5. Opplæringen for samiske elever

5.1 PRINSIPPER OG RETNINGSLINJER I HØRINGSUTKASTET

Høringsutkastet la til grunn at opplæringen for samiske barn og unge er ledd i et likeverdig skoletilbud. Målet for opplæringen for elever i det samiske forvaltningsområdet og i samiske skoler var at elevene skal bli fullt ut tospråklige. De skal beherske samisk språk og kjenne samisk kultur og samtidig beherske norsk språk og kultur så godt at de kan leve og arbeide og føle seg hjemme i to kulturer. Videre ble det framhevet at samisk kultur er en del av vår nasjonale arv, som alle barn skal møte. Grunnelementer av den samiske kulturen skal derfor inngå som del av det felles lærestoffet i grunnskolen.

5.2 HØRINGEN

I høringsuttalelsene gir de fleste sin tilslutning til prinsippene som legges til grunn for opplæringen i samisk språk og kultur, men det pekes samtidig på uklarheter. Flere uttaler at høringsutkastet ensidig omtaler "det samiske forvaltningsområdet" og "samiske skoler" uten å si noe om hvordan skoler med samiske barn i resten av landet skal fungere. Det understrekes også at det er tre samiske kulturer innen nasjonens grenser.

Videre tar særlig Sametinget og Samisk utdanningsråd opp spørsmålet om egne samiske læreplaner. Sametinget sier blant annet i sin uttalelse:

"Sametinget som samenes folkevalgte organ skal ha myndighet til å utforme planverket for den samiske skolen. Minimumsstandardene blir ivaretatt på bakgrunn av samarbeid og konkrete drøftinger med departementet med sikte på å ivareta Sametingets mål for den samiske skole, og departementets eventuelle minimumskrav til innhold."

Samisk utdanningsråd sier at rådet "ikke er enig i at det skal være en felles nasjonal plan for alle elever i Norge". Rådet mener at prinsippet om likeverdig skoletilbud ikke trenger å bety at innholdet i undervisningen er identisk for samiske og norske elever. Felles nasjonale planer vil ikke kunne gi rom for å utvikle en skole som passer for det samiske samfunnet. Rådet ønsker derfor en egen samisk læreplan. Den må "foruten læreplaner i alle fag, inneholde en generell del, som bl a må beskrive grunnprinsipper for hvordan skolen må tilpasses det samiske samfunnet".

Det pekes videre på at målet må være at samiske elever skal bli "funksjonelt tospråklige". Samisk utdanningsråd mener dessuten at også norsktalende elever som bor i et samisk samfunn, må bli norsk-samisk tospråklige. Rådet framhever videre at skolen skal være bærer av både samisk og norsk kultur, og betoner at samiske forhold ikke må settes i samme bås som lokale forhold. Det må tas hensyn til at samene er en urbefolkningsgruppe som bor spredt i hele landet. Rådet er for øvrig enig i at elementer fra samisk kultur skal inngå som forpliktende del av det nasjonale lærestoffet.

5.3 DEPARTEMENTETS VURDERINGER

Departementet viser til forpliktelser for opplæringen for samiske elever som følger av nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler. Departementet vil her særlig vise til Grunnlovens §110a, til Sameloven og til lov om grunnskolen, og videre til ILO-konvensjon nr 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, ratifisert av Norge i 1990, jf Innst S nr 197 (1989-90).

Prinsipper og retningslinjer for opplæringen for samiske elever vil utformes på dette grunnlaget.

5.3.1 Nasjonal læreplan og samisk læreplandel

Det er aktuelt å ta stilling til hvordan læreplan for grunnskolen skal utformes med henblikk på opplæringen for samiske elever.

Arbeidet med revisjon av Mønsterplanen på midten av 80-tallet resulterte i at det ble utarbeidet en samisk læreplandel som inneholdt samiske fagplaner i 7 fag (Mønsterplan for grunnskolen 2. del: samiske fagplaner). Fagplanene i samisk og norsk for samiske elever fikk sin plass i hoveddelen av Mønsterplanen (M87). Her står også de generelle mål og prinsipper som opplæringen bygger på.

Som ledd i det læreplanarbeidet som nå pågår, er det allerede innført en generell del av læreplanen, felles for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, som gjelder for alle som får opplæring på disse områdene.

Den delen av læreplan for grunnskolen som nå har vært ute på høring, omfatter prinsipper og retningslinjer for den 10-årige grunnskolens oppbygning, organisering og innhold. Disse prinsipper og retningslinjer er utformet med sikte på å omfatte alle elever med grunnskoleopplæring.

Sametinget og Samisk utdanningsråd går i sine høringsuttalelser inn for en egen samisk læreplan for grunnskolen. Den skal, foruten læreplaner i alle fag, også inneholde en generell del, som blant annet må beskrive grunnprinsipper for hvordan skolen må tilpasses det samiske samfunnet.

