Regionalnytt 1 2017
Artikkel | Sist oppdatert: 07.04.2017 | Kommunal- og distriktsdepartementet
I årets første nyhetsbrev kan du blant annet lese om ny fylkesinndeling, nytt temahefte om innvandring og lokal utvikling, rapporten Verdiskaping basert på natur- og kulturressurser og seminaret om forenkling av utmarka, der tre statsråder innledet.
Innhold:
- Regionreform – forslag til ny fylkesinndeling
- Inspirerer til integrering
- Vern åpner muligheter
- Samler aktører for satsing på mulighetene i utmarka
- Klimagevinst baner vei for store bygg i tre
- Slo hodene sammen for digital verdiskaping
- Europapolitisk forum for første gang i Brussel
- Nettverkssamling i utviklingsprogrammet for byregioner
- Påskequiz
- Nye rapporter
- Hva skjer?
Regionreform – forslag til ny fylkesinndeling
Stortinget har vedtatt at det fremdeles skal være tre folkevalgte nivå. – Regjeringen ønsker en fylkesinndeling som er bedre tilpasset de samfunnsutfordringene vi står overfor, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Kommunal- og moderniseringsministeren la denne uken fram proposisjon med forslag til ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. Samarbeidspartiene i Stortinget inngikk 22. februar avtale om regionreform og ny fylkesinndeling. I tråd med avtalen, foreslår regjeringen følgende sammenslåinger:
- Hordaland og Sogn og Fjordane
- Aust-Agder og Vest-Agder
- Vestfold og Telemark
- Oppland og Hedmark
- Buskerud, Akershus og Østfold
Inspirerer til integrering
Innvandring er nødvendig for befolkningvekst i Distrikts-Norge. Distriktssenteret har samlet eksempler på kommuner og regioner som gjør en så god jobb med å inkludere innvandrere at det er verd å lære av.
Tilgangen på utenlandsk arbeidskraft og kompetanse har lagt grunnlag for økonomisk vekst i Distrikts-Norge. Omlag 33.000 mennesker med ulike nasjonaliteter har flyttet til norske distriktskommuner de siste ti årene. 36.000 nordmenn flyttet ut av en distriktskommune i samme periode.
Tilflytterne utgjør en viktig ressurs, og mange steder er avhengige av at ny arbeidskraft slår seg ned og blir boende. Norske kommuner og regioner kan lære mye av hverandres erfaringer med å integrere og inkludere innvandrere.
Det er grunnen til at Distriktssentret og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) nylig publiserte temaheftet Innvandring, inkludering, sysselsetting og lokal utvikling. Her har de samlet eksempler på kommuner og regioner som har gjort gode grep for å ta vare på sine tilflyttere. Hovedbudskapet er at vellykket inkludering er en viktig del av utviklingsarbeidet lokalt, siden innvandrere er med å forme lokalsamfunnet. Når innvandrere deltar, bidrar de til utviklingen.
- Kommuner og regioner gjør en god jobb med integrering og inkludering, og vi må fortsette å dele denne erfaringen. Dette er en god kilde til læring og inspirasjon, sier statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Grete Ellingsen.
Se heftet for gode eksempler og inspirasjon på www.distriktssenteret.no.
Vern åpner muligheter
Lom kommune bruker sine natur- og kulturressurser i utviklingsarbeidet, og lykkes godt med det. - Alt handler om å se muligheter for verdiskaping, og å tenke langsiktig i måten å utnytte ressursene på. Det mener Mai Bakken, daglig leder for Norsk fjellsenter i Lom.
På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har Distriktssenteret laget rapporten "Verdiskaping basert på natur- og kulturressurser". Rapporten formidler erfaringer fra Lom, Røros, Vega og Lysefjordområdet, med fokus på hvordan utmarksressurser kan bli en positiv drivkraft.
Positive til vern
Få kommuner kan vise til samme positive innstilling til vern som nettopp Lom. Tre ganger har et enstemmig Lom kommunestyre gitt sin tilslutning til etablering av nasjonalpark: Jotunheimen, Reinheimen og Breheimen.
