Kommunalnytt nr. 1 2019
Dato: 15.02.2019 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Nyhetsbrev fra Kommunalavdelingen om kommune- og fylkesforvaltning.
Innhold:
- Kommunereformen fortsetter
- Endringer i valgforskriften
- Nytt inntektssystem for fylkeskommunene ut på høring
- Hvem blir årets mest attraktive by? Nominasjonen starter 15. februar.
- KMDs innovasjonspris 2019 - Søknadsfrist 1. mars
- Husk dagskurset om den nye kommuneloven!
- Ny forskrift på høring
- To Europarådsdokumenter oversatt til norsk
Kommunereformen fortsetter
1,7 millioner innbyggere i Norge vil fra 2020 bo i en ny og større kommune. Disse innbyggerne vil bo i kommuner som vil være bedre rustet til å gi dem gode tjenester og til å utvikle lokalsamfunn og lokaldemokratiet.
Regjeringen vil legge til rette for at flere innbyggere og politikere skal vurdere hvilke muligheter større kommuner kan gi. Granavolden-plattformen slår fast at kommunereformen fortsetter, gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser. Fylkesmannen skal stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene og bistå alle kommuner som vil starte prosesser.
ERFARINGER FRA BYGGINGEN AV NYE KOMMUNER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått innhentet erfaringer og tips fra arbeidet med byggingen av de nye kommunene Indre Østfold og nye Stavanger. Erfaringene presenteres gjennom videoer og sitater i en kartfortelling, og viser noen av de mulighetene byggingen av en ny kommune kan gi.
Lenke til kartfortellingen.
NYTT UTREDNINGSVERKTØY OG NY VEILEDER
Utredningsverktøyet nykommune.no gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for den enkelte kommune og for nye mulige kommuner. Verktøyet har også samlet lenker til andre nettsteder med oversikt og nøkkelinformasjon for enkeltkommuner og kommune-Norge.
Lenke til nykommune.no.
Verktøyet kan brukes sammen med departementets utredningsveileder Veien mot en ny kommune.
ØKONOMISKE VIRKEMIDLER FOR SAMMENSLÅING
Engangstilskudd, inndelingstilskudd og regionsentertilskudd – det er fortsatt gode økonomiske virkemidler for kommuner som vil slå seg sammen.
Les mer om økonomiske virkemidler på kommunereform.no.
NY KARTLEGGING AV KOMMUNERS OPPGAVELØSNING
En ny kartlegging viser at mange kommuner løser oppgaver gjennom samarbeid. Mens det er 422 kommuner i Norge, er det for eksempel bare 257 barneverntjenester.
− Jeg mener dette viser at mange kommuneorganisasjoner er for små til å løse de oppgavene kommunene har ansvar for, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Kartleggingen er gjennomført av NIVI analyse på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Les mer om kartleggingen
Endringer i valgforskriften
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fredag 15. februar fastsatt endringer i valgforskriften, som vil få betydning for gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019.
Departementet har vedtatt en ny bestemmelse i valgforskriften, som fastslår at den foreløpige opptellingen av stemmesedler skal skje ved manuell telling. Trygghet og tillit er avgjørende for valggjennomføringen. Befolkningen skal være sikre på at vi får et korrekt valgresultat, og at de får den sammensetningen av Stortinget, fylkestinget og kommunestyrer som de har stemt fram. Et krav om at den foreløpige opptellingen av stemmesedler skal skje manuelt, vil i større grad enn med dagens regelverk sikre to uavhengige opptellinger. Å sørge for at opptellingen er uavhengige bidrar til et mest mulig korrekt opptellingsresultat og befolkningens tillit til at valgresultatet er riktig. Departementet har i tillegg utarbeidet en veileder til manuell foreløpig opptelling.
Departementet har i tillegg vedtatt enkelte andre endringer i forskriften. Blant annet er det gjort endringer i bestemmelsen om utforming av stemmesedlene til kommunestyre- og fylkestingsvalg. Endringen er nødvendig da det i enkelte kommuner og fylkeskommuner som følge av sammenslåinger skal velges flere representanter til kommunestyre og fylkesting enn valgforskriften har tatt høyde for. Departementet har vedtatt å oppheve kravet om at forhåndsstemmegivningene skal sendes som A-post eller raskere da A- og B-post er slått sammen til én felles brevstrøm.
Pressemelding: Sikrer to uavhengige opptellinger ved valg
Veileder om manuell foreløpig opptelling etter valgforskriften § 37a
Nytt inntektssystem for fylkeskommunene ut på høring
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 7. januar ut et høringsforslag om endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene.
Inntektssystemet fordeler rammetilskudd og omfordeler skatteinntekter mellom fylkeskommunene. I 2019 utgjør rammetilskuddet til fylkeskommunene 34,6 mrd. kroner, mens skatteinntektene er anslått til om lag 34,0 mrd. kroner.
Befolkningssammensetning, bosettingsmønster og infrastruktur endrer seg, og inntektssystemet må derfor oppdateres med jevne mellomrom. Inntektssystemet må også tilpasses den nye fylkesinndelingen fra 2020, siden dagens inntektssystem ikke er sammenslåingsnøytralt.
Forslagene til endringer er først og fremst knyttet til kostnadsnøklene i inntektssystemet. Kostnadsnøklene brukes i utgiftsutjevningen i inntektssystemet, som er en mekanisme for å kompensere fylkeskommunene for ufrivillige variasjoner i utgiftsbehovet. Kostnadsnøklene er basert på faglige analyser og vurderinger av forhold som kan forklare variasjoner i utgiftene mellom fylkeskommunene.
