Fastsatt ved kongelig resolusjon 15. desember 2000

med hjemmel i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) §§ 3, 4, 12, 13, 14, 26, 30, 31, 32, 33, 41, 43, 44, 48 og 51.

Fremmet av Justis- og politidepartementet

Kapittel 1 Personopplysningslovens virkeområde

§ 1-1 Riksrevisjonens behandling av personopplysninger

Når Riksrevisjonen behandler personopplysninger som ledd i sin kontrollvirksomhet, er disse behandlingene unntatt fra personopplysningsloven §§ 18, 27, 31 og 33.

For Riksrevisjonens øvrige behandling gjelder personopplysningsloven i sin helhet.

§ 1-2 Behandling av personopplysninger som er nødvendig av hensyn til rikets sikkerhet

Behandling av personopplysninger som er nødvendig av hensynet til rikets sikkerhet eller det alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, er unntatt fra personopplysningsloven § 44 første til tredje ledd, samt fra loven §§ 31 og 33.

Uenighet mellom behandlingsansvarlig og Datatilsynet om utstrekningen av unntaket avgjøres av Personvernnemnda.

§ 1-3 Behandling av personopplysninger i rettspleien mv.

Personopplysningsloven gjelder ikke for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvistemålsloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.).

Loven gjelder heller ikke for politiets behandling av personopplysninger i henhold til lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS).

§ 1-4 Svalbard

Personopplysningsloven med forskrift gjelder for behandlingsansvarlige som er etablert på Svalbard.

Datatilsynet kan ved enkeltvedtak gi dispensasjon fra de enkelte bestemmelser i personopplysningsloven dersom stedlige forhold gjør det nødvendig.

§ 1-5 Jan Mayen

Personopplysningsloven med forskrift gjelder for behandlingsansvarlige som er etablert på Jan Mayen.

Kapittel 2 Informasjonssikkerhet

§ 2-1 Forholdsmessige krav om sikring av personopplysninger

Reglene i dette kapittelet gjelder for behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler der det for å hindre fare for tap av liv og helse, økonomisk tap eller tap av anseelse og personlig integritet er nødvendig å sikre konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet for opplysningene.

Der slik fare er til stede skal de planlagte og systematiske tiltakene som treffes i medhold av forskriften, stå i forhold til sannsynligheten for og konsekvens av sikkerhetsbrudd.

§ 2-2 Pålegg fra Datatilsynet

Datatilsynet kan gi pålegg om sikring av personopplysninger og herunder fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av personopplysninger.

§ 2-3 Sikkerhetsledelse

Den som har den daglige ledelsen av virksomheten som den behandlingsansvarlige driver, har ansvar for at bestemmelsene i dette kapittelet følges.

Formålet med behandling av personopplysninger og overordnede føringer for bruk av informasjonsteknologi, skal beskrives i sikkerhetsmål.

Valg og prioriteringer i sikkerhetsarbeidet skal beskrives i en sikkerhetsstrategi.

Bruk av informasjonssystemet skal jevnlig gjennomgås for å klarlegge om den er hensiktsmessig i forhold til virksomhetens behov, og om sikkerhetsstrategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet som resultat.

Resultatet fra gjennomgangen skal dokumenteres og benyttes som grunnlag for eventuell endring av sikkerhetsmål og strategi.

§ 2-4 Risikovurdering

Det skal føres oversikt over hva slags personopplysninger som behandles. Virksomheten skal selv fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av personopplysninger.

Den behandlingsansvarlige skal gjennomføre risikovurdering for å klarlegge sannsynligheten for og konsekvenser av sikkerhetsbrudd. Ny risikovurdering skal gjennomføres ved endringer som har betydning for informasjonssikkerheten.

Resultatet av risikovurderingen skal sammenlignes med de fastlagte kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandling av personopplysninger, jf. første ledd og § 2-2.

Resultatet av risikovurderingen skal dokumenteres.

§ 2-5 Sikkerhetsrevisjon

Sikkerhetsrevisjon av bruk av informasjonssystemet skal gjennomføres jevnlig.

Sikkerhetsrevisjon skal omfatte vurdering av organisering, sikkerhetstiltak og bruk av kommunikasjonspartner og leverandører.

Dersom sikkerhetsrevisjonen avdekker bruk av informasjonssystemet som ikke er forutsatt, skal dette behandles som avvik, jf. § 2-6.

Resultatet fra sikkerhetsrevisjon skal dokumenteres.

§ 2-6 Avvik

Bruk av informasjonssystemet som er i strid med fastlagte rutiner, og sikkerhetsbrudd, skal behandles som avvik.

Avviksbehandlingen skal ha som formål å gjenopprette normal tilstand, fjerne årsaken til avviket og hindre gjentagelse.

Dersom avviket har medført uautorisert utlevering av personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig, skal Datatilsynet varsles.

Resultatet fra avviksbehandling skal dokumenteres.

§ 2-7 Organisering

Det skal etableres klare ansvars- og myndighetsforhold for bruk av informasjonssystemet.

Ansvars- og myndighetsforhold skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarliges daglige leder.