- Jeg skal ikke påstå at enstemmigheten er enestående, men det er i hvert fall ikke vanlig. Vern blir ikke betraktet som et hinder i Lom. Det er mange grunner til det. For det første er mesteparten av arealet statsallmenning. Mye av det ligger dessuten så høyt at det "verner seg selv"; mer enn 900 meter over havet. Gårdene ligger nedenfor vernede områder, slik at det ikke oppstår konflikt, og bruksretten med hensyn til beite er tydelig og sterk, forklarer Bakken.
Vern gir muligheter
Kommunen har alltid hatt en restriktiv holdning til privat hyttebygging.
- En rekke turisthytter og fjellstuer ble etablert for 100-150 år siden. Dette var lenge før vernet, og overnattingstilbudene kunne fortsatt drives innenfor nasjonalparkene. Ettersom de slipper å konkurrere med private hyttefelt klarer fjellstuene seg godt, sier Bakken.
Mai Bakken har vært daglig leder på Norsk fjellsenter i ti år. Senteret ligger midt mellom de tre nasjonalparkene, og er nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen. Fra 2012 har senteret vært forvaltningsknutepunkt for fjellstyre, naturoppsyn og lokal nasjonalparkforvaltning. Gudbrandsdalsmuséene, Klimaparken og bedriften Naturopplevingar, som legger til rette for naturopplevelser i nasjonalparkene holder også til her. Fjellsenteret er autorisert besøkssenter for nasjonalparker, noe som har bidratt til stor besøksvekst.
I 2008 fikk Lom sentrum, Fossbergom, status som "nasjonalparklandsby".
Stedegen arkitektur
- Det er mange gode krefter som jobber sammen: Tradisjonsrike familiebedrifter, Bakeriet i Lom, matkulturambassadøren Arne Brimi, annen næringsutvikling – alle med samme basis: Natur- og kulturarven. Selvsagt knives det mellom bedriftene, men man unner hverandre suksess og inspireres av hverandre. Man stoler på hverandre og utvikler seg sammen. Alt handler om å se muligheter for verdiskaping, sier Bakken.
- Hvor viktig er enkeltpersoner for utviklingskulturen? - De er avgjørende, særlig på små steder. Sterke personligheter utretter mye, og man er nødt til å ha noen motorer. Ett eksempel er arkitekten Torbjørn Fjeldstad, som på 1970-tallet tenkte helt annerledes enn alle andre arkitekter. Han insisterte på å videreutvikle sentrumsarkitekturen med utgangspunkt i gamle tradisjoner. Vårt sentrum er ekte og egenartet, noe som har blitt veldig viktig for Lom. At Fjeldstad fikk såpass frie tøyler kan vi takke våkne politikere og en næringssjef som så muligheter for, sier Bakken.
Reiselivsminister?
Det er viktig at stedet sitter igjen med mest mulig av verdiskapingen når turister kommer for å oppleve natur og kultur.
- Da må man passe på å utvikle servicetilbud i takt med besøket. Folk må ha en plass å sove og mat å spise. Hvis for eksempel nærbutikken ikke klarer å tilpasse seg økt etterspørsel, vil de besøkende bare bringe med seg alt de trenger, og verdiskapingen havner et annet sted. Lom har en 200 år lang tradisjon som vertskap, og mange kommer hit for å lære, sier Bakken, og legger til: - Vi hører stadig at reiseliv er verdens raskest voksende næring. Da spør jeg: Hvorfor har vi ingen reiselivsminister? sier Mai Bakken.
Ordfører Bjarne Eiolf Holø synes idéen om en reiselivsminister er god.
