3.6.1Indikatorer

3.6.1Indikatorer

Kommunenes økonomiske situasjon er beskrevet ved hjelp av følgende indikatorer:

a) brutto driftsresultat
b) netto driftsresultat
c) netto renter og avdrag
d) brutto investeringsutgifter
e) netto lånegjeld
f) korrigert kontantbeholdning
g) akkumulert regnskapsresultat
h) disposisjonsfond

Indikatorene er regnet i prosent av totale driftsinntekter eksklusive interne overføringer. Prosentstørrelser er benyttet for å relatere indikatorene til størrelsen på økonomien i den enkelte kommune. Slike forholdstall letter sammenlikning mellom kommuner av ulik størrelse.

Indikator a) - d) er endringsstørrelser som sier noe om tilpasning innenfor ett år, mens "beholdningsindikatorene"
e) - h) er et resultat av utviklingen gjennom flere år. Det kan ikke trekkes bastante konklusjoner om kommuners økonomiske situasjon ut fra indikatorene a) - d). Imidlertid er det ofte slik at kommuner som har balanseproblemer - lave eller negative netto driftsresultater - også har relativt høy lånegjeld (indikator e), akkumulerte underskudd (indikator g) og svak likviditet (indikator f) i prosent av driftsinntektene.

3.6.2Brutto driftsresultat, netto driftsresultat, renter og avdrag

Brutto driftsresultat viser hva som er igjen av driftsinntektene når de ordinære driftsutgiftene i kommunen er dekket. Brutto driftsresultat skal dekke rente- og avdragsutgifter, og eventuell sparing/ investering.

Netto driftsresultat viser hva som er igjen av driftsinntektene når de ordinære driftsutgiftene inkl. renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat kalles også "overskudd disponibelt til investeringer og avsetninger". Positive netto drifts resultater kan altså brukes til egenkapital ved investeringer og til avsetninger til senere bruk. Ved regnskapsunderskudd (akkumulerte underskudd) må netto driftsresultat være av en viss størrelse for å dekke inn dette. Kommuner med akkumulert underskudd kan dermed ikke fullt ut benytte et positivt netto driftsresultat til investeringer eller avsetninger.

Figur 3.8: Brutto driftsresultat fordelt på netto renter og avdrag og netto driftsresultat 1994, i prosentavdriftsinntekter. Kommunene (ekskl. Oslo) gruppert etter fylke.588Figur vises ikke403

Figur 3.8 viser at brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter varierer fra 7,4 prosent i Vestfold til 13,9 prosent i Finnmark. Variasjonsbredden kan si noe om forskjeller i inntektsgrunnlag, om gjeldsbelastningen og tjenestetilbudets omfang. Kommunene i Finnmark, Sogn- og Fjordane og Akershus har høye brutto driftsresultater, fordi dette er fylker hvor mange kommuner har et høyt inntektsgrunnlag.

Sammenliknet med 1993 er netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene samlet for kommunene økt fra ca. 3 prosent til i overkant av 5 prosent. Økningen skyldes bl.a. god skatteinngang i 1994 og generelt lavere rentenivå. Mange kommuner har en målsetting om at netto driftsresultat skal utgjøre over 3 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter ligger for de fleste fylkene mellom 4 og 7 prosent i 1994. Kommunene i Nord-Trøndelag skiller seg ut med svakere resultater.

Figur 3.9: Brutto driftsresultat fordelt på netto driftsresultat og netto renter og avdrag 1994, i prosentavdriftsinntekter. Kommunene (ekskl. Oslo) gruppert etter innbyggertall.589Figur vises ikke404

Figur 3.9 viser at de minste kommunene (under 1 500 innbyggere) gjennomsnittlig har klart høyest netto driftsresultat. Gruppen har klart høyest brutto driftsresultat målt i prosent av driftsinntektene, samtidig som rente- og avdragsbelastningen er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Ingen av de andre gruppene peker seg spesielt ut og variasjonen er ikke stor.

3.6.3Brutto investeringsutgifter

Brutto investeringsutgifter er utgifter til investering i realkapital i bygninger og anlegg. I figur 3.10 er investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter gruppert etter innbyggertall.

Figur 3.10:Brutto investeringsutgifter i prosentav totale driftsinntekter 1994. Kommuner(ekskl. Oslo) gruppert etter innbyggertall.568Undisplayed Graphic390

Kommuner med et innbyggertall under 1 500 peker seg klart ut med de høyeste investeringene på om lag 11 prosent av driftsinntektene i gjennomsnitt. De andre kommunegruppene ligger rundt 9 prosent.

3.6.4Netto lånegjeld

Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket langsiktige utlån.

Figur 3.11:Netto lånegjeld 1994 i prosentav driftsinntekter. Kommunene (ekskl. Oslo) gruppert etterinnbyggertall.556Figur vises ikke381

Figur 3.11 viser at lånegjelden i prosent av driftsinntekter er størst i kommunegruppen med innbyggertall mellom 5 000 og 9 000. I gjennomsnitt er gjelden lavest i små kommuner. Gjeldsgraden varierer fra ca.39 til i overkant av 50 prosent.

3.6.5Likviditet - korrigert kontantbeholdning

Likviditetsbeholdningen i kommunene bør ha en viss størrelse fordi inn- og utbetalinger ikke kommer til samme tid. Likviditetsbeholdningen må dimensjoneres etter omsetningen/ størrelsen på utgifts- og inntektsrammene.