Som uttrykt i St meld nr 52 (1992-93) Om norsk samepolitikk er det en viktig

"målsetting for Regjeringen å medvirke til at den samiske befolkningen får like gode muligheter til utdanning, på alle nivåer, som den øvrige befolkningen. Det er videre et mål at samene selv skal ha stor innflytelse på innholdet i den samiske skolen, slik at skolen kan bli et viktig redskap i bevaringen og utviklingen av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Dette innebærer at samiske organer skal kunne medvirke i utformingen av fagplaner og utdanningsprogrammer angående opplæring av samer. Samisk utdanningsråd er opprettet for dette formål."

Jf også Innst S nr 116 (1993-94).

Departementet vil framheve at opplæringen for samiske elever på den ene side må forankres i samisk kultur og samfunnsliv. Samiske elever må få et skoletilbud som sikrer trygghet i egen kultur og styrker og utvikler samisk spåk. Samtidig må opplæringen gi samiske elever mulighet til aktiv deltakelse i det norske samfunnet og til å skaffe seg utdanning på alle nivåer som elever for øvrig har.

Etter departementets vurdering medfører prinsippene for enhetsskolen og de forpliktelsene som internasjonale konvensjoner legger på myndighetene til å sørge for et likeverdig skoletilbud for alle bosatt innen landets grenser, at ansvaret for innhold og styring av det samlede skoleverk fortsatt må ligge hos stat, fylke og kommune. Samtidig vil departementet samarbeide med Sametinget og andre samiske organer om opplæringen for samiske elever.

For å ivareta dette samarbeidet har departementet blant annet med representasjon fra Samisk utdanningsråd i arbeidet med læreplaner for fag. De samiske medlemmene av læreplangruppene for fag er utpekt av Samisk utdanningsråd. Dette skal blant annet bidra til å sikre at lærestoff om samene, deres historie, kultur og samfunnsformer, blir del av fellesstoffet i den nasjonale læreplanen.

Som del av den nasjonale læreplanen legger departementet til grunn at det skal utarbeides en egen samisk læreplandel. Likeverdigheten skal sikres ved at de samiske læreplanene for fag inneholder tilsvarende fellesstoff som de norske planene, men med større plass for et innhold som bygger på og sikrer kompetanse i samisk språk og kultur.

Den samiske læreplandelen skal inneholde en innledning med prinsipper og retningslinjer som bygger på og utdyper den tilsvarende delen i den nasjonale læreplan for grunnskolen. Den vil videre omfatte

samisk som førstespråk. (Disse elevene har norsk som andrespråk.)
samisk som andrespråk. (Disse elevene har norsk som førstespråk.) Målet for språkopplæringen for elever som undervises etter samisk som første- eller andrespråk, er funksjonell tospråklighet
samisk som andrespråk II (samisk som fag). Målet for dette faget er ikke funksjonell tospråklighet, men en viss kompetanse i samisk språk og kjennskap til samisk kultur
Norsk som andrespråk for elever med samisk som førstespråk
kristendomskunnskap
alternativ religions- og livssynsundervisning i skolens regi
engelsk
samfunnsfag
naturfag
musikk
duodji (samisk forming)
heimkunnskap

Samisk utdanningsråd har fått i oppdrag å utarbeide forslag til en samisk læreplandel.

Kommunen vedtar om den samiske læreplandelen skal gjøres gjeldende for kommunen, enkeltskoler eller klasser.

5.3.2 Prinsipper for opplæringen

Som prinsipper for opplæringen for samiske elever vil departementet i læreplan for grunnskolen legge til grunn:

Opplæringen skal gjøre det mulig for samiske barn og unge å føle seg hjemme og fungere godt både i det samiske, det norske og etter hvert det internasjonale samfunnet
Opplæringen skal ivareta at elevene blir funksjonelt tospråklige

*Fungere i og føle seg hjemme i to kulturer

Departementet legger til grunn at barn og unge med samisk språk og kultur skal kunne bli fortrolige med, uttrykke og videreutvikle de mange elementer den samiske kulturen rommer.

Det gjelder for samiske elever som for andre at de i sin læring og utvikling, så langt det er råd, skal få ta utgangspunkt i forhold de kjenner, og derfra tøye seg mot nye og ukjente læringsmål. I sin personlighetsutvikling skal elevene få hjelp til å kjenne respekt for og ha tillit til samiske verdier og på dette grunnlaget få styrket sin identitet og selvstendighet.

For samiske elever danner etnisk identitet, knyttet til sosiale og kulturelle forhold, en viktig forutsetning for læring. Samisk språk, historie og kultur styrker de samiske elevenes identitetsfølelse og selvtillit. Samiske barn må i skolen møte stoff og arbeidsmåter som gir fordypning i samisk språk og kultur. Den enkelte skole skal legge særlig vekt på å formidle kjennskapet til de språk og kulturformer som er representert i skolekretsen. Kunnskap om samisk historie og samiske kulturytringer som duodji, joik, eventyr osv skal inngå som forpliktende innhold i ulike fag der det er naturlig. Opplæringen skal bidra til å bevare og videreutvikle den samiske kulturarven.