Gjestfritt og nyskapende
- Er folk i Lom spesielt gjestfrie? - Ja, jeg tror egentlig det. At gjestfrihet og verdiskaping henger sammen, er rotfestet i oss. Naturen har vært ressursgrunnlag for turisme i mer enn 200 år. Én million mennesker er på gjennomreise gjennom Lom i løpet av sommersesongen. Tall viser at 25 prosent av innbyggerne i Oppland fylke lever av reiseliv. Denne andelen er mye høyere i Lom. Trafikken gir verdier. Lomværene er forventningsfulle og glade når sesongen starter i mai, og tilfredse når den roer seg i september, sier Bakken.
Kommunestyret har vedtatt slagordet "Lom – gjestfritt og nyskapende".
- Det er et motto vi lomværer samler oss om, og som betegner kommunen på en god måte, sier Bakken.
Våkne politikere
- Hva kan andre kommuner lære av Lom, når det kommer til verdiskaping basert på naturressurser? - Oi. Her er det lett å høres sjølgod ut, sier ordfører Holø nølende. - Hvis man klarer å samle alle fløyer inn på ei felles retning, har man en veldig styrke. Det mener jeg Lom har klart, også lenge før min tid. Og så må politikerne være våkne og "på". Utnytte det mulighetsrommet som åpner seg når samfunnet rundt etterspør noe nytt. Som for eksempel nå som stadig flere etterspør den urørte naturen, sier han.
For ordføreren er det viktig å holde driven oppe i lokalsamfunnet.
- Vi får stadig flere gjester. Som vertskap må vi gi alle en god opplevelse, sånn at de drar hjem og er gode ambassadører, slik at vi i neste omgang får enda flere gjester, sier han.
Fellestrekk
Distriktssenterets rapport identifiserer hva som kjennetegner de kommunene som lykkes med bred verdiskaping basert på natur og kultur. Trekk som går igjen er tydelige prioriteringer, langsiktig planlegging, lokal forankring og bred involvering og samhandling på tvers. Kommunen tar også en aktiv rolle, blant annet ved å skape arenaer for samhandling på tvers av ulike interesser. Slik skaper man tillit og kan bli enige om felles mål, der ulike samfunnsaktører spiller på lag.
Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken
Samler aktører for satsing på mulighetene i utmarka
Tre statsråder oppsummerte regjeringens arbeid for å forenkle utmarksforvaltningen på seminaret "Fremtiden i utmarka – utfordringer og muligheter". - Arbeidet er i tråd med det vi har jobbet for i lang tid, sier Hanne Alstrup Velure.
Alstrup Velure er nestleder i Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) og var én av deltakerne på seminaret "Fremtiden i utmarka – utfordringer og muligheter". Mandag samlet nærmere 70 utmarksinteresserte aktører seg, tema var hva som er oppnådd så langt i arbeidet med forenkling av utmarksforvaltningen, og hva som bør jobbes videre med.
- På rett vei
Seminaret oppsummerte hva departementene har oppnådd i arbeidet med forenkling av utmarksforvaltning. De tre statsrådene Jan Tore Sanner (KMD), Vidar Helgesen (KLD) og Jan Georg Dale (LMD) innledet om hva som er oppnådd innenfor sine ansvarsfelt, og om hvilket potensial som finnes i utmarka. De ba videre om gode råd for på nye tiltak som kan være med å forenkle utmarksforvaltningen og legge til rette for verdiskaping. Kristin Krohn Devold, direktør i NHO Reiseliv fulgte opp med å vise at norsk natur er en helt avgjørende ressurs for den veksten vi ser komme i norsk reiselivsnæring.
- Vi er på rett vei når vi fokuserer på økt utnyttelse av utmarka på en bærekraftig måte, sier Trond Carlson, som er leder for næring og samfunnsutvikling i Oppland fylkeskommune. Han er positiv til at regjeringen ser på mulighetene til forenkling i utmarksforvaltningen.