Informasjonssystemet skal konfigureres slik at tilfredsstillende informasjonssikkerhet oppnås.

Konfigurasjonen skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarliges daglige leder.

Bruk av informasjonssystemet som har betydning for informasjonssikkerheten, skal utføres i henhold til fastlagte rutiner.

§ 2-8 Personell

Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal bare bruke informasjonssystemet for å utføre pålagte oppgaver, og selv være autorisert for slik bruk.

Medarbeiderne skal ha nødvendig kunnskap for å bruke informasjonssystemet i samsvar med de rutiner som er fastlagt.

Autorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres.

§ 2-9 Taushetsplikt

Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal pålegges taushetsplikt for personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig. Taushetsplikten skal også omfatte annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

§ 2-10 Fysisk sikring

Det skal treffes tiltak mot uautorisert adgang til utstyr som brukes for å behandle personopplysninger etter forskriften her.

Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert adgang til annet utstyr av betydning for informasjonssikkerheten.

Utstyr skal installeres slik at ikke påvirkning fra driftsmiljøet får betydning for behandlingen av personopplysninger.

§ 2-11 Sikring av konfidensialitet

Det skal treffes tiltak mot uautorisert innsyn i personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig.

Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert innsyn i annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

Personopplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenfor den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig.

For lagringsmedium som inneholder personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig, skal behovet for sikring av konfidensialitet fremgå ved hjelp av merking eller på annen måte.

Dersom lagringsmediet ikke lenger benyttes for behandling av slike opplysninger, skal opplysningene slettes fra lagringsmediet.

§ 2-12 Sikring av tilgjengelighet

Det skal treffes tiltak for å sikre tilgang til personopplysninger hvor tilgjengelighet er nødvendig.

Sikkerhetstiltakene skal også sikre tilgang til annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

Alternativ behandling skal forberedes for de tilfeller informasjonssystemet er utilgjengelig for normal bruk.

Personopplysninger og annen informasjon som er nødvendig for gjenoppretting av normal bruk, skal kopieres.

§ 2-13 Sikring av integritet

Det skal treffes tiltak mot uautorisert endring av personopplysninger der integritet er nødvendig.

Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert endring av annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

Det skal treffes tiltak mot ødeleggende programvare.

§ 2-14 Sikkerhetstiltak

Sikkerhetstiltak skal hindre uautorisert bruk av informasjonssystemet og gjøre det mulig å oppdage forsøk på slik bruk.

Forsøk på uautorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres.

Sikkerhetstiltak skal omfatte tiltak som ikke kan påvirkes eller omgås av medarbeiderne, og ikke være begrenset til handlinger som den enkelte forutsettes å utføre.

Sikkerhetstiltak skal dokumenteres.

§ 2-15 Sikkerhet hos andre virksomheter

Den behandlingsansvarlige skal bare overføre personopplysninger elektronisk til den som tilfredsstiller kravene i forskriften her.

Den behandlingsansvarlige kan overføre personopplysninger til enhver dersom overføringen skjer i samsvar med reglene i personopplysningsloven §§ 29 og 30, eller når det er fastsatt i lov at det er adgang til å kreve opplysninger fra et offentlig register.

Leverandører som gjennomfører sikkerhetstiltak, eller gjør annen bruk av informasjonssystemet på den behandlingsansvarliges vegne, skal tilfredsstille kravene i dette kapittelet.

Den behandlingsansvarlige skal etablere klare ansvars- og myndighetsforhold overfor kommunikasjonspartnere og leverandører. Ansvars- og myndighetsforhold skal beskrives i særskilt avtale.

Den behandlingsansvarlige skal ha kunnskap om sikkerhetsstrategien hos kommunikasjonspartnere og leverandører, og jevnlig forsikre seg om at strategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet.

§ 2-16 Dokumentasjon

Rutiner for bruk av informasjonsystemet og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten, skal dokumenteres.

Dokumentasjon skal lagres i minst 5 år fra det tidspunkt dokumentet ble erstattet med ny gjeldende utgave.

Registrering av autorisert bruk av informasjonssystemet og av forsøk på uautorisert bruk, skal lagres minst 3 måneder. Det samme gjelder registreringer av alle andre hendelser med betydning for informasjonssikkerheten.

Kapittel 3 Internkontroll

§ 3-1 Systematiske tiltak for behandling av personopplysninger

Den behandlingsansvarlige skal etablere internkontroll i samsvar med personopplysningsloven § 14. De systematiske tiltakene skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse i det omfang det er nødvendig for å etterleve krav gitt i eller i medhold av personopplysningsloven, med særlig vekt på bestemmelser gitt i medhold av personopplysningsloven § 13.

Internkontroll innebærer at den behandlingsansvarlige blant annet skal sørge for å ha kjennskap til gjeldende regler om behandling av personopplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av de ovenstående rutiner, samt ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for de den måtte angå.

