondheim kommune vedtok 29.03.07 reguleringsplan for Kyvannsvegen 12, Myra. Reguleringsplanen medførte omregulering av deler av idrettsplassen fra offentlig friområde til boligformål og offentlig byggeområde for barnehage. Reguleringsplanen ble påklaget, og da fylkesmannen erklærte seg inhabil, behandlet Miljøverndepartementet klagesaken.

Saken ble avgjort med begrunnelse nettopp i at hensynet til barn og unge må gå foran utbyggingsinteressene. I Miljøverndepartementets begrunnelse går det frem at ”det finnes ikke erstatningsarealer i nærmiljøet som har samme eller tilsvarende kvaliteter og egenskaper; nært, tilgjengelig, uten trafikkfarlig atkomst, og med en størrelse som tillater mange ulike aktiviteter.” 
Behovet for gode nærmiljøer for barn og unge, med god tilgang på trygge og varierte områder for lek og aktiviteter, var utslagsgivende. ”Myra har slike kvaliteter. Utfallet i denne klagesaken viser at regjeringen vil håndheve de rikspolitiske retningslinjene for barn og unge strengere,” sa Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding etter at beslutningen var fattet (2.1.2008)

II. Virkemidler for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen

Under presenteres ulike virkemidler kommunene kan bruke i planleggingen for å ivareta barn og unges interesser.

Statlige retningslinjer – rikspolitiske retningslinjer

Statlige retningslinjer, rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og rundskriv skal legges til grunn for kommunens planlegging.

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming skal også legges til grunn for all planlegging i kommunen, og har sammenfallende interesser med rikspolitiske retningslinjer for barn og unge.

Virkemidler kommunene kan benytte

Kommunene kan gjennom sin planlegging sette rammer for utforming av det fysiske miljø og sikre kvaliteter som gir gode oppvekstmiljø og levekår for sin befolkning. I hver enkelt plan og byggesak vil det være ulike behov for styring for å oppnå et ønsket resultat.

Plan- og bygningsloven, teknisk forskrift, kommuneplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, rekkefølgekrav og utbyggingsplaner er virkemidler for å styre utforming og bruk områder, bygninger og anlegg. Under presenteres hvordan man kan bruke disse virkemidlene for å ivareta barn og unges interesser.

1. Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven gir kommunene selv mulighet til å ta stilling til hvor detaljert arealplanene skal utformes. Detaljeringsgrad og hvilke bindinger en velger har betydning for hva en kan styre i senere enkeltsaker. Enkelte av bestemmelsene i loven gir selv anvisning på utforming og bruk av arealer og bygninger, der ikke annet er bestemt i arealplan eller utfyllende bestemmelser til denne.

Gjennom bruk av § 69 krav til den ubebygde delen av tomten og § 70 bestemmelse om høyder og plassering kan kommunen stille krav som sikrer at det blir arealer for barn, unge og voksne til opphold og å drive aktiviteter utendørs, og at disse er egnet med hensyn til sol- og vindforhold og mht terrenget.

Videre kan det gis bestemmelser i kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan etter disse paragrafer: 
- i § 20-4 angis mulige bestemmelser i arealdelen i kommuneplanen
- i § 26 – angis hvilke reguleringsbestemmelser som kan stilles i reguleringsplaner
- i § 28-2 bebyggelsesplan, fastsette arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer.

Vi vil gå nærmere inn på dette under.

I gjeldende plan- og bygningslov § 9-1 skal kommunestyret peke ut en etatssjef eller tjenestemann med særskilt ansvar for å ivareta barn og unges interesser når planutvalget utarbeider og behandler forslag til planer. Denne ordningen er også et virkemiddel for å oppnå gode oppvekstmiljø for barn og unge. 

2. Teknisk forskrift

Teknisk forskrift, Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) har bestemmelser om krav til utearealer og byggverk.

