Regionalnytt 2 2017

Innhold:

• Nye verkemiddel i Merkur-programmet
• Nordområdestrategien
• Lokalisering av statlige arbeidsplasser
• Ekspertutvalg ser på oppgaver og ansvar til fylkeskommunene
• Ruster seg for grønn vekst i Steinkjer
• EU-prosjekter har båret frukter i Oslo
• Tips og råd til statsstøttesaker
• Nye rapporter
• Hva skjer?

---

Nye verkemiddel i Merkur-programmet

Dei minste daglegvarebutikkane i distrikta kan no få offentleg servicestøtte fordi dei utfører viktige tenester for lokalbefolkninga, i tillegg til sal av daglegvarer. Programmet har nå òg ei eiga satsing på bokhandlar i distrikta.

Merkur-programmet er Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt verktøy for å utvikle distriktsbutikkar i heile landet. Målet for programmet er å sikre tilgang på grunnleggande, private tenester i område med få innbyggarar.

Så langt har 28 små butikkar over heile landet fått tilsegn om servicestøtte, gjennom det statlege Merkur-programmet. Ytterlegare 8 søknader er under behandling. I Merkur er det sterkast fokus på daglegvarebutikkar i områder der det er langt mellom butikkane. Meir enn halvparten av butikkane held til i Nord-Norge, hovudsakleg langs kysten.

I sommar var det eit innslag i Dagsrevyen om den nye servicestøtta for dei minste butikkane. TV: Sjå innslaget på Dagsrevyen

For kjøpmann Hans-Jacob Sunde på den vesle øya Reksta i Flora kommune i Sogn og Fjordane er ei slik støtte viktig. På slike plassar er butikken mykje meir enn berre ein butikk. Den er bank, kaiteneste, offentleg informasjon, bibliotek, medisin-utlevering, avis-distribusjon - og bygda sin møteplass.

Den nye statlege servicestøtteordninga gjer at dei aller minste lokalbutikkane no kan få 100.000 kroner i årleg støtte for tenester dei yter for lokalsamfunnet. Butikkar som skal få støtte, må tilby minst tre tenester utover sal av daglegvarer. Vidare må butikken ligge på øy eller ha minst 20 km avstand til neste butikk. Årsomsetnaden må vere maksimalt 3 millionar kroner.

Merkur reknar med at 40-50 butikkar kan vere i målgruppa for den nye støtteordninga, som vart innført i vår.

- Det er viktig for meg å understreke at støtta skal vere med å utvikle butikkane, og sikre vidare drift over tid. Eg er klar over at dei fleste butikkar av denne storleiken har eit stort innslag av samfunnsengasjement og dugnadsånd, både hjå butikkdrivarar og lokalbefolkninga, sa kommunalminister Jan Tore Sanner då han lanserte ordninga med servicestøtte.

Ei eiga støtte til små bokhandlar i distrikta

Det vert no innført ei eiga støtte til små bokhandlar i distrikts-Noreg, for å styrke og utvikle drifta. Opptil 10 bokhandlar kan få inntil 50.000 kroner til å utvikle butikken som sosial og kulturell arena.

Den nye støtteordninga skal gjere det lettare for bokhandlane å gjennomføre omstilling og styrke butikken på lengre sikt. Ordninga skal til dømes hjelpe bokhandlarar som ønskjer å leggje til rette for mellom anna forfattarmøte, litteraturkveldar og andre typar kulturelle arrangement i bokhandelen.

Merkur-programmet har arbeidd med utvikling av bokhandlar sidan 2008. Fram til no har arbeidet vore i form av rådgjeving, kurs og nettverksmøte.

- Bokhandelen er ein viktig kulturberar i mange lokalsamfunn rundt om i Noreg. Den nye støtteordninga skal gjere det lettare for bokhandlane å gjennomføre omstilling og styrke drifta og lønsemda i verksemda, seier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Merkur-programmet har erfart at det er mogleg å få til vekst og utvikling i små bokhandlar med relativt små investeringar. Merkur startar derfor no opp ei ny støtteordning for bokhandlar. 

Tilbodet om støtte gjeld for Merkur-bokhandlar som er lokalisert i ein tettstad eller småby i distrikts-Norge. Bokhandelen må vere einaste bokhandelen i tettstaden eller handelsområdet, og den må ha ei omsetning på under 7 millionar kroner. Fristen for å søkje om støtte for 2017 er 1. oktober.