Den behandlingsansvarlige skal også ha rutiner for oppfyllelse av sine plikter og de registrertes rettigheter etter det til enhver tid gjeldende personvernregelverk, herunder ha rutiner for

1. innhenting og kontroll av de registrertes samtykke, jf. personopplysningloven §§ 8, 9 og 11,
2. vurdering av formål med behandling av personopplysninger i samsvar med personopplysningsloven § 11 bokstav a,
3. vurdering av personopplysningenes kvalitet i forhold til det definerte formålet med behandling av opplysningene, jf. personopplysningsloven §§ 11 bokstav d og e, 27 og 28, samt oppfølging av eventuelle avvik,
4. oppfyllelse av begjæringer om innsyn og informasjon, jf. personopplysningsloven §§ 16 til 24,
5. oppfyllelse av krav fra den registrerte om reservasjon mot visse former for behandling av personopplysninger, jf. personopplysningsloven §§ 25 og 26,
6. oppfyllelse av personopplysningslovens regler om melde- og konsesjonsplikt, jf. personopplysningsloven §§ 31 til 33.

Databehandlere som behandler personopplysninger på oppdrag fra behandlingsansvarlige, skal behandle opplysningene i samsvar med rutiner behandingsansvarlige har oppstilt.

§ 3-2 Dispensasjon

Datatilsynet kan dispensere fra hele eller deler av dette kapittelet når særlige forhold foreligger.

Kapittel 4 Kredittopplysningsvirksomhet

§ 4-1 Forholdet til personopplysningsloven

Bestemmelsene i personopplysningsloven gjelder for behandlingen av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet dersom annet ikke følger av forskriften.

Personopplysningsloven gjelder også for behandling av kredittopplysninger om andre enn enkeltpersoner.

§ 4-2 Definisjon av kredittopplysningsvirksomhet

Med kredittopplysningsvirksomhet menes i kapittelet her virksomhet som består i å gi meddelelser som belyser kredittverdighet eller økonomisk vederheftighet (kredittopplysning). Kapittelet gjelder ikke bruk av opplysninger innen et foretak, og heller ikke i forhold til foretak innen samme konsern med mindre opplysningene blir gitt av et foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet. Det gjelder heller ikke avgivelse av opplysninger til annet kredittopplysningsforetak som loven gjelder for, dersom opplysningene skal brukes i dette foretakets kredittopplysningsvirksomhet.

Følgende virksomheter regnes ikke som kredittopplysningsvirksomhet:

1. meldinger fra offentlige registre om rettigheter og heftelser i fast eiendom eller løsøre,
2. meldinger fra banker (jf. lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven), lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank, lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker, lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker) og fra finansieringsselskaper (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner) i forbindelse med uttak fra konto og utføring av betalingstjenester. Det samme gjelder når slike meldinger formidles for bank eller finansieringsselskap av et utenforstående foretak,
3. meldinger til den opplysningene gjelder,
4. utgivelse av offentlig utlagt ligning i henhold til lov 13. juni 1980 nnr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 8-8.
5. Brønnøysundregistrenes behandling av lovpålagte registre.

§ 4-3 Utlevering av kredittopplysninger

Kredittopplysning kan bare gis til den som har saklig behov for den.

Kredittopplysning skal gis skriftlig enten elektronisk eller papirbasert.

Kredittopplysningen kan likevel gis muntlig dersom den ikke inneholder noe som kan bli anført mot den opplysningen gjelder, eller kredittopplysningen av praktiske grunner må gis uten opphold. Blir en kredittopplysning gitt muntlig, skal opplysningen og bestillerens navn og adresse noteres og oppbevares minst 6 måneder. Inneholder opplysningen noe som kan bli anført mot den opplysningen gjelder, skal den bekreftes skriftlig.

Kredittopplysningen kan gis ved utsending av publikasjoner eller lister, dersom publikasjonen eller listen bare inneholder opplysninger om næringsdrivende, og opplysningene er gitt i summarisk form. Slike publikasjoner kan bare gis til den som er medlem eller abonnent hos den som behandler kredittopplysningen.

Avtaler som går ut på at bestilleren skal få vite det kredittopplysningsforetaket blir kjent med i framtiden, kan bare omfatte opplysninger om næringsdrivende.

§ 4-4 Innsynsrett og informasjon til den registrerte

Dersom kredittopplysning om enkeltpersoner blir gitt eller bekreftet skriftlig, skal kredittopplysningsforetaket samtidig vederlagsfritt sende gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet til den det er bestilt opplysninger om. Den registrerte skal oppfordres til å be om at eventuelle feil rettes.

Juridiske personers rett til innsyn følger av personopplysningsloven § 18.

Den registrerte kan også kreve å få opplyst hvilke kredittopplysninger som er gitt om vedkommende de siste seks måneder, hvem disse er gitt til og hvor de er innhentet fra.

§ 4-5 Tillatelse til å drive kredittopplysningsvirksomhet

Et foretak kan ikke behandle personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet før Datatilsynet har gitt konsesjon. Det samme gjelder for kredittopplysninger for andre enn enkeltpersoner.

Ved avgjørelsen av om konsesjon skal gis, gjelder personopplysningsloven §§ 34 og 35. For foretak som utenlandske interesser har bestemmende innflytelse over, kan det settes vilkår om etableringsformen og sammensetningen av selskapets ledelse.