Forskriften er bygget opp av 5 kapitler, hvorav kapittel III Grad av utnytting, særlig er relevant for å ivareta gode oppholdsarealer egnet for barn og unge. 

Hvordan dette kan komme til anvendelse se punkt XX i denne veilederen. Forøvrig anbefales å lese Veileder til Grad av utnytting T-1459 kapittel III., spesielt om § 3-1 Hensikt med grad av utnytting, § 3-2. Grad av utnytting og § 3-3. Minste uteoppholdsareal (MUA). Se mer om MUA i punkt YY.

Parkering.
Etter Teknisk forskrifts § 3-12 skal parkeringsareal, dvs areal som er nødvendig for å dekke parkeringsbehovet på en tomt skal medregnes ved beregning av grad av utnytting.

Dette innebærer at parkeringsarealet skal medregnes i bebygd areal og i bruksareal som legges til grunn ved beregning av grad av utnytting. Dette gjelder uavhengig av om parkeringsbehovet dekkes ved oppføring av garasjeanlegg, carport eller om parkering skjer på terreng uten overbygning.
Grunnen er at man må ta høyde for at seneres behov for carport eller garasjeanlegg. Det vil gjøre dette tomtearealet udisponibelt for andre formål. (å tro at dette da er fremtidig uteoppholdsareal vil være feil.)

3. Kommuneplanens arealdel med bestemmelser

Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan og er en del av kommunens langsiktige planlegging. Der trekkes opp hovedlinjer, som senere kan fylles ut og konkretiseres gjennom reguleringsplaner. I kommuneplanen bør det gis juridisk bindende bestemmelser med utfyllende retningslinjer og føringer for oppfølging og gjennomføring av planen.

Utforming av bestemmelser etter § 20-4 er utømmende fastlagt i loven. Det vil si at bare bestemmelser hjemlet der har rettsvirkning. I byggeområder og til Landbruks-, natur- og friluftsområder der spredt utbygging er tillatt, kan det langt på vei fastsettes bestemmelser som tilsvarer de en kan gi i reguleringsplan.

Det kan fastsettes bestemmelser om lokalisering av bebyggelse, anlegg og arealbruksfunksjoner, styring av tomteutnyttelse og antall enheter, bygninger og anleggs størrelse og form og funksjonskrav. Det kan også stilles areal- og funksjonskrav til lekearealer og andre uteoppholdsarealer, blant annet krav til samtidig ferdigstillelse av bolig og uteområde.

MINDRE KOMMUNER:
Eksempel på bestemmelser i kommuneplanens arealdel – fra mindre kommuner

II Byggeområder

§ 3 Områder for boligbebyggelse

Areal- og funksjonskrav til lekeplasser og andre friområder (pbl § 20-4, annet ledd, bokstav d.)

§3.2. I nye boligområder skal det pr. boenhet reguleres inn minimum 50kvm til lekeplass og andre friområder. Uteoppholdsareal for den enkelte boenhet skal etableres i tillegg til leke- og friområder.

§ 3.3 Lekeplasser

Nærlekeplass
Alle boenheter skal innen gangavstand på 50 meter ha en nærlekeplass med størrelse på minimum 200 m2. Maksimalt 20 boenheter kan være felles om lekeplassen som minimum skal ha en sandkasse, benk og noe fast dekke.

Områdelekeplasser
Alle boenheter skal innen en gang avstand på 150 meter ha en kvartalslekeplass med størrelse på minimum 1.500 m2. Maksimalt 50 boenheter kan være felles om lekeplassen, som skal tilrettelegges for varierte aktiviteter som for eksempel ballek, aking, sykling og lignende.

