1.3 Forskning og utvikling i statsbudsjettet
Underside | | Kunnskapsdepartementet
1.3 Forskning og utvikling i statsbudsjettet
Innledning
Regjeringen mener det er nødvendig med en bred nasjonal satsing på forskning. Forskningen har stor betydning for vår kulturelle utvikling; den sier oss noe om hvem vi er, og gir oss kunnskaper om naturen og samfunnet rundt oss. Videre kan forskningen gjennom sine bidrag til innovasjon og teknologisk nyskaping lede til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser.
Norsk næringsliv bruker totalt sett mindre på forskning og utvikling enn sine europeiske konkurrenter. Mens næringslivet i Norge finansierte 44 pst av landets samlede FoU i 1993, var andelen i OECD i sin helhet 59 pst. Dette har sammenheng med den norske bedriftsstrukturen, og danner noe av bakgrunnen for den sterke offentlige FoU-innsatsen i Norge. Denne innsatsen skal bl a bidra til utviklingen av morgendagens næringsliv. Målsettingen om fem prosent realvekst i offentlige midler til FoU i perioden 1990 til 1993 ble oppfylt. Etter 1993 har bevilgningene totalt sett vært relativt stabile. I 1993 ble 49 pst av den samlede norske FoU-virksomheten finansiert av offentlige kilder. Den tilsvarende andel for OECD-området i sin helhet var 36 pst.
Forskning er et virkemiddel som kan brukes innenfor alle sektorer, og ansvaret for den offentlig finansierte forskningen er fordelt mellom de ulike departementene. Det vises derfor til departementenes egne budsjettproposisjoner for en mer detaljert gjennomgang av Regjeringens satsing på forskning.
Ressurstilgang og faglige prioriteringer i 1997-budsjettet
Vel 140 kapitler i statsbudsjettet blir i større eller mindre grad brukt til å finansiere forskning. I statsbudsjettet for 1996 ble det bevilget i overkant av 9 mrd kroner. Dette ga en nominell vekst på ca 6 pst sammenlignet med vedtatt budsjett for 1995. Inflasjon, lønnsreguleringer i 1995, økte oppdragsinntekter og annet gjør imidlertid at den reelle økningen er betydelig mindre.
Forslaget til statsbudsjett for 1997 gir en samlet bevilgning til forskning på 9 616 mill kroner. Dette tilsvarer en vekst på 5,8 pst sammenliknet med budsjettet for 1996.
Bevilgningene til forskning over statsbudsjettet fordeler seg slik (i mill kr):
Formål | SIII 1996 | Forslag 1997 | Endring 96-97 i pst |
Universiteter, høgskoler og annen forskning | 9 235 | 5 070 | + 19,7 |
Miljøvernforskning | 383 | 414 | + 8,1 |
Landbruk og skogbruk | 700 | 307 | - 56,1 |
Fiske og fangst | 453 | 500 | + 10,4 |
Industri og bergverk | 1 448 | 1 435 | - 0,9 |
Militært forsvar | 455 | 451 | - 0,9 |
Sosiale tiltak og helsevern | 476 | 492 | + 3,4 |
Forskning ellers | 941 | 947 | + 0,6 |
Sum | 9 091 | 9 616 | + 5,8 |
Budsjettene til universitets- og høgskolesektoren har økt betydelig de siste årene. Dette henger blant annet sammen med veksten i antall studenter, som for universitetene økte med hele 93 prosent i perioden 1988 til 1993. Ettersom forskningen utgjør en betydelig del av universitetenes og de vitenskapelige høgskolenes virksomhet, er denne utviklingen blitt fulgt av en betydelig økning i forskningsaktiviteten ved institusjonene. Foreløpige anslag viser at det gikk 3 mrd kroner til forsknings- og utviklingsarbeid ved universitetene i 1995, hvorav 37 pst var eksternt finansiert.
I budsjettet for 1997 vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet videreføre det nåværende aktivitetsnivået og holde oppe den høye utdannings- og forskningskapasiteten i sektoren. Det vises ellers til programkategori 07.60.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd skal, ut fra nasjonale vurderinger, sikre kvalitet og fornyelse i grunnforskningen og tilstrekkelig og effektiv forskerrekruttering av høy kvalitet. Departementets faglige bevilgning til Norges forskningsråd vil i 1997 beløpe seg til 597 mill kroner. Korrigert for tekniske endringer er dette en økning på 4,2 pst sammenliknet med året før. Det vises for øvrig til programkategori 07.70.
Mange offentlige grunnforskningsinstitusjoner bruker i dag foreldet vitenskapelig utstyr. Dette angår særlig fagområdene medisin, naturvitenskap og teknologi. Gjennom en kartlegging av utstyrssituasjonen har en kommet fram til et anslått behov for om lag 600 enheter, til en samlet anskaffelseskostnad på ca 700 mill kroner. I budsjettet for 1997 blir det innenfor bevilgningene til Norges forskningsråd avsatt 50 mill kroner til vitenskapelig utstyr. Dette er en økning på 15 mill kroner i forhold til 1996. Denne bevilgningen kommer i tillegg til institusjonenes egne investeringer på området.
I alt 603 personer disputerte for doktorgraden ved norske universiteter og vitenskapelige høgskoler i 1995. Antallet disputaser per år har økt jevnt i løpet av de siste ti år og er nærmere tredoblet i løpet av perioden. En betydelig del av det faste vitenskapelige personalet i universitets- og høgskolesektoren går av for aldersgrensen de kommende 5-10 år, og det vil derfor fortsatt være behov for et høyt antall stipendiater. Man må imidlertid fortløpende vurdere behovet for rekrutter i de ulike fagfelt. Departementet vil ta initiativ til en ny vurdering av det framtidige behovet for nye doktorander.
Norsk næringsliv bruker som nenvt mindre penger på forskning og utvikling enn sine europeiske konkurrenter. Dette reflekterer den norske nærings- og bedriftsstrukturen, som når det gjelder omsetning er dominert av bransjer som tradisjonelt sett regnes som lite FoU-intensive. Regjeringen vil fortsatt gå inn for en politikk som fører til økt egeninnsats fra næringenes side. Samtidig vil Regjeringen arbeide for styrket samarbeid og kunnskapsformidling mellom de ulike deltakerne i kunnskapssystemet: mellom bedrifter, forskningsinstitutter og universiteter og høgskoler. Norges forskningsråd har en sentral rolle i dette arbeidet. Rapporten fra Aakvaag-utvalget vil også være et viktig bidrag i den videre utforming av Regjeringens nærings- og innovasjonspolitikk.
Nærings- og energidepartementet vil støtte opp under forskning og utviklingsarbeid i og for næringslivet gjennom blant annet grunnbevilgninger til forskningsinstitutter, gjennom strategiske programmer ved institutter og universiteter og gjennom brukerstyrte programmer og prosjekter. Departementet vil bl a øke satsingen på bioteknologi og næringsmiddelforskning. Innenfor olje- og gassektoren vil departementet støtte FoU for ny eller forbedret teknologi som kan redusere kostnadene, gi økt ressursutnyttelse og øke eksporten av varer og tjenester.
Fiskeridepartementet vil styrke innsatsen innen havbruksforskning i 1997. Forskning knyttet til næringsutvikling av nye arter i oppdrett vil være prioritert. Nærings- og markedsrettet forskning og utvikling er viktig for å øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen, og Fiskeridepartementet vil øke andelen av forskningsmidler som går til næringsmiddelindustri- og markedsforskning i 1997. Den forvaltningsrettede forskningen og overvåkingen opprettholdes.
Det er utarbeidet en ny langtidsplan for landbruksforskning for perioden fram mot år 2005. I tråd med denne planen vil Landbruksdepartementet blant annet satse på følgende områder i 1997: matvarekvalitet og -sikkerhet, alternativ landbruksbasert næringsutvikling, miljøvennlige driftsformer og samfunnsforskning på landbruk og bygder i omstilling.
Kommunal- og arbeidsdepartementet vil styrke den regionalpolitiske satsingen for å bedre næringslivets konkurranseevne, verdiskaping og evne til nyskaping gjennom å styrke kontakten mellom FoU-miljøer og små og mellomstore bedrifter. Det foreslås bl a et nytt program for å styrke rekrutteringen av høyt utdannet arbeidskraft til små og mellomstore bedrifter i distriktene.
Regjeringen vil fortsatt gi miljøforskningen høy prioritet. Miljørettet forskning finansieres over en rekke departementers budsjetter, og det legges vekt på at miljøaspektet integreres som et viktig element i den næringsrettede FoU-innsatsen. Som oppfølging av Klimameldingen (St meld nr 41 for 1994-95) opprettes et nytt program i regi av Norges forskningsråd for storskala-utprøving av teknologier som kan redusere utslipp av klimagasser. Miljøverndepartementet vil også styrke innsatsen innen øvrig forskning om klimaendringer, polarforskning, marin forskning og forskning om miljøforurensninger og helse.