Men samiske elever må også orientere seg mot det norske samfunnet. De tilhører også dette samfunnet og skal kunne delta i nasjonal sammenheng. Dermed må de få kjennskap til storsamfunnet slik dette fungerer og utvikler seg på ulike livsområder. Grunnskolen må tilby samiske barn og unge en utdanning som gir dem likeverdige muligheter til bred yrkesutøvelse og aktiv samfunnsdeltakelse, både i det samiske samfunnet og i det norske samfunnet. Samtidig, og som ledd i dette, må opplæringen gi samene mulighet til å opprettholde og videreutvikle sin kulturelle egenart og styrke sin egen identitet i arbeids- og næringsliv.

Kunnskap om samisk kultur er en del av vår nasjonale arv, som alle barn og unge skal møte. Grunnelementer i denne må derfor gå inn som del av det felles lærestoffet i grunnskolen. Kunnskap om samisk språk, historie og kultur skal være forpliktende emner i den nasjonale planen. Arbeidet med disse emnene i læreplanen forelegges Sametinget.

*Funksjonell tospråklighet

Tilknytning til og deltaking i et sosialt og kulturelt fellesskap avhenger i høy grad av språklig kompetanse. Skal samiske elever få hjelp til å fungere godt både i samisk og norsk kultur, må de i tillegg til sitt morsmål også lære norsk.

Det felles nasjonale lærestoffet skal bidra til å sikre samiske elever en kompetanse likeverdig med norske elever. Samtidig vil de samiske elevene få fordelen av å kunne fungere i to kulturer og kunne to språk.

Målet for opplæringen for samiske elever innenfor språklovens virkeområde er at de skal være funksjonelt tospråklige. De skal kunne bruke begge språkene muntlig og skriftlig i faglige, sosiale og kulturelle sammenhenger etter behov. De skal beherske både samisk språk og kultur og norsk språk og kultur så godt at de kan leve og arbeide og føle seg hjemme i to kulturer. De skal også kunne virke i det internasjonale samfunnet.

Samiske elever i grunnskolen fordeler seg på tre språkgrupper: nord-, lule- og sørsamisk. Språkene er så forskjellige at språkgruppene ikke forstår hverandre. Det bør derfor bli undervist i både nord-, lule- og sørsamisk i grunnskolen.

Etter grunnskolelovens §40a kan kommunen gjøre vedtak om at opplæring i og på samisk også kan bli gitt til samiske elever utenfor samiske distrikter. Det heter videre: "Dersom det er minst tre elever med samisk talemål ved en skole, kan de kreve opplæring i samisk." Departementet er kjent med at en fra samisk hold ønsker individuell rett til samisk opplæring.

Departementet viser til at det er nedsatt et utvalg som skal vurdere opplæringslovene. Departementet vil komme tilbake til relevante spørsmål etter at høringsuttalelsene til utvalgets utredning er vurdert.

5.4 ORGANISERING AV DEN SAMISKE UTDANNINGSSEKTOREN - VIDERE UTREDNING

I St meld nr 37 (1990-91) Om organisering og styring i utdanningssektoren viste departementet til et utvalg som skulle utrede hvordan samarbeidet mellom Samisk utdanningsråd, Sametinget og departementet skal være.

Et utvalg oppnevnt av Sametinget avga innstilling i oktober 1993 om organisering av den samiske utdanningssektoren. Flertallet i utvalget sier at deres forslag til modell for organisering krever ytterligere utredninger og politisk avklaring. Sametinget behandlet saken om organisering av den samiske utdanningssektoren i september 1994. I brev til departementet om saken av 10. oktober 1994 uttaler Sametinget:

"Sametingets vedtak i saken forutsetter også at det settes i gang et arbeid med å utrede den valgte modell nærmere, og at det utarbeides en konkret plan for gjennomføringen av nødvendige utredninger og påfølgende myndighetsoverføring."

Departementet har merket seg Sametingets uttalelser om organiseringen av den samiske utdanningssektoren. Sametingets utredning og vedtak reiser en rekke spørsmål både av forvaltningsmessig og administrativ art om organiseringen av utdanningssektoren som krever nærmere utredning og avklaring. Det vil blant annet gjelde ansvarsforholdet og fordeling av oppgaver mellom Sametinget og kommuner, fylkeskommuner, statens utdanningskontorer og departement. Spesielt kan det være aktuelt å presisere en avgrensning i forhold til Stortingets og Regjeringens konstitusjonelle ansvar.

Også mange praktiske spørsmål melder seg ved en eventuell omorganisering av den samiske utdanningssektoren.

Departementet ser derfor behov for at framtidig organisering av den samiske utdanningssektoren blir utredet nærmere med sikte på en snarlig avklaring. Utredningen vil foregå i samråd med Sametinget og berørte departementer.