Lekeplassene skal opparbeides og ferdigstilles før den føreste boenheten innflyttes (jfr plan - og bygningsloven § 67 a)

Retningslinjer
a) Nærlekeplassen skal avsettes i alle områder hvor det etableres 5 eller flere boenheter
b) Områdelekeplasser skal avsettes i områder hvor det etableres 20 eller flere boenheter
c) Lekeplasser bør plasseres i tilknytning til og i sammenheng med andre ubebygde og vegetasjonsbærende arealer

§ 3.4 Leke og uteoppholdsarealer skal ha tilfredsstillende støyforhold (maks 55 dBA)
Lekeplassene skal ha solrik beliggenhet og være skjermet for sterk vind, forurensning sterke elektormagnetiske felt og trafikkfare. Arealer brattere enn 1:3 og arealer for områdelekeplasser og felleslekeplasser som er smalere enn 10 meter skal ikke regnes med i arealberegningen.
Egnede arealer for barn og unge skal lokaliseres før boliger og veier plasseres.

STØRRE KOMMUNER: Eksempler fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel.

Trondheim kommune har i kommuneplanens arealdel skissert noen  grunnleggende strategier og retningslinjer.  De omhandler
 - medvirkning
 - rekkefølgekrav
 - krav om utbyggingsavtaler
 - krav til lekearealer
 - krav til uterom
 - krav til parkering

2.4 Grunnleggende strategier og retningslinjer

2.4.1 Medvirkning
Berørte parter skal være trukket aktivt med i planprosessen, og gis anledning til å øve innflytelse på alle utbyggingsprosjekter, slik det er gjort rede for i Lokal Agenda 21. Arbeidsformer og samarbeidsrutiner som vektlegger slik medvirkning skal være dokumentert ivaretatt ved alle utbyggingsprosjekter.    
 
2.4.2 Rekkefølgekrav
Generelt
Kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner kan inneholde krav om at tekniske anlegg og samfunnstjenester er etablert før utbygging kan finne sted.

2.4.3 Krav om utbyggingsavtaler
Forutsigbarhetsvedtak, pbl. § 64 a:

1. Geografisk avgrensning
Kommunens forventninger til inngåelse av utbyggingsavtale gjelder hele kommunen når en eller flere forutsetninger om avtaleinngåelse for øvrig er til stede.
Ved utarbeidelse av kommunedelplan eller reguleringsplan for et større område kan det fattes mer spesifikke vedtak i henhold til pbl. § 64 a, der det vil gi bedre forutsigbarhet med hensyn til forutsettinger for utbygging innenfor planområdet.

2. Avgrensning etter type tiltak
Utbyggingsavtale forutsettes inngått før igangsettingstillatelse gis, der utbygging i henhold til vedtatt arealplan (kommuneplanens arealdel, kommunedelplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan) med tilhørende bestemmelser også forutsetter bygging av offentlige anlegg og/ eller tilpasning til slike anlegg. Med offentlige anlegg menes alle anlegg/tiltak som er vist som offentlig regulerte formål i arealplanen eller som følger av bestemmelser til planen, for eksempel offentlige trafikkanlegg og offentlige friområder. Offentlige anlegg omfatter også ledninger for vann, avløp, fjernvarme o.l.

3. Boligsosiale tiltak
Utbyggingsavtale forutsettes inngått der det fra kommunens side er ønskelig å regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, eller å stille krav til bygningers utforming. Det samme gjelder der kommunen eller andre skal ha forkjøpsrett eller tilvisningsrett til en andel av boligene.

4. Hovedprinsipper for kostnadsfordeling
Prinsippet om full kostnadsoverveltning som vedtatt i bystyrets sak 75/ 1993, ”Avgifter/ kostnadsoverveltning” opprettholdes.

5. Aktuelle kommunale dokumenter
Dokumenter som kommuneplanens arealdel og boligprogrammet gir utbyggere og grunneiere viktige opplysninger om kommunens samfunnsmessige mål, og om for eksempel skolekapasitet, eksisterende infrastruktur og geotekniske forhold.

Gode uterom
Kommunene kan også bruke andre virkemidler for å påvirke utviklingen og sikre gode uterom og arealer for barn og unge, med ulike behov. God og gjennomtenkt planlegging vil gi de beste og mest attraktive bomiljøene.

