2.7 Petroleumsvirksomheten

2.7 Petroleumsvirksomheten

På bakgrunn av utviklingen hittil i år samt utsiktene for oljemarkedet i tiden framover har en i denne meldingen valgt å nedjustere oljeprisforutsetningen for 1995 med 7 kroner i forhold til Revidert nasjonalbudsjett til 108 kroner pr. fat. For 1996 og årene videre fram til 1999 har en lagt til grunn en beregningsteknisk forutsetning om en oljepris på 105 1996-kroner pr. fat, en nedjustering med 10 1996-kroner pr. fat i alle år. Usikkerheten i olje- og valutamarkedene innebærer en risiko for at oljeprisen i kroner i enkeltår kan avvike betydelig fra den prisutviklingen en her har lagt til grunn. For de langsiktige framskrivingene har en i denne meldingen valgt å opprettholde den beregningstekniske forutsetningen i Revidert nasjonalbudsjett om en oljepris på 125 1996-kroner pr. fat i alle år fra og med 2000.

Mens oljeprisen holdt seg rundt 17-18 dollar pr. fat i første halvår, falt den til om lag 16 dollar pr. fat i 3. kvartal. Økende oljeproduksjon i Nordsjøen og vedlikehold i flere europeiske raffinerier i september og oktober, rekordlave lagre av råolje i USA samt økende usikkerhet om når Irak vil få fri adgang til verdensmarkedet bidrar til usikkerhet omkring oljeprisutviklingen framover. Svekkelsen av amerikanske dollar siden årsskiftet bidro til at oljeprisen i kroner falt gjennom 2. kvartal og fram til begynnelsen av august. Siden august har oljeprisen gått noe opp, og spotprisen for råoljekvaliteten Brent Blend var 17 dollar pr. fat torsdag 14. september, svarende til 110 kroner pr. fat. Dersom dagens oljepriser holder seg ut året vil oljeprisen på årsbasis bli 17 dollar pr. fat svarende til 108 kroner pr. fat med dagens valutakurs.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har i sine siste anslag oppjustert den globale oljeetterspørselen i 1995. Etterspørselsveksten anslås nå å bli om lag som i 1994, jf. tabell 2.18. Ser en bort fra etterspørselen i det tidligere Sovjetunionen, ventes veksten å bli noe lavere enn i 1994. En oppjustering av tilbudet utenom OPEC innebærer at etterspørselen etter OPEC-olje nå anslås til 24,9 mill. fat pr. dag med uendrede lagre på årsbasis. OPECs produksjon har siden september 1994 holdt seg relativt konstant rundt 25,2 mill. fat pr. dag, men økte til 25,5 mill. fat pr. dag i august.

Tabell 2.18 Markedsbalanse for olje. Mill. fat pr. dag

[1] Anslag.
[2] Etterspørselen er målt som raffinerienes leveranser av oljeprodukter.
[3] OPECs oljeproduksjon i 1995, 1996 og 2010 er anslått etterspørsel etter råolje fra OPEC.

Kilde: IEA og Nærings- og energidepartementet.

IEA venter en noe sterkere vekst i den globale oljeetterspørselen i 1996. Som følge av et økt tilbud av råolje fra land utenom OPEC, en viss økning i nettoeksporten fra landene i det tidligere Sovjetunionen samt en økende OPEC-produksjon av NGL, anslås etterspørselen etter råolje fra OPEC å holde seg om lag uendret i forhold til anslaget for 1995.

Nærings- og energidepartementet har i sine langsiktige vurderinger lagt til grunn en gjennomsnittelig årlig vekst i den globale oljeetterspørselen på 1 3/4 pst. fram til 2010. Samtidig ventes en fortsatt økning i tilbudet av råolje utenom OPEC. Dette gir en økning i etterspørselen etter OPEC-olje slik at OPECs markedsandel øker fra 36 pst. i 1994 til om lag 45 pst. i 2010. Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslagene for økonomisk vekst og til virkningene av veksten på oljeetterspørselen. Produksjonen utenom OPEC-landene vil også kunne bli større enn lagt til grunn.

Den sterkeste etterspørselsveksten etter råolje antas å komme i Sørøst-Asia (inkl. Kina). En gjennomsnittlig økonomisk vekst på 7-8 pst. for denne regionen i årene fram til 2010, gir en gjennomsnittlig årlig vekst i oljeetterspørselen på i underkant av 6 pst. Transportsektoren er det området hvor oljeforbruket vil vise sterkest økning, fordi det her ikke finnes kommersielle alternativer. All vekst i oljeforbruket i OECD ventes å komme fra transportsektoren. Evt. nye miljøkrav eller økte avgifter på drivstoff vil kunne dempe etterspørselen etter olje.