§ 4-6 Gyldighet av konsesjoner gitt i medhold av personregisterloven

Konsesjoner som er gitt for personregister til bruk i kredittopplysningsvirksomhet i medhold av lov 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. § 9, gjelder som konsesjon etter § 4-5 i forskriften her, så langt konsesjonen ikke er i strid med personopplysningsloven.

§ 4-7 Datatilsynets kompetanse

Dersom særlige grunner taler for det, kan Datatilsynet ved enkeltvedtak frita den behandlingsansvarlige fra plikter som følger av bestemmelser i kapittelet her.

Kapittel 5 Reservasjonsregisteret

§ 5-1 Innledning

Det skal føres et sentralt reservasjonsregister for direkte markedsføring (Reservasjonsregisteret). Registeret føres av Registerenheten i Brønnøysund.

§ 5-2 Reservasjonsadgangen

Enkeltpersoner kan ved å registrere seg i Reservasjonsregisteret kreve sitt navn sperret mot bruk til direkte markedsføring uavhengig av medium. Den som registerer seg, kan angi at sperringen likevel ikke skal gjelde for direkte markedsføring til inntekt for humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner og foreninger.

§ 5-3 Fremgangsmåten ved registrering m.m.

Enkeltpersoner kan registrere seg i Reservasjonsregisteret ved å bruke Registerenhetens tilbud om elektronisk selvregistrering eller ved å sende inn et utfylt registreringsskjema eller på andre måter som Registerenheten har fastsatt.

Den som har registrert seg, kan når som helst slette eller endre registreringen ved å henvende seg til Registerenheten som nevnt i første ledd.

Registerenheten fastsetter hvilke opplysninger den enkelte må gi ved registrering eller sletting eller endring av registreringer.

§ 5-4 Utlevering av opplysninger m.m.

Opplysninger fra Reservasjonsregisteret utleveres til behandlingsansvarlige som markedsfører direkte, og til de som skal oppdatere adresseregistre for direkte markedsførere, på den måten, på de vilkår og til de priser som Registerenheten fastsetter. Prisene skal ikke overstige det som er nødvendig for å dekke kostnadene ved registeret inklusiv en forholdsmessig andel av felleskostnadene ved Registerenheten.

Bare opplysninger som er nødvendige for oppdatering av adresseregistre for direkte markedsføring, utleveres. Fødselsnummer utleveres bare dersom det aktuelle adresseregistret inneholder fødselsnummer. Utleverte opplysninger kan bare brukes til å oppdatere adresseregistre for direkte markedsføring. Mottakeren kan bare bruke opplysningene til å oppdatere sitt eget adresseregister med mindre vedkommende har oppgitt at opplysningene skal brukes til å oppdatere adresseregistre for andre som markedsfører direkte og, dersom dette skal skje med elektroniske hjelpemidler, vedkommende dessuten dokumenterer overfor Registerenheten at vedkommende har gitt melding til Datatilsynet om denne virksomheten.

Registerenheten kan som eget oppdrag til avtalt pris gjennomføre oppdatering av adresseregistre.

Kapittel 6 Overføring av personopplysninger til utlandet

§ 6-1 Melding til EU-kommisjonen om tredjeland som ikke har tilfredsstillende beskyttelsesnivå

Dersom Datatilsynet kommer til at et tredjeland ikke har et tilfredsstillende beskyttelsesnivå ved behandling av personopplysninger, skal Datatilsynet gi melding til EU-kommisjonen og de øvrige medlemsstater om sin beslutning.

§ 6-2 EU-kommisjonens beslutninger om beskyttelsesnivået i tredjeland

Dersom EU-kommisjonen i medhold av direktiv 95/46/EF artikkel 25 beslutter at et tredjeland har eller ikke har et tilfredsstillende beskyttelsesnivå ved behandling av personopplysninger, og Norge ikke har reservert seg mot beslutningen, skal Datatilsynet sørge for at den etterleves.

Personopplysninger kan overføres til mottakere i Sveits og Ungarn i medhold av personopplysningsloven § 29 første ledd, jf. Kommisjonens beslutninger 2000/518/519/EF.

Dersom sveitsiske myndigheter har slått fast at mottakeren ikke overholder sveitsiske personvernregler, kan Datatilsynet forby overføringen for å beskytte den registrerte. Datatilsynet kan også forby overføringen dersom vilkårene i bokstav a til d alle er oppfylt:

1. det er overveiende sannsynlig at mottakeren ikke overholder eller vil overholde sveitsiske personvernregler,
2. det ikke er holdepunkter for at sveitsiske myndigheter vil behandle saken innen rimelig tid,
3. det er nærliggende fare for at overføring av personopplysninger vil kunne påføre de registrerte stor skade, og
4. mottakeren har blitt varslet av Datatilsynet og fått anledning til å uttale seg om saken.

Reglene i tredje ledd gjelder tilsvarende for overføring av personopplysninger til Ungarn.

§ 6-3 Overføring av personopplysninger til tredjeland som ikke har et tilfredsstillende beskyttelsesnivå

Dersom Datatilsynet, etter en konkret vurdering i henhold til direktiv 95/46/EF artikkel 26 nr. 2, tillater overføring av personopplysninger til et tredjeland som ikke sikrer et tilfredsstillende beskyttelsesnivå i henhold til direktiv 95/46/EF artikkel 25 nr. 2, skal Datatilsynet gi melding til EU-kommisjonen og de øvrige medlemsstater om sin beslutning.

Dersom Kommisjonen eller andre medlemsstater har innsigelser mot Datatilsynets beslutninger i henhold til første ledd, og Kommisjonen treffer tiltak, skal Datatilsynet sørge for at beslutningen etterleves.

Dersom Kommisjonen i medhold av direktiv 95/46/EF artikkel 25 nr. 6 beslutter at personopplysninger kan overføres til mottakere i tredjeland som forplikter seg til å bruke standardiserte kontraktsvilkår, og Norge ikke reserverer seg mot beslutningen, skal Datatilsynet sørge for at den etterleves.

Personopplysninger kan overføres til mottakere i USA selv om vilkårene i personopplysningsloven §§ 29 og 30 ikke er oppfylt, dersom mottakeren forplikter seg til å oppfylle kravene i Kommisjonens beslutning 2000/520/EF.

Dersom myndighetene i USA har slått fast at mottakeren ikke overholder prinsippene det er vist til i Kommisjonens beslutning, kan Datatilsynet forby overføringen for å beskytte den registrerte. Datatilsynet kan også forby overføringen dersom vilkårene i bokstav a til d alle er oppfylt:

1. det er overveiende sannsynlig at mottakeren ikke overholder eller vil overholde prinsippene,
2. det ikke er holdepunkter for at myndighetene i USA vil behandle saken innen rimelig tid,
3. det er nærliggende at overføringen vil påføre de registrerte stor skade, og
4. mottakeren har blitt varslet av Datatilsynet og fått mulighet til å uttale seg.

Kapittel 7 Melde- og konsesjonsplikt

I Konsesjonsplikt m.m.

§ 7-1 Konsesjonsplikt for behandling av personopplysninger i telesektoren

Tilbydere av teletjenesters behandling av personopplysninger for kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av tjenester i forbindelse med abonnentens bruk av telenett er konsesjonspliktig etter personopplysningsloven.

Med tilbydere av teletjenester menes her virksomhet som i næringsøymed formidler telekommunikasjon helt eller delvis ved hjelp av overføring i telenett, som ikke er kringkasting.

§ 7-2 Konsesjonsplikt for behandling av personopplysninger i forsikringsbransjen

Tilbydere av forsikringstjenesters (jf. lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet) behandling av personopplysninger for kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av forsikringsavtaler er konsesjonspliktige etter personopplysningsloven.

§ 7-3 Konsesjonsplikt for bankers og finansinstitusjoners behandling av personopplysninger

Bankers og finansinstitusjoners (jf. lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven), lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank, lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker, lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker, lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner) behandling av personopplysninger for kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av banktjenester er konsesjonspliktige etter personopplysningsloven.

§ 7-4 Datatilsynets kompetanse

Dersom særlige grunner tilsier det, kan Datatilsynet beslutte at en behandling av personopplysninger som faller inn under §§ 7-14 til 7-17 og §§ 7-21 til 7-25 i forskriften her, likevel skal reguleres av personopplysningsloven §§ 31 eller 33.

§ 7-5 Meldeskjema

Melding til Datatilsynet skal gis på skjema utferdiget av Datatilsynet og etter regler for innsendelse som Datatilsynet har utarbeidet.

II Behandlinger som er unntatt fra meldeplikt

§ 7-6 Unntak fra meldeplikt

Behandlinger som omfattes av dette kapittelet er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningsloven § 31 første ledd. Dersom det behandles sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8, vil behandlingen være konsesjonspliktig etter personopplysningsloven § 33 første ledd.

Personopplysningslovens regler om behandling av personopplysninger i kapitlene I til V, samt VII til IX, skal følges selv om behandlingen er unntatt fra meldeplikt.

§ 7-7 Kunde-, abonnent- og leverandøropplysninger

Behandling av personopplysninger om kunder, abonnenter og leverandører er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningsloven § 31 første ledd. Det samme gjelder opplysninger om tredjeperson som er nødvendig for gjennomføring av kontraktsforpliktelser.

Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles som ledd i administrasjon og gjennomføring av kontraktsforpliktelser.

§ 7-8 Opplysninger om leietakere og boligsameiere mv.

Behandling av personopplysninger om leietakere i husleieforhold og sameiere mv. i et boligsameie er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningsloven § 31 første ledd.

Unntak fra meldeplikten gjelder bare dersom personopplysningene behandles som ledd i administrasjon og gjennomføring av forpliktelser i leie- eller sameieforholdet.

§ 7-9 Aksjebok

Behandling av personopplysninger som pålagt i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 4-5 er unntatt fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 første ledd.

Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom formålet med behandlingen er å ivareta de forpliktelser aksjelovgivningen pålegger det enkelte selskap.

§ 7-10 Protokollføring av mekling

Behandling av personopplysninger i forbindelse med føring av meklingsprotokoll pålagt etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) og lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap er unntatt fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 første ledd.

Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom formålet med behandlingen er å kontrollere at mekling har funnet sted, å evaluere og å planlegge meklingsordningen, eller å gi grunnlag for statistiske analyser.

§ 7-11 Aktivitetslogg i edb-system eller datanett

Behandling av personopplysninger som følge av registrering av aktiviteter (hendelser) i et edb-system, samt behandling av personopplysninger om disposisjoner til ressurser i systemet, er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningsloven § 31 første ledd.

Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom behandlingen har som formål

1. å administrere systemet, eller
2. å avdekke/oppklare brudd på sikkerheten i edb-systemet.

Personopplysninger som fremkommer som følge av behandlinger etter annet ledd, kan ikke senere behandles for å overvåke eller kontrollere den enkelte.

§ 7-12 Personvernombud

Datatilsynet kan samtykke i at det gjøres unntak fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 første ledd, dersom den behandlingsansvarlige utpeker et uavhengig personvernombud som har i oppgave å sikre at den behandlingsansvarlige følger personopplysningsloven med forskrift. Personvernombudet skal også føre en oversikt over opplysningene som nevnt i personopplysningsloven § 32.

III Behandlinger som er unntatt fra konsesjonsplikt og meldeplikt

§ 7-13 Unntak fra konsesjonsplikt og meldeplikt

Behandlinger som omfattes av dette kapittelet, er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

Unntak fra konsesjonsplikt og meldeplikt forutsetter at personopplysningene behandles i tråd med det formålet som følger av den enkelte bestemmelse. Personopplysningslovens regler om behandling av personopplysninger i kapitlene I til V, samt VII til IX, skal følges selv om behandlingen er unntatt fra konsesjonsplikt og meldeplikt.

§ 7-14 Sensitive kundeopplysninger

Behandling av sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8, om kunder er unntatt fra konsesjonsplikten etter loven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

Unntaket fra konsesjonsplikt og meldeplikt gjelder bare dersom den registrerte har samtykket i registrering og behandling av de sensitive opplysningene, og opplysningene er nødvendige for gjennomføring av en kontraktsforpliktelse.

Personopplysningene kan bare behandles som et nødvendig ledd i administrasjon og gjennomføring av kontraktsforpliktelser.

§ 7-15 Foreningers medlemsopplysninger

Foreningers behandling av medlemsopplysninger er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

For behandling av sensitive personopplysninger gjelder unntaket fra konsesjonsplikt og meldeplikt bare dersom den registrerte har samtykket i registrering og behandling av de sensitive opplysningene, og opplysningene har nær og naturlig sammenheng med medlemskapet i foreningen.

Personopplysningene kan bare behandles som et nødvendig ledd i administrasjon av foreningens virksomhet.

§ 7-16 Personellregistre mv.

Arbeidsgivers behandling av personopplysninger om nåværende eller tidligere ansatte, personale, representanter, innleid arbeidskraft samt søkere til en stilling, er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikt etter § 31 første ledd.

Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom:

1. den registrerte har samtykket i behandlingen
2. opplysningene er knyttet til arbeidsforholdet, og
3. personopplysningene behandles som ledd i personaladministrasjon.

Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom de sensitive opplysningene er begrenset til:

1. opplysninger om medlemskap i fagforeninger som nevnt i personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav e,
2. nødvendige fraværsopplysninger og opplysninger som er registreringspliktige i henhold til lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. § 20
3. opplysninger som er nødvendige for å tilrettelegge arbeidssituasjonen på grunn av helseforhold.

§ 7-17 Personopplysninger om offentlige representanter

Behandling av personopplysninger om organets valgte eller oppnevnte representanter i organ opprettet i medhold av lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) eller lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

Det samme gjelder for behandling av personopplysninger om Stortingets representanter eller medlemmer av Stortingets komiteer.

§ 7-18 Domstolenes behandling av personopplysninger

Domstolenes behandling av personopplysninger i forbindelse med domstolenes virksomhet (herunder registrerings- og notarialforretninger og lignende som utføres ved et dommerkontor) er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

§ 7-19 Tilsynsmyndighetens behandling av personopplysninger

Datatilsynets behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven § 42, er unntatt fra konsesjonsplikt etter § 33 første ledd og fra meldeplikt etter § 31 første ledd.

Fortegnelser som nevnt i personopplysningsloven § 42 tredje ledd nr. 1 skal også inneholde opplysninger om Datatilsynets personopplysningsbehandling.

Første og andre ledd gjelder tilsvarende for Personvernnemnda.

IV Behandlinger som er unntatt fra konsesjonsplikt, men underlagt meldeplikt

§ 7-20 Unntak fra konsesjonsplikt

Behandlinger som omfattes av dette kapittelet er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd. Behandlingene skal likevel meldes etter personopplysningsloven § 31 første ledd.

Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles i tråd med det formålet som følger av den enkelte bestemmelse. Personopplysningslovens regler om behandling av personopplysninger i kapitlene I til V samt VII til IX, skal følges selv om det ikke kreves konsesjon.

§ 7-21 Klientregistre mv.

Behandling av personopplysninger i forbindelse med virksomhet som er regulert av lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) kapittel 11 om rettshjelpvirksomhet og advokater, lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven), lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling og lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd.

Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare behandling innenfor rammene av lovgivningen som er nevnt i første ledd.

§ 7-22 Hvitvaskingsregistre og tilknyttet behandling av personopplysninger

Finansinstitusjoners mv. behandling av personopplysninger til bruk i forbindelse med pålagt undersøkelses- og rapporteringsplikt etter lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-17. jf. forskrift 7. februar 1994 nr. 118 om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger § 8 første ledd, er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd. Unntaket omfatter bare opplysninger som fremkommer ved institusjonens undersøkelser etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-17.

Unntaket fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom

1. det utelukkende behandles opplysninger som fremkommer ved institusjonens undersøkelser etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-17, og
2. personopplysningene behandles for det formål som følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 og tilhørende forskrifter.

§ 7-23 Behandling av pasientopplysninger hos helse- og sosialpersonell som ikke er underlagt offentlig autorisasjon

Behandling av pasient-/klientopplysninger hos helse- og sosialpersonell som ikke er underlagt offentlig godkjenning, er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd.

Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles i forbindelse med:

1. behandling og oppfølging av den enkelte pasient, eller
2. utarbeidelse av statstikk.

§ 7-24 Behandling av pasientopplysninger hos helsepersonell som er gitt lisens

Behandling av pasient-/klientopplysninger hos offentlig autorisert helsepersonell og helsepersonell som er gitt lisens, jf. lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. §§ 48 og 49, er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd.

Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles i forbindelse med:

1. behandling og oppfølging av den enkelte pasient,
2. arbeid som oppnevnt sakkyndig, eller
3. utarbeidelse av statistikk.

§ 7-25 Forskningsprosjekter

Behandling av personopplysninger i forbindelse med et forskningsprosjekt er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd. Unntak fra konsesjonsplikten gjelder bare dersom vilkårene i punktene a) – e) alle er oppfylt:

1. førstegangskontakt opprettes på grunnlag av offentlig tilgjengelige registre eller gjennom en faglig ansvarlig person ved virksomheten der respondenten er registrert,
2. respondenten, eller dennes verge dersom vedkommende er umyndig, har samtykket i alle deler av undersøkelsen, eller
3. prosjektet skal avsluttes på et tidspunkt som er fastsatt før prosjektet settes i gang,
4. det innsamlede materialet anonymiseres eller slettes ved prosjektavslutning, og
5. prosjektet ikke gjør bruk av elektronisk sammenstilling av personregistre.

Kapittel  8Fjernsynsovervåking

§ 8-1 Virkeområde

Kapittelet her gjelder for fjernsynsovervåking, jf. personopplysningsloven § 36.

§ 8-2 Sikring av billedopptak

Billedopptakene skal sikres i henhold til personopplysningsloven § 13 om informasjonssikkerhet og bestemmelsene i kapittel 2 i forskriften her.

§ 8-3Politiets bruk av billedopptak

Personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav c er ikke til hinder for at politiet bruker billedopptak det er i besittelse av, i forbindelse med forebygging av straffbare handlinger, i forbindelse med oppklaring av ulykker eller i saker om ettersøking av forsvunne personer.

§ 8-4 Sletting av billedopptak

Billedopptak skal slettes når det ikke lenger er saklig grunn for oppbevaring, jf. personopplysningsloven § 28.

Billedopptak skal senest slettes 7 dager etter at opptakene er gjort. Sletteplikten etter forrige punktum gjelder likevel ikke dersom det er sannsynlig at billedopptaket vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker. I slike tilfeller kan billedopptakene oppbevares inntil 30 dager.

Billedopptak gjort i post- og banklokaler skal slettes senest tre måneder etter at opptakene er gjort.

Sletteplikten etter andre og tredje ledd gjelder ikke

1. for billedopptak som politiet er i besittelse av,
2. for billedopptak som kan være av betydning for rikets eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, eller
3. hvor den som er avbildet samtykker i at billedopptakene oppbevares lenger.

Dersom sletteplikten etter første ledd oppstår for billedopptak som er utlevert til politiet fra andre, kan politiet tilbakelevere opptaket til vedkommende, som snarest skal slette det dersom fristen etter andre og tredje ledd er gått ut.

Dersom det foreligger et særlig behov for oppbevaring i lengre tid enn fastsatt i andre og tredje ledd, kan Datatilsynet gjøre unntak fra disse bestemmelsene.

§ 8-5 Innsynsrett

For billedopptak som omfattes av personopplysningsloven § 37 annet ledd, gjelder reglene om innsynsrett etter personopplysningsloven § 18. I andre tilfelle kan den som det er gjort billedopptak av, kreve innsyn i de deler av billedopptakene hvor vedkommende er avbildet, dersom billedopptakene oppbevares utover 7 dager.

Innsynsrett etter første ledd annet punktum gjelder ikke i billedopptak som politiet er i besittelse av, eller billedopptak som kan være av betydning for rikets eller dets alliertes sikkerhet, andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser og forholdet til fremmede makter.

Kapittel 9 Forskjellige bestemmelser

§ 9-1 Personvernnemnda

Personvernnemnda behandler klager over Datatilsynets avgjørelser som nevnt i personopplysningsloven § 42 fjerde ledd og klager over Datatilsynets enkeltvedtak etter forskriften her.