Forholdet mellom boligparkering og fellesareal/lekeplasser er ofte problematiske i boligprosjekter. Dersom parkering og lekeplasser må legges inntil hverandre, bør det være en fysisk og visuell skjerming. En hensiktmessig beplantning vil kunne skjerme oppholdsarealer fra visuell støy, for eksempel fra parkeringsplasser. De ulike sonene i uterommet bør for øvrig gis en klar avgrensning, slik at det er enkelt å orientere seg.

Kommunen kan gi bestemmelser om utearealer til kommuneplanens arealdel, til reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Kommunen kan dessuten fastsette minste ute oppholdsareal (MUA) til felles og privat bruk i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel. 

Eksempler fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel – større kommuner

2.4.4 Krav til lekearealer
Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til uterom, fellesareal, friområde eller uteområde til skoler og barnehager, som brukes til eller er egnet for lek, skal det gjennomføres en totalvurdering av lekeplass- situasjonen og skaffes fullverdig erstatning dersom vurderingen tilsier det. Erstatning bør også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal.

Alle offentlige lekeområder skal ha mest mulig trafikksikker adkomst og være tilgjengelige og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede der dette er terrengmessig mulig. Barn og unge bør få uttale seg om hvilke aktiviteter det skal legges til rette for. Større leke- og flerbruksområder bør legges i tilknytning til turdrag eller andre større grøntområder.
  
2.4.5 Krav til uterom
For å sikre fortetting med tilstrekkelig bokvalitet og sikre befolkningens, og ærlig barn og unges helse og trivsel, skal det i plan- og utbyggingssaker med nye boliger avsettes gode uteoppholdsareal på egen grunn i form av definerte uterom for individuell og felles bruk, herunder lek.

Uterom for felles bruk skal opparbeides for ulike typer bruk som opphold, lek og spill for barn og unge, med nødvendig utstyr. Lekeplass skal fortrinnsvis plasseres på terrengnivå. Kommunen kan kreve at utformingen av lekearealer gjøres i samråd med barn og unge.

Trondheim kommune har laget nye normer for uterom og parkering.    Normene skal legges til grunn for utarbeidelse av alle plan-, dele- og    byggesaker med nye boliger. 

Trondheim kommune bruker følgende definisjon på uterom: ”Med uterom menes arealer som kommunen har vurdert som egnet til uteoppholdsareal i det fri for beboerne i samsvar med plan- og bygningslovens § 69, og som oppfyller bestemte krav til arealstørrelse og kvalitet”.  (mer om dette i Delrapport 6 til Kommuneplanens arealdel 2006-18)

Minste uteoppholdsareal (MUA)
For boliger, skoler, barnehager mv bør det angis minste uteoppholdsareal (MUA) inklusive lekeareal. Hensikten er å sikre tilstrekkelige og brukbare arealer til utendørs opphold for boliger, skoler, barnehager mv. Bestemmelser om minste uteoppholdsareal benyttes til å sikre god kvalitet på utearealene.

Uteoppholdsarealene bør ha en utforming som gjør arealet egnet til lek, opphold, sosialt samkvem og rekreasjon. Arealene bør kunne brukes av ulike aldersgrupper og gi mulighet for samhandling mellom barn, unge, voksne og eldre uavhengig av funksjonsevne. Uteoppholdsarealet er de deler av tomten som er egnet til dette formålet.

Uteoppholdsarealet omfatter den ubebygde delen av tomta, som ikke er avsatt til kjøring og parkering. Areal som er avsatt til søppelkasser, sykkelstativ og lignende er ikke egnet til opphold og skal ikke medregnes i uteoppholdsarealet.

Minste uteoppholdsareal, MUA, angis i m2 pr bolig/skole/barnehage mv og skrives MUA = 00 m2. Det samme gjelder også for andre bygninger der det etter kommunens skjønn er nødvendig å avsette minste uteoppholdsareal.