Mange distriktsbokhandlarar står ovanfor store utfordringar, mellom anna fordi dei mista skuleboksalet for nokre år sidan. Netthandel og auka sal av bøker i daglegvarebutikkar gjer at bokhandlane strevar med å halde oppe omsetnaden.

• Les meir om Merkur-programmet her

 

---

Nordområdestrategien

Nordområdestrategien ble lansert av statsministeren og tre statsråder i april i år. Vincent Fleischer, avdelingsdirektør i Regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), svarer på hva som er nytt, hva strategien betyr for regionene i nord og hva som skjer videre.

Klikk på bildet for å se intervju med Fleischer:

Det nye med Nordområdestrategien er at den tar innenrikspolitikken på alvor, sier Fleischer. Strategien handler om utvikling av samfunnene i nord. Nasjonale myndigheter må samarbeide tett med regionale og lokale aktører for å identifisere utfordringer og finne gode løsninger.

Regionene har vært med på å prege regjeringens nordområdestrategi. Fylkeskommunene var eksempelvis opptatt av å løfte næringsutvikling og kunnskapsutfordringen, og dette har derfor fått en sentral plass i strategien.

I høst arrangeres regionalt nordområdeforum der nasjonale og regionale myndigheter møtes. Der skal forumet diskutere oppfølging av Nordområdestrategien. Et tema peker seg ut som sentralt: hvordan få utdanningssektoren og næringsutvikling til å fungere bedre. Den videre oppfølgingen vil besluttes i det regionale nordområdeforumet.

• Les mer om nordområdestrategien her.

---

Lokalisering av statlige arbeidsplasser

Det har vært stor interesse for arbeidet med lokalisering av statlige arbeidsplasser. Her er en oversikt over regjeringens oppfølging av Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser det siste halvåret.

Planen for lokalisering av statlige arbeidsplasser ble lagt fram i februar som vedlegg til stortingsmeldingen Berekraftige byar og sterke distrikt. Planen skisserer en rekke oppgaver, funksjoner og enheter som planlegges eller vurderes omlokalisert fra Oslo. De fleste av disse sakene er nå avklart. Her er en oppdatering på de beslutningene som er gjort etter at planen ble lagt fram:

• I statsbudsjettet for 2017 ble det satt av ekstra midler til å opprette ti nye årsverk i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til arbeidet med grønne anskaffelser. Difi får frihet til å velge hvilke konkrete funksjoner som skal legges til Leikanger, men forutsetningen er at det etableres ti nye årsverk der. 
• Det er besluttet at det nye investeringsselskapet Fornybar AS, med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp, skal ligge i Stavangerregionen. Det er foreløpig ikke avklart hvor mange arbeidsplasser som skal knyttes til selskapet.
• Likestillings- og diskrimineringsombudets klagesaksbehandling flyttes til en ny diskrimineringsnemnd og lokaliseres i Bergen. Det er foreløpig ikke avklart hvor mange arbeidsplasser som skal knyttes til den nye nemnda.
• Regjeringen har besluttet at Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) skal etableres i Arendal, for å samle administrativ kompetanse og kapasitet på tvers av embetene rundt om i landet. Enheten vil på sikt ha 5-15 ansatte.
• Det er besluttet at om lag 20 stillinger skal flyttes fra Norges vassdrags- og energidirektorat sentralt til etatens regionkontor i perioden 2017-2019. NVE skal ha fleksibilitet når det gjelder valg mellom regionkontorer.
• Regjeringen har besluttet at Fredskorpset skal flyttes til Førde. Fredskorpset består i dag av om lag 40 ansatte.
• Innenfor Kunnskapsdepartementets ansvarsområde er det gjort en rekke vedtak om utflytting av arbeidsplasser fra Oslo. Sekretariatene for foreldreutvalgene for grunnskolen og barnehagene er vedtatt flyttet til Bø i Telemark (om lag 10 årsverk). Det er også besluttet at Kompetanse Norge skal opprette et kontor i Tromsø, og 10 årsverk knyttet til karriereveiledning skal flyttes fra Oslo til Tromsø. Formidlingstjenesten utdanning.no ligger allerede i Tromsø.
• Regjeringen vil samle forvaltningsoppgavene for tilskuddsordninger og kvalitetsprogrammer i høyere utdanning og fagskoler. Det nye organet vil ha hovedkontor i Bergen, men vil også ha virksomhet i Tromsø. Til sammen 20 årsverk skal flyttes ut av Oslo i løpet av fem år.
• Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT i Utdanningen blir slått sammen fra årsskiftet. Det nye utdanningsdirektoratet vil ha hovedkontor i Oslo, men vil også ha virksomhet i Tromsø, Hamar og Molde. I løpet av fem år skal 20 årsverk flyttes ut av Oslo.

