Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) avløser lov 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. Ved kongelig resolusjon 30. juni 2000 ble det fastsatt at personopplysningsloven trer i kraft 1. januar 2001.

Personopplysningsloven representerer delvis en videreføring, oppdatering og videreutvikling av bestemmelsene i personregisterloven fra 1978, men inneholder også en rekke nye regler. Loven fokuserer ikke så sterkt på personregistre som personregisterloven, men regulerer i stedet elektronisk behandling av personopplysninger mer generelt. Den omfattende forhåndskontrollen etter personregisterloven (konsesjonsplikt) ved opprettelse av personregistre er nedbygd. Det er lagt større vekt på etterfølgende kontroll fra Datatilsynet med grunnlag i en meldeplikt for dem som behandler personopplysninger. Personopplysningsloven gjennomfører EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5e (Europaparlamentet og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger).

Utkast til forskrift til personopplysningsloven ble sendt på høring 16. juni 2000 med høringsfrist 15. september 2000. Forskriften representerer både en kodifisering av gjeldende rett og den praksis som har nedfelt seg f.eks. når det gjelder informasjonssikkerhet, men innfører også nytt regelverk, som f.eks. om et sentralt reservasjonsregister for direkte markedsføring.

Det administrative ansvaret for personvernområdet, inkludert ansvaret for forskrifter til personopplysningsloven, overføres fra Justisdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1. januar 2001. Medlemmer av personvernnemnda, jf. loven § 43, vil bli oppnevnt i egen resolusjon.

Utkast til resolusjon har vært forelagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet.