1.4 Nytt økonomiregelverk

Det nye økonomireglement for staten ble fastsatt 26. januar 1996. Tidspunktet for ikrafttredelse vil bli bestemt i løpet av høsten 1996. Reglementet må ses i sammenheng med reformene i statens budsjettsystem i 1985 og senere arbeid med utvikling av mål, resultatkrav og resultatindikatorer i statsforvaltningen. Det er orientert om det nye regelverket i Gul bok for 1996 og 1997.

Økonomireglementet fastslår prinsipper og hovedregler. De nødvendige, detaljerte bestemmelsene fastsettes av Finansdepartementet som såkalte "funksjonelle krav" i medhold av reglementets SS 2.1. De funksjonelle krav vil bli fastsatt i høst, og vil tre i kraft samtidig med økonomireglementet.

Økonomireglementet stiller krav til:

• den statlige økonomiforvaltningen, med vekt på oversiktlighet, ryddighet og disiplin
• at økonomiforvaltningen bygger på klare mål for hva man ønsker å oppnå
• at resultater blir nådd, og at resultatene er i samsvar med politisk fastsatte mål.

Det nye regelverket vil stille departementene og virksomhetene overfor mer presise krav i økonomiforvaltningen enn tidligere. Dette er spørsmål som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har arbeidet med over en tid. Det er likevel behov for å intensivere arbeidet med å følge opp kravene i regelverket. Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan departementet planlegger å følge opp økonomiregelverket, fordelt på de tre områdene tilskuddsforvaltning, etatsstyring og evaluering.

Tilskuddsforvaltning

Kravene i økonomiregelverket

Regelverket stiller på dette området krav om at departementet:

• formulerer målsetting i tilknytning til bevilgningsforslag
• påser at det blir utarbeidet oppfølgingskriterier som svarer til Stortingets intensjon med bevilgningen
• sikrer rapporteringsordninger som gir informasjon om resultatene i henhold til kriteriene ovenfor.

Tildelingsinstansen må foreta oppfølging og kontroll tilpasset den enkelte tilskuddsordning, jf bevilgningsreglementets SS 17.

Departementets oppfølging

Departementets tilskuddsposter (postgruppen 60-89) beløper seg til 12,3 milliarder kroner, dvs 44 pst av budsjettet, fordelt på vel 100 ordninger, som dels forvaltes av departementet selv og dels av underliggende virksomheter. I dette ligger også studiefinansieringen med ca 6,7 milliarder kroner. Departementet har i det siste året lagt vekt på å styrke tilskuddsforvaltningen, og har bl a fått gjennomført særskilt kontroll av sider ved rapporteringen fra private skoler, jf nærmere omtale under kap 0240. Departementet har nå i samarbeid med Statskonsult og Finansdepartementet en gjennomgang av tilskuddsordningen til studieforbundene (kap 0251), jf omtale i Gul bok for 1997, og er nå i ferd med å kontrollere rapportering i forbindelse med tilskuddsordningen til norskopplæring for fremmedspråklige voksne. Flere slik gjennomganger vil bli gjennomført.

Departementet har i 1996 påbegynt gjennomgang av de enkelte tilskuddordninger i samsvar med bestemmelsene i økonomiregelverket. På grunn av det store antall tilskuddsordninger på departementets budsjett, er det nødvendig å fordele gjennomgangen av ordningene over to til tre år. Gjennomgangen vil bli omtalt i de årlige budsjettproposisjoner.

Statens utdanningskontrorer vil få en utvidet rolle med oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene når det nye regelverket trer i kraft.

Etatsstyring

Kravene i økonomiregelverket

Departementet har et overordnet ansvar for at underliggende virksomheter følger lover, regler og instrukser og at det er etablert forsvarlige interne kontrollrutiner i underliggende virksomhet. Det nye regelverket har bestemmelser som skal sikre at det etableres rutiner, systemer og kontrollordninger som gir departementene tilstrekkelig innsikt til å følge opp sitt ansvar overfor underliggende virksomheter. Bestemmelsene dreier seg bl a om krav til tildelingsbrev og styringsdialog, men også departementets ansvar for at de til enhver tid gjeldende krav til regnskapssystemer blir ivaretatt innenfor ansvarsområdet. I dette ligger også at departementet skal påse at det for hver underliggende virksomhet blir utarbeidet metoder og resultatindikatorer/kriterier til vurderingen av om virksomheten ved rapportperiodens utløp viser resultater i samsvar med det som er fastsatt.

Departementets oppfølging

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets etatsstyring er omfattende. Departementets andel av postene 01 og 11 utgjør omlag 18 pst av statsbudsjettets samlede beløp på disse postene. Om lag 14 pst av alle statsansatte har sitt arbeid i virksomheter under departementet. Departementet har i senere år nedlagt et betydelig arbeid i å forbedre etatsstyringen gjennom standardisering og kontinuerlig forbedring av tildelingsbrev, med klargjøring av fullmakter, innføring av formalisert styringsdialog m v. Utviklingen av en bedre etatsstyring vil fortsette i samsvar med bestemmelsene i nytt regelverk. Det vil bli lagt vekt på en styrking av ettersynsfunksjonen og kontrollen med at underliggende virksomheter utfører sine oppgaver i overensstemmelse med de mål og retningslinjer som er angitt i tildelingsbrevet og i gjeldende lover og regler.

Evaluering

Kravene i økonomiregelverket

Departementet må med mellomrom gjennomføre evalueringer for å få informasjon om hvorvidt man oppnår de fastsatte målsettinger med en virksomhet eller en tilskuddsordning, med særlig vekt på de forutsatte samfunnsmessige virkninger.

Departementets oppfølging

Det foretas årlig gjennomganger og evalueringer på deler av departementets budsjettområde. Det kan dreie seg om et bredt spekter av evalueringer fra vurdering av effektene av enkelttiltak til gjennomgang av hele tilskuddsordninger og store utdanningsreformer, jf bl a den løpende evalueringen av Reform 94. Å initiere eller gjennomføre slike evalueringer har vært og er en ordinær del av departementets virksomhet. I det videre arbeid vil det bli lagt vekt på en mer systematisk vurdering av hvilke områder som bør evalueres.