Mer samordnet forvaltning
Utmarksinteresserte kommuner, fylkeskommuner, regional statsforvaltning, næringsaktører og organisasjoner var til stede. Alstrup Velure, som i tillegg til å være nestleder i Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) også er sentralstyremedlem i Høyre, mener regjeringen lykkes med å integrere utmarksforvaltningen i stedet for at den sektoriseres. Hun mener det trengs et "superdepartement" som KMD for å sikre helhetlig forvaltning.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet leder et interdepartementalt samarbeid om å forenkle utmarksforvaltningen. Målet med samarbeidet er å styrke lokaldemokratiet, forenkle byråkratiet i utmarksforvaltningen og tilrettelegging for mer verdiskaping basert på naturressurser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) arrangerte konferansen i felleskap.
Klimagevinst baner vei for store bygg i tre
Frem til 1998 var det ikke tillatt å bygge høyere trehus enn tre etasjer i Norge. I dag er det ikke bare mulig å bygge høyt i tre, det er av mange grunner ønskelig. Klimagevinst, kortere byggetid og ringvirkninger for det lokale næringslivet er noen av faktorene som gjør at det oftere settes opp store bygg i tre.
Nye byggemetoder som tar hensyn til brannvern har gjort forbudet mot å bygge høye trehus avleggs. Trebasert Innovasjonsprogram ser at mobiliseringsarbeidet deres har båret frukter, overfor både private og offentlige aktører.
Det trengs en "vekker"
- Stål og betong har lenge rådet grunnen som opplagte materialvalg for store bygg. Nå er det ikke lenger slik, og vi trenger å åpne øynene for alle fordelene tre byr på, sier seniorrådgiver Krister Moen i Innovasjon Norge. Han leder Trebasert Innovasjonsprogram, der målet er å få flere til å velge tre som byggemateriale. I bolighusmarkedet har tre en sterk posisjon. Det er ikke tilfelle for store boligkomplekser, offentlige bygg, kai-terminaler eller broer, for å nevne noe. Her har stål og betong i lang tid vært så dominerende at det trengs en "vekker" for å tenke nytt i forhold til biologiske ressurser, effektivisering og klimatrusselen. Det er bakgrunnen for Trebasert Innovasjonsprogram.
Fordeler, fordeler …
Tre er mulig å bruke til nesten alt, og det grønne skiftet har bidratt til økt bevissthet rundt miljøfordelene, som kommer i tillegg til andre fordeler. Ved å bruke tre i et bygg eller en konstruksjon bindes CO2, mellom 700 og 1000 kilo per kubikkmeter treverk.
- Den nye Mjøsbrua i tre vil for eksempel kunne ha større CO2-effekt enn den økte drivstoffavgiften som nå er på trappene, sier Krister Moen. Mindre vekt og lokal tilgjengelighet som gir lavere frakt og kortere byggetid er økonomiske argumenter for å bruke tre. For lokalt og regionalt næringsliv vil økt bruk av tre også være gunstig. I Norge avvirkes bare to tredeler av tilveksten i skogen. 10 millioner kubikkmeter hugst kan økes til 15-20 millioner og gi flere arbeidsplasser, og økt lønnsomhet gjennom høyere videreforedling.
Forbilder i tre
Innovasjon Norge har jobbet på mange måter for å aktualisere tre som byggemateriale. Gjennom mobilisering har Trebasert Innovasjonsprogram konsentrert seg om områder hvor det er mulig å oppnå økt bruk av tre, og områder hvor det investeres mye. Først ute var landbruksbygg, hvor de fleste bygg til nå har vært i stål og betong. Deretter sto samferdselssektoren i fokus, og nå er det Tre i By som har prioritet.
- Vi har utlyst anbud for å få de beste aktørene til å jobbe for saken. I samferdselssatsingen fikk NHO oppgaven, og Norske Arkitekters Landsforbund ble valgt for å arbeide for økt bruk av tre i bybebyggelse, forteller Krister Moen.
I tillegg har Trebasert Innovasjonsprogram bidratt til et nasjonalt "tredrivernettverk" med regionale aktører som driver sine prosjekter. Felles for all satsing har vært å formidle kunnskap, erfaringer og inspirasjon, og å få opp forbilder, bygg som fungerer som inspirasjon og øyeåpnere. Noen av forbildene er samlet i rapporten "40 forbilder i tre".