Kongen oppnevner personlige varamedlemmer for de fem medlemmene i nemnda som oppnevnes av Kongen etter personopplysningsloven § 43 annet ledd. Varamedlemmene oppnevnes for samme periode som medlemmene.

Personvernnemnda skal ha et sekretariat som skal tilrettelegge forholdene for Personvernnemndas arbeid og ellers forberede saker for behandling i nemnda.

Personvernnemnda treffer vedtak med alminnelig flertall. Det skal fremgå av vedtakene om de er truffet ved enstemmighet. Ved dissens skal også en begrunnelse for mindretallets standpunkt fremgå. I den grad vedtakene ikke er unntatt fra offentlighet, skal de samles i en protokoll som er offentlig.

§ 9-2 Forsendelser som inneholder fødselsnummer

Postsendinger som inneholder fødselsnummer skal være utformet slik at nummeret ikke er tilgjengelig for andre enn adressaten. Tilsvarende gjelder sendinger som formidles ved hjelp av telekommunikasjon.

§ 9-3Straff

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å følge reglene i kapitlene 2 til og med 7, samt §§ 8-2, 8-3, 8-4 andre til sjette ledd eller § 8-5 i forskriften her straffes med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler.

Medvirkning straffes på samme måte.

Kapittel 10 Sluttbestemmelser

§ 10-1 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2001.

Fra samme tidspunkt oppheves

1. Forskrift 21. desember 1979 nr. 7 om personregistre m.m. og om delegasjon av myndighet
2. Forskrift 21. desember 1979 nr. 22 i medhold av lov om personregistre m.m.
3. Delegering 30. september 1988 nr. 758 av myndighet etter personregisterloven
4. Forskrift 12. desember 1988 nr. 1010 om årsavgift for foretak som er konsesjonspliktige etter personregisterloven
5. Forskrift 1. juli 1994 nr. 536 om bruk av billedopptak gjort ved fjernsynsovervåkning
6. Forskrift 23. mars 1995 nr. 267 om unntak fra konsesjonsplikt for finansinstitusjoners mv personregistre i saker om hvitvasking av penger
7. Delegering 22. mai 1995 nr. 486 av kompetanse til Datatilsynet

§ 10-2 Overgangsreglenes virkeområde

Overgangsreglene i §§ 10-3 og 10-4 gjelder for behandlinger som er påbegynt før 1. januar 2001. For behandlinger som blir påbegynt etter denne datoen, gjelder personopplysningsloven og personopplysningsforskriften.

Forskriften kapittel 5 gjelder fra 1. april 2001 også for dem som behandler personopplysninger i medhold av personopplysningsloven § 51 nr. 1 siste punktum.

Dersom særlige grunner gjør det nødvendig, kan Datatilsynet forlenge overgangsperioden for personopplysningsloven §§ 13 og 14 med forskrifter med inntil 3 år.

§ 10-3 Overgangsregler for behandlinger som reguleres av konsesjon etter personregisterloven § 9

For behandlinger som foretas i medhold av konsesjon etter personregisterloven § 9, og som er melde- eller konsesjonspliktig etter personopplysningsloven, er fristen for å sende melding eller søke konsesjon 1. januar 2003. Inntil melding er sendt eller Datatilsynet har gitt konsesjon, kan personopplysningene behandles i henhold til personregisterloven.

For behandlinger som foretas i medhold av konsesjon etter personregisterloven § 9, og som er fritatt for melde- og konsesjonsplikt etter personopplysningsloven, gjelder personopplysningsloven og personopplysningsforskriften fra 1. januar 2001. Den behandlingsansvarlige kan likevel vente til 1. juli 2001 med å etterleve reglene i personopplysningsloven §§ 13, 14, 19 og 20, og i stedet følge sikkerhetsreglene som er gitt i medhold av personregisterloven.

§ 10-4 Overgangsregler for behandlinger som ikke er undergitt konsesjon etter personregisterloven § 9

For behandlinger som ikke er undergitt konsesjonsplikt etter personregisterloven § 9, og som er undergitt melde- eller konsesjonsplikt etter personopplysningsloven, er fristen for å sende melding eller søke konsesjon 1. januar 2002. Inntil melding er sendt eller Datatilsynet har gitt konsesjon, kan personopplysningene behandles i henhold til personregisterloven.

For behandlinger som ikke er undergitt konsesjonsplikt etter personregisterloven § 9, og som er fritatt for melde- og konsesjonsplikt etter personopplysningsloven, gjelder personopplysningsloven og personopplysningsforskriften fra 1. januar 2001. Den behandlingsansvarlige kan likevel vente til 1. juli 2001 med å etterleve reglene i personopplysningsloven §§ 13, 14, 19 og 20, og i stedet følge sikkerhetsreglene som er gitt i medhold av personregisterloven.

§ 10-5 Overgangsregel for Reservasjonsregisteret

Behandlingsansvarlige som markedsfører direkte, plikter ikke å oppdatere sine adresseregistre mot Reservasjonsregisteret før 1. april 2001.