Samferdselsdepartementet vil øke satsingen på forskning omkring informasjonsteknologi innen telekommunikasjon og transport. Departementet vil også ta initiativ til forskning og utviklingsarbeid på områder som miljø, trafikksikkerhet og ressursbruk i sektoren.
Norges deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid prioriteres fortsatt høyt i 1997, og Regjeringen understreker viktigheten av et bredt engasjement, både faglig og geografisk. Det internasjonale samarbeidet bør ses i sammenheng med den nasjonale forskningen. Når det gjelder Norges deltakelse i internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, vises det til kapittel 0288. Sentrale internasjonale samarbeidstiltak for næringsorientert forskning, herunder EUREKA og European Space Agency (ESA), er omtalt i Nærings- og energidepartementets del av statsbudsjettforslaget.
I det internasjonale forskningssamarbeidet står deltakelsen i EUs fjerde rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling sentralt. Programmet omfatter en rekke forskningsaktiviteter, som i stor grad samsvarer med norske forskningspolitiske prioriteringer. En betydelig del av aktivitetene innenfor rammeprogrammet gjelder næringsrettet forskning. Regjeringen legger stor vekt på deltakelsen i dette samarbeidet, og ser det som særlig viktig at norske bedrifter stimuleres til å delta. Det er en prioritert oppgave for Forskningsrådet å arbeide for en fortsatt høy deltagelse i rammeprogrammet, jf kap 0288.
Norge har søkt medlemskap i International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA), gjeldende fra 1997. IIASA er en ikke-statlig forskningsinstitusjon stasjonert i Østerrike. Organisasjonen ble opprettet i 1972 som et samarbeidsprosjekt mellom USA og Sovjetunionen, og har i dag 17 medlemsland. Globale endringer og bærekraftig utvikling danner rammen for instituttets faglige aktivitet. Instituttet har et omfattende nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og legger vekt på å formidle forskningsresultater som grunnlag for politiske beslutninger. Kontingenten utgjør om lag 5 mill kroner pr år.
Norges forskningsråd
Norges forskningsråd har vært igjennom en krevende fusjonsprosess, der det blant annet har vært nødt til å redusere bemanningen. Nå er det imidlertid i ferd med å bygge opp en helhetlig organisasjon med felles kultur og en enhetlig administrasjon. Regjeringen legger stor vekt på dette arbeidet, som er i tråd med de forutsetninger som lå til grunn for opprettelsen av Norges forskningsråd.I mars 1996 la Forskningsrådet fram den endelige utgaven av "Forskning for framtiden", en strategisk plan for norsk forskning og Norges forskningsråd fram mot år 2000. I planen understrekes vitenskapens, forskningens og nyskapingens betydning for sikringen av velferd og trygghet. Forskningsrådet ønsker å sette sju hovedsatsinger i fokus de nærmeste fire årene: grunnforskning, behovet for høyt kvalifisert personell, internasjonalt forskningssamarbeid, næringsrettet forskning og utvikling, forskning for økt verdiskapning, miljørettet forskning og marin forskning.
Bevilgningene til Forskningsrådet i 1996 lå nominelt på samme nivå som i etableringsåret 1993.