Her er en samlet oversikt over den geografiske fordelingen av de om lag 700 statlige arbeidsplasser som har blitt flyttet eller etablert utenfor Oslo i denne regjeringsperioden, inkludert de som er referert over:

• Lokalisering av statlige arbeidsplasser (pdf)

---

Ekspertutvalg ser på oppgaver og ansvar til fylkeskommunene

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal vurdere konkrete oppgaver og ansvarsområder som eventuelt kan overføres til fylkeskommunene. Utvalget startet sitt arbeid i juni og skal levere sin utredning i februar 2018.

I vår fattet Stortinget vedtak om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. I 2018 blir Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag slått sammen til én fylkeskommune, og fra 2020 skal flere fylkeskommuner slås sammen:

• Hordaland og Sogn og Fjordane
• Aust-Agder og Vest-Agder
• Vestfold og Telemark
• Oppland og Hedmark
• Buskerud, Akershus og Østfold
• Troms og Finnmark

Dagens 19 fylkeskommuner skal bli til 11 (inkludert Oslo).

Etter anmodningsvedtak fra Stortinget har Regjeringen oppnevnt et ekspertutvalg som skal vurdere ytterligere oppgaveoverføring til fylkeskommunene. Ekspertutvalget startet sitt arbeid 27. juni 2017 og skal levere sin utredning i februar 2018. Utvalget skal på faglig grunnlag analysere og vurdere konkrete oppgaver og ansvarsområder med sikte på å foreslå ytterligere oppgaver og myndighet til fylkeskommune utover det som er avklart etter Stortingets behandling av Prop. 84 S (2016‒2017).

Ekspertutvalget ledes av Professor Terje P. Hagen ved Universitetet i Oslo.

- Utvalget kommer til å vurdere både om tradisjonelle utviklingsoppgaver innen næring, kultur, miljø og planlegging kan legges til de nye fylkeskommunene og om flere tjenesteytende oppgaver, for eksempel innen barnevern og helse, kan legges over. Når et enstemmig Storting har vedtatt å videreutvikle regionene, må regionene gis oppgaver som bidrar til å løse grunnleggende samfunnsutfordringer. Bare på den måten vil fylkeskommunene  bli oppfattet som politisk interessante og kan bidra til å legitimere offentlig politikk, sier Hagen.

Ekspertutvalgets arbeid skal ta utgangspunkt i retningslinjene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene som ble lagt fram av Oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000: 22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune.

• Les mer om ekspertutvalget her.

---

Ruster seg for grønn vekst i Steinkjer

- Innovasjonscampus Steinkjer blir en grønn, smart innfallsvinkel til samfunnsutvikling. Det sier ordfører Bjørn Arild Gram. 15.000 kvadratmeter midt i byen skal fylles med forskning, utdanning, forvaltning og innovativt næringsliv. I forrige uke ble leieavtalene signert.

Bygging av Innovasjonscampus Steinkjer starter i år, og campusen skal stå ferdig til studiestart 2019. Nord universitet kommer til å bruke tre fjerdedeler av arealet. Resten fylles av 30 bedrifter og virksomheter innen landbruk, forskning, samfunnsutvikling og kreative yrker.

Tett på næringslivet

- Det var avgjørende å få med så mange næringsaktører. Uten dem blir det ikke innovasjon. Vinden blåser i retning av tettere kontakt mellom akademia og samfunnet rundt. Derfor er det også perfekt at innovasjonscampusen ligger midt i Steinkjer sentrum, sier Håvard Belbo, daglig leder i T:Lab (tidligere Kunnskapsparken Nord-Trøndelag), som har vært primus motor for å få aktørene med. 