Det er viktig å sikre stabilitet i inntektsfordelingen de nærmeste årene.
Fylkeskommunene står overfor store endringer fra 2020, og departementet er opptatt av å gi fylkeskommunene forutsigbarhet. Derfor foreslås det ulike tiltak for å dempe fordelingsvirkningene av de nye kostnadsnøklene. I høringsforslaget vises ulike modeller for omfordeling av dagens kompensasjon for endringer i inntektssystemet, og det foreslås også at endringene fases gradvis inn gjennom en overgangsperiode. Målet er å sikre stabilitet i inntektsfordelingen når regionreformen gjennomføres.
Høringsfristen er 8. mars, og departementets endelige forslag vil bli presentert i kommuneproposisjonen for 2020.
Her kan du lese høringsforslaget
Hvem blir årets mest attraktive by? Nominasjonen starter 15. februar.
Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling: Attraktiv by skal deles ut for 5. gang i 2019. Prisen skal inspirere til bærekraftig by- og tettstedsutvikling ved å fremheve gode eksempler.
Alle tre dimensjoner ved bærekraftbegrepet skal tillegges vekt; økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Prisen skal belønne forbilder innen by- og stedsutvikling. Mange elementer er viktige; konkrete, fysiske resultater, gode planprosesser, strategiutvikling, og medvirkning, nye samarbeidsformer, innovasjon i offentlig eller privat sektor mm.
Kommunal- og moderniseringsministeren deler ut prisen i juni i vinnerbyen. Vinneren får, i tillegg til heder og ære, en diplom, en veggplakett og 250.000 kroner.
Du kan nominere fra 15. februar til 15. mars. Lenke til nominasjonssiden.
Prisen ble etablert i 2015 med en uavhengig jury oppnevnt for 4 år. Sivilarkitekt Alexandria Algard etterfølger Erling Dokk-Holm som juryleder i den nye juryen som er oppnevnt fra 2019.
Tidligere prisvinnere er Trondheim ved St. Olavs hospital (2015), Bodø i (2016), Fredrikstad (2017) og Kristiansand i fjor 2018.
KMDs innovasjonspris 2019 - Søknadsfrist 1. mars
Er din kommune så gode på offentlig innovasjon at de fortjener å bli kåret til Norges mest innovative kommune og vinne 500 000 kr?
Nå er det igjen duket for Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) innovasjonspris. Din kommune kan bli løftet frem som et godt eksempel.
Søk om Innovasjonsprisen 2019 nå på Difis nettsider: Søknadsskjema og kriteriesett
Søknadsfristen er 1. mars.
Innovasjonsprisen 2019 løfter frem de beste eksemplene på offentlig innovasjon. De tre nominerte kommunene vil få produsert filmklipp av innovasjonsarbeidet sitt og mulighet til å arrangere møteplasser.
KMDs innovasjonspris 2019 deles ut av KMD på Fremtidens kommuner – Arendalskonferansen 6.-7. juni. Påmeldingen til konferansen.
Husk dagskurset om den nye kommuneloven!
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil minne om de regionale dagskursene om den nye kommuneloven som alle landets kommuner og fylkeskommuner er invitert til å delta på.
Det er mange påmeldte og et begrenset antall plasser, så det er ingen grunn til å vente med å melde seg på.
Departementet og KS arrangerer 15 regionale samlinger i mars-april 2019, og tilbyr med det et gratis dagskurs for alle kommuner og fylkeskommuner. Vi vil gjennomgå alle viktige deler av den nye loven.
Informasjon om dato, program og påmelding
Ny forskrift på høring
Stortinget vedtok 11. juni 2018 ny kommunelov. Som følge av dette, er Kommunal- og moderniseringsdepartementet i gang med å revidere alle forskriftene til loven.
I den forbindelsen sendte departementet 31. januar forslag til ny kontrollutvalgs- og revisjonsforskrift på høring. Denne vil erstatte to av dagens forskrifter (kontrollutvalgsforskriften og revisjonsforskriften).
Her kan du sende inn høringsuttalelser
Fristen er 2. mai 2019.
To Europarådsdokumenter oversatt til norsk
Rekommandasjon om innbyggernes deltakelse i lokalt offentlig liv og Retningslinjer for sivilsamfunnets deltakelse i politiske beslutningsprosesser foreligger nå i norsk oversettelse.
Rekommandasjon om innbyggernes deltakelse i lokalt offentlig liv
I 2001 vedtok Europarådets ministerkomité en anbefaling til medlemsstatene (Rekommandasjon Rek (2001) 19) Innbyggernes deltakelse i lokalt offentlig liv.
Rekommandasjonen var en henstilling til medlemsstatene om å arbeide for at lokale myndigheter legger til rette for at innbyggerne trekkes med i politiske beslutningsprosesser som gjelder innbyggerne og lokalsamfunnet. Å involvere innbyggerne vil bidra til å legitimere beslutningene og skape større tilfredshet samt bidra til mer effektive lokale beslutninger.
I 2016 bestemte Europarådet å gjennomgå og vurdere den eksisterende anbefalingen og behovet for å gjennomføre endringer. Ministerkomiteen vedtok revidert rekommandasjon 21. mars 2018.
Retningslinjer for sivilsamfunnets deltakelse i politiske beslutningsprosesser vedtatt i Europarådet
Ministerkomiteen i Europarådet vedtok 17. september 2017 Retningslinjer for sivilsamfunnets deltakelse i politisk beslutningsprosesser. Retningslinjene omhandler sentrale verdier ved demokratiet og hvorfor og hvordan sivilsamfunnet, både organiserte interesser og enkeltindivider, bør ha anledning til å bidra i politiske prosesser.