Den korrigerte kontantbeholdning beskriver kommuners likvide stilling. Korrigert kontantbeholdning er definert som arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) fratrukket bundne fond, ubundne kapitalfond og ubrukte lånemidler. Hvis den korrigerte kontantbeholdning er negativ, betyr det at kommuner opererer med en form for kassakreditt.

Dårlig likviditet fører til at kommuner pådrar seg økte renteutgifter, eventuelt taper potensielle renteinntekter.

I figur 3.12 er den korrigerte kontantbeholdning i prosent av driftsinntekter gruppert etter innbyggertall.

Figur 3.12: Korrigert kontantbeholdning i prosentav driftsinntekter 1994.
Kommunene(ekskl. Oslo) gruppert etter innbyggertall.565Undisplayed Graphic388

Figur 3.12 viser en klar sammenheng mellom innbyggertall og korrigert kontantbeholdning, der den gjennomsnittlige beholdningen avtar med økende innbyggertall. Pr. 31.12.94 hadde 154 kommuner negativ korrigert kontantbeholdning. 72 kommuner hadde korrigert kontantbeholdning som var større enn 10 prosent av driftsinntektene. Variasjonen mellom kommunene er svært stor når det gjelder likviditet.

Beholdningen av disposisjonsfond er en del av den korrigerte kontantbeholdningen slik denne er definert i figur 3.12. Beholdningen av disposisjonsfond viser i hvilken grad kommunene har vedtatt avsetninger som kan fungere som buffere ved inntektssvikt etc.

Figur 3.13:Disposisjonsfond i prosentav driftsinntekter, 1994. Kommunene (ekskl. Oslo) gruppert etterinnbyggertall.

562Undisplayed Graphic385

Figur 3.13 viser at beholdningen av disposisjonsfond i gjennomsnitt er størst i små kommuner. Hvis beholdningen av disposisjonsfond jamføres med beskrivelsen under figur 3.12, ser en at beholdningen av disposisjonsfond er større enn den korrigerte kontantbeholdningen for alle grupper sett bort fra den minste gruppen med innbyggertall under 1 500. Dette betyr at bruk av disposisjonsfondene i mange tilfeller kan føre til opptak av kassakredittlån. Det kan derfor stilles spørsmål ved om alle kommuner har grunnlag for sine vedtatte avsetninger.

3.6.6Akkumulert regnskapsresultat

Akkumulert regnskapsresultat er definert som summen av oppsamlet underskudd og overskudd. Store akkumulerte underskudd betyr at netto driftsresultat må benyttes til å dekke inn underskudd i årene framover. Positive netto driftsresultat kan i disse tilfellene ikke i samme grad finansiere investeringer eller nyttes til avsetninger til framtidig bruk.

Figur 3.14:Akkumulert regnskapsresultat i prosent avdriftsinntekter 1994. Kommunene (ekskl. Oslo)gruppert etter innbyggertall.

549Undisplayed Graphic376

Figur 3.14 viser at ingen av kommunegruppene i gjennomsnitt har akkumulert underskudd i 1994. Gruppen med innbyggertall mellom 9 000 og 15 000 har svakest akkumulert overskudd i gjennomsnitt. 83 kommuner hadde ved utgangen av 1994 akkumulerte regnskapsunderskudd, av disse hadde 13 kommuner akkumulerte regnskapsunderskudd som utgjorde mer enn 5 prosent av driftsinntektene. De minste kommunene har de største akkumulerte overskuddene.

Figur 3.15:Akkumulert regnskapsresultat i pst. avdriftsinntekter 1994. Kommunene (ekskl. Oslo)gruppert etter fylke.529Figur vises ikke363

Det er kommunene i Nord-Trøndelag, Østfold, Sør-Trøndelag, og Telemark som har de største underskuddene i gjennomsnitt. I Trøndelagsfylkene har et stort antall kommuner akkumulerte underskudd. Det er store overskudd i kommunene i Rogaland, Akershus og Vestfold.

3.6.7Samlet vurdering

De aller minste kommunene er i henhold til disse indikatorene gjennomgående best økonomisk stilt. Mange små kommuner med store kraftinntekter, samt små kommuner med Nord-Norge tilskudd er her mulige forklaringer. Kommunene med innbyggertall fra 9 000 til 15 000 ser ut til å ha de største problemene bl.a med akkumulerte regnskapsunderskudd, dårlig likviditet og lavest netto driftsresultat.

Variasjonen mellom kommunene er svært stor på likviditetssiden. Likviditetssituasjonen må generelt kunne framheves som anstrengt for mange kommuner. Det kan derfor stilles spørsmål ved grunnlaget for de vedtatte fondsavsetninger som er gjort i mange kommuner.

Sett bort fra likviditetssituasjonen, var den økonomiske situasjonen i hovedsak tilfredsstillende i kommunesektoren i 1994. Det er en klar bedring i den økonomiske situasjonen fra 1993 til 1994. Sammenliknet med 1993 er netto drifts resultat og akkumulert regnskapsresultat klart forbedret.

Kommunene i Nord-Trøndelag peker seg ut med anstrengt økonomi. Det er selvsagt også enkeltkommuner i andre fylker som har en vanskelig økonomi. Som i 1993 har kommunene i Rogaland og Akershus god økonomi målt etter netto driftsresultat og akkumulert regnskapsresultat.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

linkdoc099005-992461#doclinkdoc#doclinkvedlegglinkdoc099005-992444#doclinkdoc099005-990149#doc