Eksempler på bestemmelser til kommuneplanen – med bruk av MUA:

Krav til avsetting av uterom: 
- I områder uten egnet og sikret areal for lek og rekreasjon, skal det i nye regulerings- og bebyggelsesplaner, og før det tillates deling eller videre utbygging, avsettes og sikres nødvendig areal til dette formålet.

- MUA skal være minst 20 % av bruksarealet for bebyggelsen på en tomt (BRA, se § 3-6), hvorav minst 50 % skal ligge på bakken. 

- For prosjekter med mer enn 10 boenheter skal felles uteoppholdsareal utgjøre minst 70 % av samlet uteoppholdsareal. Det bør søkes å oppnå varierte utearealer med både private, halvprivate, felles og offentlige arealer. Felles uteoppholdsareal skal likevel utgjøre minimum xx m² (angi størrelse) i sammenhengende areal.

Eksempler på bestemmelser til kommuneplanen – parkering:

2.4.6 KRAV TIL PARKERING 
(utsnitt av tekst)
”Dersom det ikke er tilstrekkelig areal for å oppfylle både krav til uterom   og parkeringsplasser, skal areal til uterom prioriteres foran areal til    parkering. ”

(Se for øvrig Trondheim kommunes hjemmesider for mer om Delrapport 6 til Kommuneplanens arealdel 2006-18, eller rapporten Utredning om uterom og parkering.)

Barn og unges medvirkning i planleggingen
I tråd med rikspolitiske retningslinjer for barn og unges punkt 4 d) om medvirkning kan det lages utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel der dette fastslås.

Eksempler på retningslinjer knyttet til bestemmelser til kommuneplanen

Eksempel:
§ 1 Fellesbestemmelser
Plankrav
Retningslinjer:
Når private forslag til reguleringsplaner fremmes for behandling skal følende forhold beskrives og vurderes særskilt:
- Konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø

Kartlegging og medvirkning fra barna viktig for at konsekvensene skal kunne beskrives

§ 3 Områder for boligbebyggelse
Areal og funksjonskrav til lekeplasser og andre friområder

Retningslinje:
a) Ved utarbeidelse av regulerings- og bebyggelsesplaner i eksisterende boligområder skal barn og unge gis anledning til å delta aktiv i planprosessen.

Til punkt 5 d om erstatningsareal
Det er også anbefalt at punktet om erstatningsareal jfr punkt 5.d i rikspolitiske retningslinjer for barn og unge settes inn som bestemmelse i kommuneplanens arealdel:

Eksempel:
§ 1 Fellesbestemmelser
Plankrav
Retningslinjer:
Når private forslag til reguleringsplaner fremmes for behandling skal følende forhold beskrives og vurderes særskilt:
- Konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø

§3.5. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde, som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning.

4. Reguleringsplaner og reguleringsbestemmelser

Hensikten med reguleringsplan er å fastsette mer detaljert hvordan grunnen innenfor planens begrensningslinje skal nyttes eller vernes.

I henhold til plan- og bygningsloven § 26 kan det gis reguleringsbestemmelser til reguleringsplaner. Det kan i bestemmelsene fastsettes hvordan utforming og bruk av arealer og bygninger i et reguleringsområde skal være, dvs. bestemmelser om grad av utnytting, antall etasjer, høyde, utforming av uteareal, støyskjerming m.v.

Av bestemmelsens annet ledd fremgår at det bør angis minste lekeareal pr boenhet og nærmere regler for innhold og utforming av slike arealer. (MUA).

Eksempler på reguleringsbestemmelser med bruk av MUA

Krav til avsetting av uterom:

- MUA skal være minst 20 % av bruksarealet for bebyggelse på en tomt, hvorav minst 50 % skal ligge på bakken

- Areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha en hensiktsmessig lokalisering og utforming for ulik bruk for alle brukergrupper, uavhengig av alder og funksjonsdyktighet.

- Areal avsatt til lek og rekreasjon skal som hovedregel ikke være brattere enn 1: 3. Brattere terreng enn angitt må ha særskilte kvaliteter, for eksempel at et avgrenset område er egnet som akebakke.

- Minimum 50% av felles uteoppholdsareal skal være på bakkeplan. De mest solfylte og skjermede arealene skal forbeholdes lek og opphold. I forbindelse med søknad om oppføring av boliger, skoler og barnehager skal det utarbeides et skyggediagram for det aktuelle tidsrommet. Skyggediagram skal vise solinnstråling på uterommet på det aktuelle tidspunktet. Skyggediagrammet skal bestå av et skyggekart og snitt retning SV-NØ som viser solhøyden på innslagstidspunktet.

Uterommet skal ha følgende kvaliteter:

• Arealet skal være variert og tilpasset utbyggingens størrelse.
• Arealet skal kunne opparbeides med nødvendig utstyr for lek, spill for barn og unge, sittegruppe, beplantning o.l.
• Arealet skal gi rom for både rolig opphold og støyende aktivitet.
• Arealet skal være skjermet fra trafikkfare og visuell støy.
Arealet skal tilfredsstille nasjonale normer og anbefalinger knyttet til støy og annen forurensning, herunder også aktsomhet for magnetfelt og strålefare.

5. Rekkefølgekrav

I tråd med plan- og bygningsloven § 20-4 andre ledd, bokstav d kan det stilles krav til rekkefølgen på elementer i utbyggingen ferdigstilles.

I kommuneplanen kan det for enkelte områder fastsettes rekkefølgebestemmelser.
Det kan stilles rekkefølgekrav i tilknytning til kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og gjennomføring av ulike tiltak i et byggeområde, eller det kan fastsettes tidspunkt eller hvilke krav som må være oppfylt før et område anses byggeklart.

Kommunene kan bruke rekkefølgebestemmelser til å sikre at utearealet blir opparbeidet som forutsatt i planen. Ved større utbyggingsprosjekter eller omformingsprosjekter som dekker flere tomter, kan det også være aktuelt for kommunen å inngå utbyggingsavtaler for å oppnå dette.  

I utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel kan følgende rekkefølgebestemmelser gis:

Eksempler på rekkefølgebestemmelser:

For områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted før følgende forhold av betydning for utbyggingsformålet er etablert:

- Kommunaltekniske anlegg (vei, vann, kloakk) og energiforsyning
- Tilfredsstillende skolekapasitet og barnehagedekning
- Trafikksikker adkomst til skole
- Tilfredsstillende opparbeidet områder for barns lek og uteaktiviteter
- Lekeplass på må ferdigstilles før brukstillatelse gis, uavhengig av evt. byggetrinn.
- Sandlekeplasser må ferdigstilles før brukstillatelse gis.
- Ny bebyggelse kan ikke tas i bruk før trafikksikkerheten langs skoleveien er tilstrekkelig ivaretatt
- Naturlige lekearealer, slik som akebakker må sikres før brukstillatelse gis.
- Sikker skolevei - rekkefølgebestemmelser som sikrer opparbeidelse av fortau/gang- og sykkelvei

Illustrasjonsplan

- I forbindelse med søknad om oppføring av boliger skal det utarbeides illustrasjonsplan for utforming av lekeområder. Før det kan gis brukstillatelse for boliger skal utearealet/friområdet være opparbeidet i samsvar med illustrasjonsplan godkjent av kommunen.

Andre eksempler på bestemmelser til kommuneplanen:

- Lekeplasser/oppholdsplasser for barn og unge må sikres at blir plassert på det mest egnede områdene av tomta
- I de utfyllende retningslinjene bør det fremgå hvilket ansvar som påhviler planleggerne med hensyn til å hvilke forhold som skal beskrives og vurderes særskilt. Konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø bør være ett av disse hensyn.  Det må gå frem at denne vurderingen må foreligge som en del av plangrunnlaget ved innsending av planen.