- Vi konstaterer at det kommer stadig flere store trebygg, offentlige som private. I Bergen er "Treet" verdens høyeste boligblokk i tre (14 etasjer) og i Frogn blir Ullerud helsehus Norges største sykehjem i massiv tre, for å nevne noe, sier Moen.
Tekst: Videofabrikken
Slo hodene sammen for digital verdiskaping
De er selvstendige og ressurssterke, men lar seg ikke lede på samme måte som tidligere generasjoner. Nå er «Generasjon Y» på vei opp og fram i arbeidslivet. Det krever tilpasning og nytenking fra Europas byer.
Og nettopp nytenkingen sto i fokus da Urbact-nettverket Gen_Y City! nylig inviterte til et såkalt hackathon i Kristiansand. Et hackathon er en intensiv idemyldring hvor programmerere, designere og andre fagpersoner møtes for å la seg inspirere av hverandre og utvikle nye løsninger på ulike utfordringer
Les mer om "Generasjon Y" på interreg.no.
Europapolitisk forum for første gang i Brussel
– Norske regioner kan være med å påvirke og sette dagsorden i den politiske debatten i Europa, sa Roger Ryberg, fylkesordfører i Buskerud, da Europapolitisk Forum for første gang fant sted i Brussel.
Forumet diskuterte alt fra EUs framtid til kommunenes bruk av EØS-midler og lokale miljøutfordringer. Fra Europakommisjonen orienterte Odd Godal, norsk nasjonal ekspert, om hvilke mål og virkemidler EU har i sin regionalpolitikk og hvordan politikerne best kunne tilnærme seg dette, mens underdirektør Karolina D'Cunha innledet om potensialet for grønn vekst og jobbskaping i regioner, byer og kommuner.
Les mer om Europapolitisk forum i Brussel på regjeringen.no.
Nettverkssamling i utviklingsprogrammet for byregioner
Næringsrettet samfunnsutvikling og hvordan kommunene kan legge til rette for dette, var tema for årets første samling.
Fra de 37 byregionene som deltar i utviklingsprogrammet, deltok både prosjektledere, rådmenn, ordførere og representanter fra næringslivet. Fylkeskommunene var også tilstede.
Program og foredrag fra nettverkssamling i Byregionprogrammet fase 2 – Distriktssenteret.
Påskequiz
- Hvor mange statlige arbeidsplasser har Regjeringen besluttet å flytte ut i perioden 2013-2017?
- Omtrent hvor mange dagligvarebutikker er med i Merkur-programmet?
- Hvor mange DNT-hytter står klar til skiglade påsketurister i den norske hjellheimen i den kommende påskeferien?
- Nevn tre kommuner som har "et hav av muligheter" i sitt slagord.
- Hvor stor andel statlige arbeidsplasser har byregionen Tromsø?
- Hvilke kommuner er en del av Haugalandet?
- Hva kom først, høna eller egget?
Svarene på quizen finner du her.
Nye rapporter
OECD-rapport om utviklingen i Europas nordområder. Rapporten viser at regionene bidrar til vekst og produktivitet i Europa, men kommer også med anbefalinger til hvordan man på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå kan bidra til mer vekst og velferd i nord. Rapporten er laget av Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) på oppdrag fra Northern Sparsely Populated Areas (NSPA).
Verdiskaping basert på natur- og kulturressursar. Brosjyren gir deg læringshistorier fra Lom, Vega, Røros og Lysefjorden. Historiene gir eksempel på hvordan natur- og kulturressursane kan bli en positiv drivkraft i utviklingen av en kommune eller region. En viktig erfaring fralæringshistoriene er at den brede verdiskapningen er et resultat av kontinuerlg arbeid med forvaltning, formidling og forankring. Rapporten er utarbeidd av Distriktssenteret for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Hva skjer?