Møteplass og midtpunkt

- Innovasjonscampusen skal utvikle Steinkjer som universitetsby og administrasjonssenter, gi næringslivet bedre rammer og gjøre byen mer attraktiv, sier ordfører Gram, og fortsetter:

- Jeg har lært meg disse helix-begrepene, og er overbevist om at Innovasjonscampus Steinkjer blir en grønn, smart innfallsvinkel til samfunnsutvikling. Her samles aktører fra næringsliv, akademia og det offentlige, og campus ligger tett på sivilsamfunn og frivillighet. Dette blir en møteplass og et midtpunkt, sier Gram, og forsyner seg fra festkaken som serveres for å feire at forpliktende avtaler er signert.

- Dette er en stor dag for Steinkjer, sier han.

Designet for innovasjon

Innovasjonscampus Steinkjer har et kostnadsoverslag på 300 millioner kroner. Bygget er designet for kontakt og samhandling.

- Prosjektet omfatter både nybygg og ombygging av eksisterende bygninger. Det er tatt arkitektoniske grep for å sikre at brukerne møter hverandre. Origo – campusens midtpunkt – rommer kantine, mingleplass og servicefunksjoner. Selv om bygningsmassen blir større, vil den framstå mer kompakt. Bygget innbyr til felles bruk, smarte løsninger og åpen innovasjon, også med aktører som ikke har daglig tilhold på campus, tror Håvard Belbo, og sier han er nesten hundre prosent sikker på at campusen blir en realitet. 

- Vi er langt forbi skissestadiet. Bare store kostnadsoverraskelser kan stoppe oss nå, sier han.

Innovativ anskaffelse

Forprosjekt for innovasjonscampusen er gjennomført. For å sikre de aller beste løsningene inviterer byggherren i tillegg til dialogkonferanse som ledd i innovative anskaffelser. Her får interesserte leverandører god innsikt i prosjektet. Tanken er at næringslivet skal stimuleres til nytenking, mens byggherren på sin side finner ut hva som er gjennomførbart og får innspill som optimaliserer bygget. Dialogkonferansen gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Etter oljen

Førsteamanuensis Jorunn Grande på Handelshøgskolen Nord universitet Steinkjer gleder seg til innovasjonscampusen står ferdig.

 

- Når folk treffes på tvers av fagfelt, kan man nyte godt av hverandres kompetanse og nettverk, utfordre hverandre og få øye på flere muligheter. Spesielt samhandlingen mellom næringsliv og akademia blir spennende, sier hun.

Nord-Trøndelag er blant landets største fylker på matproduksjon. Forskning på landbruk og andre grønne næringer står sterkt.

- Det snakkes mye om hva som skal erstatte oljen. Bærekraft og grønt fokus er viktig i alle næringer, også i de grønne næringene. Her vil jeg hevde at Nord-Trøndelag er i front. Det er stor innovasjonsaktivitet innen både volumproduserende landbruk og nisjebedrifter innen foredling, turisme, jakt, fiske og grønn omsorg, sier Grande.

Rustet for endringer

Håvard Belbo er overbevist om at etablering av innovasjonscampusen kommer til å endre byen Steinkjer og regionen.

- Hadde vi ikke tatt dette grepet, er det ikke sikkert at Nord universitet hadde sett seg tjent med å beholde vår campus. Dette ruster oss også for de oppgavene som legges hit etter sammenslåingen av trøndelagsfylkene. Vi ser naturligvis for oss at regionale oppgaver blir fordelt mellom de to tidligere fylkeshovedstedene. Steinkjer har et solid kompetansemiljø for innovasjon i offentlig sektor, og vi håper at oppgaver legges hit fordi vi kan løse dem godt, ikke bare av rettferdighetshensyn, sier Belbo.

• Her kan du få en virtuell omvisning i den planlagte innovasjonscampusen.

Tekst Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken.

---

EU-prosjekter har båret frukter i Oslo

Oslo kommune har mål om å bruke EU-finansierte prosjekter som et verktøy for å gi bedre tjenester til innbyggerne. Slik deltakelse har bidratt til at det tildeles utviklingsmidler som ellers ikke ville blitt bevilget. Konsekvensen er at satsinger er bredere forankret.