6. Bebyggelsesplan

Bebyggelsesplan kan etter gjeldende lov bare kreves for områder hvor dette er bestemt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan.

Bebyggelsesplanen kan inneholde detaljerte bestemmelser om gesimshøyde, takvinkel og krav om bygningsmessig sammenheng med annen bebyggelse, fortau, gate, utforming av utearealer og i spesielle tilfeller material- og fargebruk.

Eksempler på bestemmelser om utforming av utearealer

Krav til plan for den ubebygde delen av planområdet:

- Sammen med byggesøknad etter plan- og bygningslovens § 93 skal det innsendes detaljert høydesatt illustrasjonsplan for den ubebygde delen av planområdet (i målestokk 1:200/1:500).
- Illustrasjonsplanen skal vise disponering av utearealet med hensyn til avkjørsel og adkomst, parkering, avfallshåndtering og uterom for opphold og lek, møblering og andre arealavgrensende tiltak, samt terrenghøyder i koter.
- Planen skal vise dagens situasjon, situasjon i anleggsperioden og framtidig situasjon.
- Illustrasjonsplanen skal være godkjent av kommunen før det kan gis igangsettingstillatelse.
- Utearealene skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent illustrasjonsplan før det kan gis brukstillatelse til boliger.

Alternativt:
- Sammen med rammesøknad skal det innsendes illustrasjonsplan i målestokk 1: 500 for den ubebygde delen av tomta, samt for fellesarea

7. Utbyggingsavtale

Det kan inngås avtaler mellom kommunen og utbygger om gjennomføring av f eks infrastruktur eller sosial boligbygging i forbindelse med et byggeprosjekt. Se rundskriv H-5/02, Ot. prp. nr. 22 (2004-2005) og veileder til forskrift om utbyggingsavtaler.

Bestemmelser i Trondheim kommune vedr utbyggingsavtaler

1. Forutsigbarhet.

Kommunens forventninger til inngåelse av utbyggingsavtale gjelder hele kommunen når en eller flere forutsetninger om avtaleinngåelse for øvrig er til stede.
Ved utarbeidelse av kommunedelplan eller reguleringsplan for et større område kan det fattes mer spesifikke vedtak i henhold til pbl. § 64 a, der det vil gi bedre forutsigbarhet med hensyn til forutsettinger for utbygging innenfor planområdet.

2. Avgrensning etter type tiltak

Utbyggingsavtale forutsettes inngått før igangsettingstillatelse gis, der utbygging i henhold til vedtatt arealplan (kommuneplanens arealdel, kommunedelplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan) med tilhørende bestemmelser også forutsetter bygging av offentlige anlegg og/ eller tilpasning til slike anlegg. Med offentlige anlegg menes alle anlegg/tiltak som er vist som offentlig regulerte formål i arealplanen eller som følger av bestemmelser til planen, for eksempel offentlige trafikkanlegg og offentlige friområder. Offentlige anlegg omfatter også ledninger for vann, avløp, fjernvarme o.l.

3. Boligsosiale tiltak

Utbyggingsavtale forutsettes inngått der det fra kommunens side er ønskelig å regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, eller å stille krav til bygningers utforming. Det samme gjelder der kommunen eller andre skal ha forkjøpsrett eller tilvisningsrett til en andel av boligene.

2.4.4 Krav til lekearealer

Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til uterom, fellesareal, friområde eller uteområde til skoler og barnehager, som brukes til eller er egnet for lek, skal det gjennomføres en totalvurdering av leke plassituasjonen og skaffes fullverdig erstatning dersom vurderingen tilsier det. Erstatning bør også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal.
Alle offentlige lekeområder skal ha mest mulig trafikksikker adkomst og være tilgjengelige og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede der dette er terrengmessig mulig. Barn og unge bør få uttale seg om hvilke aktiviteter det skal legges til rette for. Større leke- og flerbruksområder bør legges i tilknytning til turdrag eller andre større grøntområder.