Tabell: Norges forskningsråd, bevilgninger fra departementene 1993-1996 (løpende kroner):
1993 | 1994 | 1995 | 1996 |
2 370 mill kroner | 2 259 mill kroner | 2 230 mill kroner | 2 385 mill kroner |
Forskningsrådets totalbudsjett fordelte seg slik innen områdene i 1996:
Tabell: Fordeling av faglige bevilgninger på 1996-budsjettet til Norges forskningsråd, fordelt på områdene. Beløpene omfatter også midler som er administrert av, men ikke bevilget til, Forskningsrådet. Bevilgninger til administrasjon og informasjon m m er ikke tatt med. (i mill kr)
Departement | Bioprod/foredling | Industri/energi | Kultur/samfunn | Medisin/helse | Miljø/utvikling | Naturvit/teknologi |
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet | 23,2 | 4,8 | 171,5 | 97,3 | 35,5 | 217,5 |
Nærings- og energidepartementet | 26,5 | 582,9 | 24,8 | 7,5 | 12,0 | 331,7 |
Fiskeridepartementet | 177,3 | 2,9 | ||||
Landbruksdepartementet | 136,2 | 5,6 | 8,0 | |||
Miljøverndepartementet | 1,0 | 4,7 | 70,5 | |||
Administrasjonsdepartementet | 5,0 | |||||
Barne- og familiedepartementet | 15,1 | 2,0 | ||||
Finansdepartementet | 6,1 | 0,8 | ||||
Justisdepartementet | 1,5 | |||||
Kommunal- og arbeidsdepartementet | 28,6 | 7,1 | 5,9 | |||
Kulturdepartementet | 0,7 | 1,8 | ||||
Samferdselsdepartementet | 18,9 | 6,2 | ||||
Sosial- og helsedepartementet | 11,4 | 46,8 | 0,9 | 3,1 | ||
Utenriksdepartementet | 0,1 | 32,4 | ||||
Diverse inntekter | 9,4 | 27,6 | 32,0 | 4,0 | 5,7 | 3,7 |
Sum | 373,6 | 663,8 | 305,6 | 165,3 | 172,2 | 556,0 |
Kilde: Norges forskningsråd: Budsjett 1996, status pr 1. september 1996
Budsjettforslag for 1997
Nærings- og energidepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet står til sammen for om lag 90 pst av departementenes bevilgninger til forskning gjennom Norges forskningsråd. Tabellen nedenfor viser en oversikt over foreslåtte generelle bevilgninger fra disse departementene i 1997. Korrigert for tekniske endringer vil bevilgningene fra disse fem departementene samlet få en nominell økning på 2,6 pst i forhold til 1996.Tabell: Generelle bevilgninger til Norges forskningsråd (i 1000 kr)
Kap/post | Departement | SIII 1996 | Forslag 1997 |
0285/52 og 55 | Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet | 746 440 | 755 281 |
0920/50 | Nærings- og energidepartementet | 985 746 | 977 396 |
1023/50 | Fiskeridepartementet | 171 500 | 176 630 |
1137/50 | Landbruksdepartementet | 131 297 | 106 850 |
1410/51 og 70 | Miljøverndepartementet | 72 989 | 99 497 |
Sum |
I årets budsjett er basisbevilgninger som tidligere ble bevilget over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets kap 0285 post 52, blitt overført til kap 0287 post 70. Dette utgjør 19 mill kroner. På samme måte er det overført basisbevilgninger for til sammen 26,4 mill kroner fra Landbruksdepartementets kap 1137 post 50 til kap 1137 post 51. Nærings- og energidepartementets kap 0920 post 50 tilsvarer kap 0920 post 70 i SIII (1995-96). Den store økningen i Miljøverndepartementets bevilgning skyldes blant annet oppfølgingen av St meld nr 41 (1994-95) Om norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider (NOX).
I tillegg får Forskningsrådet bevilgninger fra en rekke departementer som er øremerket spesielle forskningsprogrammer og institutter.
For øvrig vises det til omtale av Norges forskningsråd under kategori 07.70.
Organisatoriske endringer i instituttsektoren
Det har siden begynnelsen av 1980-årene vært relativt bred enighet om at instituttsektoren består av for mange og små enheter. Regjeringen har i tråd med dette og Stortingets synspunkter lagt stor vekt på å få til en forenkling og effektivisering i den norske instituttsektoren.På anmodning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet igangsatte Norges forskningsråd i 1993 et eget prosjekt for norsk instituttpolitikk. Med utgangspunkt i rådets anbefalinger, fastsatte departementet i september 1994 "Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter" i samråd med de berørte departementer, jf St prp nr 1 (1994-95). Norges forskningsråd har arbeidet med å følge opp disse retningslinjene. I 1997 vil Forskningsrådets rolle når det gjelder finansiering av institutter bli styrket, da basisbevilgningen for flere institutter vil bli kanalisert gjennom rådet, jf kap 0287.
I løpet av 1996 og 1997 vil det være gjennomført omorganiseringer både innenfor den sosialpolitiske og landbruksfaglige instituttsektoren. Regjeringen foreslår dessuten ny tilknytningsform for Norsk utenrikspolitisk institutt, jf kap 0287. Det vil nå være viktig å sette de vedtatte reformene ut i livet og etter hvert trekke erfaringer fra dem.