- URBACT er en del av Interreg, EUs verktøy for regional utvikling. Programmet er rettet mot byer og urbane temaer og dekker alle deler av Europa. Oslo har deltatt i fire URBACT-prosjekter. Kvalitetssikringen av innsatsen vi legger ned i URBACT-prosjektene, kravene til resultater og bredden på samarbeidspartnere viser seg å ha stor verdi som ikke kan erstattes på annen måte. Slik oppsummerer Peter Austin, som jobber i byrådsavdelingen for byutvikling i Oslo kommune, erfaringer med utviklingsarbeid innenfor Urbact fra 2009 til 2017.  - Vi ser konkrete resultater og merverdi av prosjektene Oslo har deltatt i.

EU-programmene gir mulighet for strukturert samarbeid med andre byer og regioner om temaer som er aktuelle for Oslo, Osloregionen og Norge, som klima og miljø, bymessig transformasjon og næringsstrategier.

 

 Elbilsatsing, urbant landbruk og merkevarebygging

- Sentralt for Oslo kommunes deltakelse i EU-prosjekter ligger tanken om at arbeidet skal støtte opp om pågående satsinger, og dette har i høyeste grad vært tilfelle for URBACT-prosjektene, sier Austin.

Det første prosjektet med Oslo som partner var «EVUE», som fokuserte på utvikling av ladestasjoner for elektriske biler. Oslo var på det tidspunktet i front på dette feltet, og hadde nyttige erfaringer å dele med de andre partnere. Samtidig ga nettverket muligheter for å hente inspirasjon fra andre storbyer.

Senere ble Oslo invitert til å delta i prosjekt «Sustainable food in urban communities» om urbant landbruk og muligheter for å bruke ledige arealer i byen til grønnsaksproduksjon, med direkte leveranse til husstander etter bestilling.

I prosjektet «CityLogo» fikk Oslo kommune tilgang til et internasjonalt nettverk av ressurspersoner innen profilering og merkevarebygging. Rammeverket og kompetansen som ble opparbeidet gjennom prosjektet, var utslagsgivende for utarbeiding av den internasjonale profileringsstrategien for Osloregionen.

Hovinbyen – fra utkant til urbant

I dag deltar Oslo kommune i «Urban_sub>urban», et URBACT-prosjekt om utvikling av Hovinbyen, som dekker Bryn, Haraldsrud, Vollebekk, Hasle og Kjelsrud, områder som i dag er preget av industri og trafikk. Her skal bygninger bygges om og opp. I tillegg må skoler og barnehager komme på plass, infrastrukturen utbedres og grøntområder etableres. Prosjektet handler altså om urbanisering av allerede eksisterende byområder. 

Oslo var vertskap for et internasjonalt prosjektmøte i «Urban_sub>urban» i februar i år med drøfting av endringsmuligheter for fem pilotområder i Hovinbyen. Det har vært tilsvarende møter i flere av partnerbyene. Fra Plan- og bygningsetaten i Oslo har to prosjektmedarbeidere tatt kurs på URBACT sommeruniversitet, lokale nettverk er etablert for de fem pilotområdene i Hovinbyen, og en bredt anlagt informasjonsstrategi overfor lokale aktører, om nye utviklingsmuligheter og prosjekter, er satt i gang.

URBACT-prosjekter gir merverdi

Invitasjonen til å delta i «Urban_sub>urban» kom samtidig som at Oslo var i gang med et frivillig samarbeidsprogram for erfaringsutveksling om liknende tema, «Edge-of-Centre Transformation», sammen med fem andre byer i EUROCITIES nettverk.

- Denne koblingen illustrerer synergiene som et URBACT-finansiert prosjekt har i samspill med andre internasjonale nettverk og verktøy, sier Austin.

Som en følge av dette arrangerte Oslo og Antwerpen kommuner en felleskonferanse, «Urban Challenges: Fringe Solutions», i Brussel, 13. juni 2017, med betydelig støtte fra Osloregionens europakontor, URBACT og EUROCITIES. Tolv storbyer var representert med politisk og administrativ ledelse, praktikere og eksperter. Deltakerne fikk et godt innblikk i hvilke utfordringer og muligheter som ligger i transformasjon av de utstrakte byarealene som ble bygget ut på 1950-1970 tallet. Byene la fram sine erfaringer og påpekte behov for nye og innovative tilnærminger til byutvikling i slike områder, og ba nasjonale og europeiske aktører om et sterkere engasjement for å utløse potensialet for bærekraftig vekst. 