Utlysning av midler til fjellsatsinga, søknadsfrist: 7. april.
Fjellsatsinga er et femårig program for å styrke verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene. Det vil i 2017 bli lyst ut 9 millioner kroner fra ordninga. Tema i årets utlysning er framtidens byggeløsninger i fjellområdene. Prosjekter som retter et kreativt og innovativt fokus på utformingen av steder og bygg i fjellområdene er ønsket, med lokale byggematerialer, estetikk, bærekraft og klimavennlighet. Oppland fylkeskommune har ansvaret for å fordele pengene som gis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
Verdiskaping med fokus på kultur, kulturarv og kreativ næring, 27. april, Oslo.
Seminaret har fokus på verdiskaping innen kultur, kulturarv og kreativ næring i lys av EUs Østersjøstrategi. Representanter for strategien i EU-kommisjonen og fra det polske kulturdepartementet vil orientere. I tillegg deltar representanter fra nettverk og partnerskap Norge er tilsluttet. Disse vil orientere om hvordan de jobber og på hvilken måte norske aktører kan ta del i dette arbeidet. EU/EØS-programmer som støtter opp om konkret samarbeidsprosjekt i Østersjøregionen/Europa vil også bli belyst. En ny periode med EØS-finansieringsordninger er under oppstart og oppdatert informasjon om prosessen vil bli formidlet. Seminaret er for alle med interesse for kultur, kulturarv og kreativ næring i en internasjonal setting.
Siva-konferansen, 9. mai, Trondheim.
Årets konferanse handler om hvordan næringslivet og den nye industrien påvirkes av teknologiske, geografiske og økonomiske grenser i bevegelse. Forskning og utvikling redefinerer hva som er mulig. Det pågår en politisk debatt om hvordan Norge skal løfte seg som industrinasjon i tiden framover. Hva gjør dette med rammevilkårene til norske bedrifter? Er vi rustet til å manøvrere i raskt skiftende landskap eller bygger vi nye veier etter gamle kart?
Utlysning av midler til utmarksforvaltning, søknadsfrist er 15. mai.
Kommunal - og moderniseringsdepartementet lyser ut 10 mill. kroner til Forsøksordning for forenkling av utmarksforvaltningen.
Fagdag om offentlig støtte, 31. mai, Oslo og nett-tv. Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS inviterer til fagdag med tema praktisk tilnærming til statsstøttesaker.
Nordsjøkonferansen, 29.-30. juni, Göttingen, Tyskland.
Mer informasjon kommer.
Kapasitetsløft-prosjektet, 6. september.
Forskningsrådet vil i høst lyse ut 70 millioner kroner til kapasitetsløft-prosjekter der forsknings- og utdanningsinstitusjoner kan søke støtte. Man kan sende inn skisser allerede nå. Prosjektene skal styrke samarbeidet mellom bedrifter og forsknings- og utdanningsmiljøer og gi næringslivet tilgang til relevant utdanning og forskning i egen region.
Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev:
- Regional- og distriktspolitikk på regjeringen.no
- Kompetansesenter for distriktsutvikling
- Interreg.no
- Innovasjon Norge
- Selskapet for industrivekst – SF (SIVA)
- Norges forskningsråd (Forskningsrådet)
- Merkurprogrammet
- KMD på Facebook
- KMD på Flickr
- KMD på Twitter
- Andre nyhetsbrev fra KMD
Om Regionalnytt
Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling. Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. Redaktør: Rådgiver Line Steine Oma. Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem.
www.regionalnytt.noE-post: regionalnytt@kmd.dep.no
Svar på påskequiz:
1) Vel 600 2) Ca. 580 3) 545 (2016) 4) I alle fall: Herøy i Nordland, Smøla, Hasvik og Loppa. Kan også være flere. 5) 11,8% 6) Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Utsira (spørsmålsstiller mener også Sveio er med) 7) Egget, i følge forskning.no: http://forskning.no/dyreverden-zoologi/2009/04/egget-kom-forst