3. Arbeidet med ny læreplan - prinsipper og retningslinjer

I dette kapitlet gjøres det rede for sentrale trekk i arbeidet med prinsipper og retningslinjer for ny læreplan for grunnskolen. I kapittel 6 omtales dessuten kort det videre arbeidet med læreplanen.

Hovedmomenter i høringsdokumentet og hovedsynspunkter fra høringen blir kort omtalt. Departementets vurderinger av høringen og redegjørelse for de prinsipper og retningslinjer departementet mener bør legges til grunn, kommer en tilbake til i kapittel 4 og 5.

3.1 HØRINGSDOKUMENTET -

UTARBEIDING OG INNHOLD

3.1.1 Utarbeiding av høringsdokumentet

Arbeidet med høringsdokumentet "Prinsipper og retningslinjer for den 10-årige grunnskolens oppbygning, organisering og innhold" ble påbegynt høsten 1993. Arbeidet ble fullført etter Stortingets behandling av Ot prp nr 21 (1993-94), som omhandlet utvidelse av grunnskolen til 10 år.

Til støtte for arbeidet med prinsipper og retningslinjer oppnevnte departementet en referansegruppe som kom med ideer og synspunkter, og gav råd i arbeidet. Gruppen var sammensatt av personer som samlet sett hadde bakgrunn fra barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring.

Departementet har også innhentet synspunkter og utredninger fra en rekke ressurspersoner i tilknytning til ulike sider ved ny læreplan for grunnskolen.

I arbeidet med ny læreplan har departementet også vurdert og bygget på data, erfaringer og synspunkter fra forsknings- og utviklingsprosjekter og utredningsarbeider departementet har initiert og støttet. Det gjelder særlig et utredningsarbeid om ungdomstrinnets utvikling og situasjon og en kartlegging og evaluering av spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak. Det er også i gang forskningsarbeid initiert av departementet om opplæringen for 6-åringer og elever på småskoletrinnet. Departementet har også mottatt data fra en internasjonal leseundersøkelse. Dette inngår som del av bakgrunnsmaterialet i arbeidet med læreplanen.

Departementet har nedsatt arbeidsgrupper for enkelte fagområder, som blant annet vil gi nyttige innspill til læreplanarbeidet for fagene i grunnskolen. Det er oppnevnt slike grupper på tre områder: naturfag, kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religionsundervisning og matematikk. I kapittel 4 er det gitt en nærmere omtale av utredningene på disse fagområdene.

3.1.2 Innholdet i høringsdokumentet

Høringsdokumentet var delt i tre hoveddeler:

• Fellesskap og tilpasning
• Oppvekst- og læringsmiljøet
• Grunnskolens organisering og innhold

I kapitlet om fellesskap og tilpasning ble enhetsskolens doble siktemål betont; at den både skal gi et felles grunnlag og vekstmuligheter for individuelle forutsetninger og forskjeller.

I kapitlet om oppvekst- og læringsmiljøet ble det lagt vekt på at grunnskolen har et medansvar for å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Grunnskolen skal skape et variert og stimulerende læringsmiljø og fremme et rikt læringsutbytte.

Grunnskolens organisering og innhold skal bygge på prinsippene om progresjon, fagdifferensiering og økende fellesstoff.

Et viktig mål med skolereformen er å utvikle miljøet og mulighetene for læring både på småskoletrinnet (de første 4 år), på mellomtrinnet (de neste 3 år) og på ungdomstrinnet (de siste 3 år).

Nærmere omtale av innholdet i høringsdokumentet blir gitt i tilknytning til de enkelte områder som tas opp i de neste kapitlene.

3.1.3 Nye elementer og videreføring av bærende prinsipper

Høringsdokumentet inneholdt nye elementer og sterkere profileringer enn tidligere planer. Samtidig ble bærende prinsipper fra tidligere videreført.

Nye elementer eller sterkere profileringer var i første rekke:

• En markering av grunnskolen som enhetsskole, med balanse mellom hensyn til fellesskap i kunnskaper, ferdigheter og holdninger og tilpasning til enkelteleven, skolen og lokalsamfunnet
• En markering av et skoleløp med tre trinn: småskole-, mellom- og ungdomstrinnet
• En organisering av lærestoffet med betoning av felles lærestoff, kombinert med individuell og lokal tilpasning
• En betoning av læring gjennom utøvelse og utvikling av praktiske ferdigheter
• En organisering av innholdet i opplæringen fra brede temaer til økende faginndeling
• Omlegging av valgfagsrammen og innføring av tilvalgsfag og skolens og elevenes valg
• En framheving av grunnskolens brede forpliktelser når det gjelder likeverd og likestilling
• Understreking av grunnskolens brede funksjon i lokalsamfunnet - læring, oppvekst, kultur og miljø
• En markering av nasjonal og skolebasert vurdering

Bærende prinsipper som ble videreført fra tidligere planer, var blant annet:

• Opplæringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier
• Samarbeid hjem-skole, basert på likeverd og gjensidig respekt; et samarbeid på flere plan - om den enkelte elev, klasse, skole og oppvekstmiljøet
• Tilpasset opplæring for alle elever
• Lokalt arbeid med læreplanene
• Arbeidsmåter - som en viktig del av innholdet i fagene

3.2 HØRINGEN - FORMÅL OG GJENNOMFØRING

3.2.1 Formål

Høringen hadde flere formål. I første rekke skulle den bidra til

• å gi alle som blir berørt og engasjert av læreplanen, anledning til å formulere sine synspunkter og sine forslag
• å gi alle som berøres av læreplanen, informasjon om framtidige skolepolitiske og pedagogiske retningslinjer
• å gi innsikt slik at forberedelse, planlegging, tilrettelegging og utprøving kan komme i gang

De forslag som legges fram i denne meldingen, bygger blant annet på høringsutkastet og de synspunkter som har kommet fram gjennom høringen.

3.2.2 Gjennomføring

Høringen ble gjennomført høsten 1994. Høringen innenfor skoleverket omfattet skoler, kommuner og statens utdanningskontorer. På den enkelte skole ble samarbeidsutvalget anmodet om å avgi uttalelse. Skolene ble også oppfordret til å gi rom for egne kommentarer fra ulike parter i skolesamfunnet: foreldre, elever, lærere og andre, der det var ønskelig.

Fra skolene er det avgitt i alt ca 1200 uttalelser og fra kommunene ca 290 uttalelser. Foreldreutvalget for grunnskolen har dessuten oppsummert ca 250 uttalelser fra foreldrerepresentanter.

Departementet har i tillegg mottatt uttalelser - i alt 280 - fra en rekke organisasjoner og instanser sendt direkte til departementet.

3.3 HOVEDSYNSPUNKTER I HØRINGEN

Høringen viser gjennomgående klar tilslutning til hovedprinsippene i høringsdokumentet. Det gis tilslutning til grunnholdningen, framhevingen av enhetsskolen, ivaretakelsen av hensynet til fellesskap og hensynet til tilpasning, og at hele skoleløpet ses i sammenheng.

Høringen er samtidig preget av motstridende råd og synspunkter. Det viser seg feks ved at noen ønsker læreplanteksten strammere, samtidig som andre ønsker utdypninger og tilføyelser. Noen synes tolkningsrommet er for stort, mens andre synes dokumentet styrer for sterkt. Noen synes tilpasset opplæring er grundig omtalt, andre synes tilpasning er for svakt markert. Noen ønsker klarere utdypning av kristne og humanistiske verdier, andre ønsker en konfesjonsfri skole.

Høringen er også preget av kritiske synspunkter. Det uttrykkes feks bekymring for en for teoretisk skole. I en rekke høringsuttalelser framsettes dessuten forslag til mindre og større justeringer, som følgelig kan gå i noe ulik retning.

Mange uttalelser i høringen, både fra skoleverket og andre, gir uttrykk for at grunnskolereformen og læreplanen må følges opp med ressurser til ulike tiltak. Mange uttalelser trekker fram endringer som må gjennomføres for å legge til rette for 6-åringene i skolen.

Som nevnt i pkt 6.1, blir spørsmål knyttet til økonomiske konsekvenser behandlet i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996.

Et klart flertall av uttalelsene både fra skoleverket og andre instanser mener det er godt samsvar mellom læreplanens generelle del og høringsutkastet. En del ønsker imidlertid at det legges større vekt på det miljøbevisste, det skapende og det meningssøkende menneske.

Uttalelsene viser gjennomgående bred tilslutning til markeringen av grunnskolen som enhetsskole. Støtten er i mange uttalelser basert på den forutsetning - som en ønsker klarere uttalt - at skolen ivaretar en balanse mellom hensyn til fellesskap og tilpasning. Mange er opptatt av de økonomiske rammebetingelsene for gjennomføring og sikring av enhetsskolen.

Høringen viser stor oppslutning også om hovedprinsippene under oppvekst- og læringsmiljøet. I dette ligger det en generell tilslutning til at samarbeid mellom hjem og skole og mellom skole og nærmiljø er sentralt og nødvendig for at skolen skal nå sine mål. Flere har imidlertid en del kritiske merknader og ønsker om utdypninger.

Det generelle bildet er at hovedprinsippene får bred tilslutning også når det gjelder grunnskolens organisering og innhold. Samtidig er det mange kritiske kommentarer. I hovedsak gis det derfor tilslutning til prinsippene om progresjon, fagdifferensiering og økende fellesstoff. Flere presiserer imidlertid at prinsippene ikke må sette til side retten til lokal og individuell tilpasning.

Inndelingen av skoleløpet i tre trinn får gjennomgående klar tilslutning. Kommentarene er i hovedsak knyttet til 6-åringene og småskoletrinnet. Mange uttaler seg spesielt positivt til at 6-åringene nå skal inn i skolen.

En nærmere omtale av høringen er gitt i tilknytning til de enkelte områder i de to neste kapitlene.