 

 Interreg, herunder URBACT, finansieres over KMDs budsjett. I 2017 ble det imidlertid ikke satt av nasjonale midler til URBACT. Norske kommuner kan likevel delta i URBACT-prosjekter dersom de dekker sine egne kostnader.

Du finner mer informasjon på disse nettsidene:

• EUROCITIES Edge-of-Centre sluttrapport
• URBACT Urban_sub>urban
• Felleskonferanse, 13. juni 2017, «Urban Challenges: Fringe Solutions»

---

Tips og råd til statsstøttesaker

Presentasjoner fra fagdag om offentlig støtte for kommuner og fylkeskommuner kan brukes som en "sjekkliste" ved behandling av saker. Fagdagen fant sted 31. mai 2017 og ble arrangert av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

- Fagdagen er nyttig for meg som jobber med forvaltningen av regional- og distriktspolitiske virkemidler, forteller Bente Ellingsen i næringsavdelingen i Hedmark fylkeskommune. Jeg synes presentasjonene var greie å følge, også for meg som ikke har juridisk fagbakgrunn.

Ellingsen understreker viktigheten av å repetere og konkretisere et uoversiktlig regelverk. Hun oppfordrer departementene til å fortsetter å arrangere denne type fagdager fremover.

Presentasjonene:

• NFD v/Militsa Kostova: Praktisk tilnærming til statsstøtte. Innledning om hvordan støttegiver kan legge opp til en god prosess for å avklare om et tiltak utgjør offentlig støtte og i så tilfelle hvordan støtte likevel kan tildeles i samsvar med regelverket. Hovedfokuset lå på å avklare rollefordeling, belyse de forskjellige forenlighetssporene og gi steg for steg beskrivelse av prosessene med NFD og ESA.
• NFD v/ Mee Eline Eriksson: Når vil lokale tiltak ikke utgjøre offentlig støtte?  Foredraget ga oversikt over gjeldende rett, men la vekt på å gi praktiske tips om hvordan støttegiver i praksis skal avgjøre om en aktivitet er "super-lokal" og dermed mangler samhandelspåvirkning.
• ESA v/ Germund Mathisen: Hvordan offentlige myndigheter kan bruke offentlig statsstøtte for å fremme turisme i egen region. Gjennomgang av hvordan støttegiver kan iverksette tiltak til støtte for turisme uten at disse omfattes av støttereglene samt noen alternative grunnlag for å tildele lovlig offentlig støtte (med vekt på det generelle gruppeunntaket GBER).
• Advokatene Marit Aaberg og Harald Evensen: Fallgruver og suksesskriterier når offentlige myndigheter finansierer infrastrukturprosjekter. Generelle poenger om hvordan støttegiver skal "tenke støtte" når det er snakk om infrastruktur ble belyst gjennom konkrete eksempler om sport- og flerbrukshaller. 

Du kan se hele fagdagen på nett-tv fra denne nettsiden.

 

---

Nye rapporter

• Samfunnsvirkninger av boligpolitikk – Boligsatsinger og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner. Lokale boligsatsinger kan virke positivt både på boligmarked og lokalsamfunn, og styrke kommunen som samfunnsutvikler. Tidligere kartlegginger og analyser har vist at boligmarkedet kan være en «vekstbrems» i mindre distriktskommuner. Evalueringer viser også at lokale boligsatsinger har bidratt til et økt og mer variert boligtilbud. Denne case-studien ser på betydningen av boligsatsinger for lokal samfunnsutvikling i bred forstand. Det inkluderer virkninger for offentlige tjenester, næringsutvikling, bostedsattraktivitet og inkludering av innvandrere. Rapporten er skrevet av NOVA på oppdrag fra Distriktssenteret.
• Næringsindikatorer for Buskerud. Rapporten omhandler indikatorer for næringsutviklingen i Buskerud. Den skal være en støtte for oppfølging av plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Hovedmålet for denne planen er økt produktivitet og verdiskaping i næringslivet i Buskerud. Indikatorene er derfor rettet mot verdiskaping og produktivitet, og forhold som antas å påvirke disse hovedmålene. Rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking på vegne av Buskerud fylkeskommune.
• Evaluering av omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen. Rapporten inneholder en midtveis-evaluering av omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen. Formålet med evalueringen er å vurdere om programmet gir de forventede resultater, gitt finansielle og tidsmessige rammer. Oxford Research mener omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen er en vellykket virkemiddelsatsing, som kan forventes å gi god avkastning. Oxford Research har laget rapporten på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune. 
• Følgeevaluering av næringsprogrammet "Bedriftene i fokus". Næringsprogrammet var en forsterket innsats for å styrke næringslivet primært i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. Rapporten inneholder en vurdering av resultater ved programslutt. Rapporten konkluderer med at næringsprogrammet har vært en vellykket satsing for Oppland fylkeskommune. Evalueringen er utarbeidet av Oxford Research på oppdrag fra Oppland fylkeskommune.
• Oppland fylkeskommune – næringsutvikling (forvaltningsrevisjonsrapport). Målet med prosjektet var å vurdere Oppland fylkeskommunes rolle for å fremme næringsutvikling i Oppland. Rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Næringsutvikling. Rapporten er gjennomført av Innlandet Revisjon IKS, på oppdrag av kontrollutvalget i Oppland fylkeskommune.
• Boka Innovasjonsøkosystem. Hvordan kan et distriktsområde utnytte ressurser og muligheter til å skape verdier som gir grunnlag for å bo og arbeide der? Fagbokforlaget og redaktør Jon Gunnar Nesse mener det kan være mange svar på dette. Men deres svar er innovasjonsøkosystem. Med det mener de et samarbeid i nettverk mellom tre hovedgrupper av aktører, forsknings- og utdanningsmiljø, offentlige styresmakter og bedrifter.

 

---

Hva skjer?

Verksted for regional utvikling
25.-26. september, Oslo.

Verkstedet er en arena for fylkeskommunene og deres medspillere for erfaringsdeling og utvikling av god praksis for implementering av regionale planer og strategier for innovasjon, kompetanse og omstilling. Formålet er å styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og regional strateg frem mot 2020. Invitasjon er sendt til fylkeskommunene, som er målgruppen. 

Regionalutviklingskonferanse
9.-12.oktober, Brussel.

Regionalkomiteen og EUs generaldirektorat for regionalpolitikk arrangerer konferansen i samarbeid med ulike regionale aktører. Årets overbyggende tema og overskrift vil være Regions and Cities working for a better future. Mer enn 100 arrangement skal avholdes i ulike underkategorier. 

Byregionprogrammet – prosjektledersamling og nettverkssamling
24.-26. oktober, Haugesund.

Tema for samlingen er Tiltak for regional vekstkraft. Hva skal til for at regionale tiltak blir iverksatt? Hva virker og hvilke tiltak styrker den regionale vekstkraften? Samlingen er for byregionene som er med i programmet.

Slik lykkes vi med sysselsetting av innvandrere
30.-31.oktober, Gardermoen.

Distriktssenteret arrangerer konferansen for sjette år på rad. I år handler det om de praktiske ideene og erfaringene, slik at veien til endring blir kort. Målgruppen er kommuner, flyktningetjeneste, NAV og andre virkemiddel-/tiltaksaktører.

Agenda Nord-Norge
13.-14. november, Mo i Rana.

Tema for samlingen er globalisering, urbanisering og digitalisering på nordnorsk. Hvordan står det til med digitaliseringen av våre bedrifter? Hvor god er våre ledere på digitale ferdigheter? Er det mulig å bremse urbaniseringen? Og gir globaliseringen større muligheter enn ulemper for næringslivet i nord? Seminaret er for nordnorske bedrifter, fagbevegelsen, akademikere og politikere.

 

---

Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev: 

• Regional- og distriktspolitikk på regjeringen.no
• Kompetansesenter for distriktsutvikling
• Interreg.no
• Innovasjon Norge
• Selskapet for industrivekst – SF (SIVA)
• Norges forskningsråd (Forskningsrådet)
• Merkurprogrammet
• KMD på Facebook
• KMD på Flickr
• KMD på Twitter
• Nyhetsbrev om Norges samarbeid med EU
• Andre nyhetsbrev fra KMD

 

Om Regionalnytt

Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.  Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. Redaktør: Rådgiver Line Steine Oma. Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem.

www.regionalnytt.no 
E-post: regionalnytt@kmd.dep.no

Abonner på Regionalnytt.