I lys av den sterke økningen i produksjonen utenom OPEC de siste årene, legges det i langsiktige oljemarkedsanalyser nå mer vekt på hvor lenge produksjonen utenom OPEC vil kunne øke eller eller eventuelt opprettholdes på dagens nivå. Økt tilgjengelighet til områder med petroleumsforekomster, økt utvinningsgrad i eksisterende felt samt nye muligheter for utvinning av råolje på større havdyp bidrar til en oppjustering av produksjonsanslaget utenom OPEC. Imidlertid kan kostnadene være store ved utbygging og transport av disse ressursene, ikke minst i det tidligere Sovjetunionen. Utnytting av disse ressursene vil til dels avhenge av den teknologiske utviklingen.

Oljens konkurransedyktighet i forhold til alternativ energi er en sentral faktor i langsiktige oljeprisvurderinger. En nedre grense for råoljeprisen antas å være om lag 10 dollar pr. fat. Dette er det prisnivået hvor fyringsolje blir et alternativ til kull i elektrisitetsproduksjon. Tilsvarende anslår IEA i sin World Energy Outlook for 1995 at syntetisk olje og skiferolje vil være konkurransedyktig ved råoljepriser rundt 28 dollar pr. fat. Denne øvre grensen antar en vil kunne synke ned mot 20 1996-dollar pr. fat i løpet av noen tiår.

Petroleumsvirksomheten

Figur 2.32 Produksjon av petroleum på norsk sokkel (mtoe)

Figur 2.33 Råoljepris. 1996-kroner pr. fat

Figur 2.34 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Mrd. 1996-kroner

[1] Nasjonalbudsjettet 1996.
[2] Langtidsprogrammet 1994-1997.

Kilde:Oljedirektoratet, Nærings- og energidepartementet og Finansdepartementet.

I 1994 var gassforbruket i Vest-Europa vel 300 mrd. standardkubikkmeter (Sm ³>). For å dekke en forventet vekst i gassforbruket i Vest-Europa den neste tiårsperioden vil det være behov for nye gassleveranser. Russland, Algerie, Storbritannia og Norge er de viktigste leveransekildene. Utviklingen i de europeiske energimarkedene, ulik nærhet til markedet, behovet for utvidelser av eksisterende transportkapasitet, leveringsbetingelser m.v. vil være avgjørende for hvilke forsyningskilder som blir realisert.

Tabell 2.19 viser noen hovedtall for utviklingen i petroleumsvirksomheten siden 1993. Nærings- og energidepartementet anslår nå en økning i samlet produksjon på om lag 13 mtoe i 1995 og på ytterligere om lag 20 mtoe i 1996. Hovedtyngden av den anslåtte produksjonsøkningen kan tilskrives høyere produksjon av råolje. Samlet produksjon på norsk sokkel anslås nå å øke til et toppnivå på 217 mtoe i 2000, for deretter å avta. Produksjonen av råolje fra felt som allerede er besluttet utbygget, anslås å synke fra og med 1997, men fallet ventes å bli noe mindre i de nærmeste årene enn tidligere anslått. Oljeproduksjonen på sokkelen vil derfor trolig bli liggende på et forholdsvis høyt nivå fram til begynnelsen av neste århundre. Med unntak av en viss oppjustering av gassproduksjonen er produksjonsanslagene fra og med 2005 de samme som i Revidert nasjonalbudsjett.

Tabell 2.19 Hovedtall for petroleumsvirksomheten

[1] Anslag.
[2] Råolje, naturgass og rørtransport.
[3] Summen av ordinær skatt på inntekt og formue, særskatt samt produksjonsavgift, arealavgift og CO_2-avgift.
[4] Summen av betalte skatter og avgifter (inkl. CO_2-avgift), netto innbetalinger fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og aksjeutbytte fra Statoil.
[5] Oljeutvinning og rørtransport i hht. ny nasjonalregnskapsdefinisjon.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Nærings- og energidepartementet og Finansdepartementet.

I forhold til Revidert nasjonalbudsjett er anslaget for oljeproduksjonen i perioden 1995-2004 justert opp med om lag 70 mtoe. Anslaget for gassproduksjonen er redusert med 9 mtoe. Oppjusteringen av anslaget for oljeproduksjonen skyldes bl.a. at Oljedirektoratet nå også har innarbeidet anslag for tilleggsutvinning fra enkelte av de mellomstore oljefeltene på sokkelen. I Revidert nasjonalbudsjett var slike anslag bare innarbeidet for de største oljefeltene. Det er grunn til å understreke at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til produksjonsanslagene. Den teknologiske utviklingen bidrar til stadig bedre reservoarforståelse, og dermed bl.a. til muligheter for høyere utvinning. Samtidig vil ny teknologi bidra til at forekomster på større havdyp og mindre forekomster i nærheten av eksisterende installasjoner, blir økonomisk utvinnbare.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av betalte skatter og avgifter, netto innbetalinger fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten og aksjeutbytte fra Statoil. For inneværende år anslås nå statens netto kontantstrøm til om lag 35 mrd. kroner, en reduksjon på i overkant av 3 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Revidert nasjonalbudsjett. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 1996 anslås til om lag 49 mrd. kroner. Sammenliknet med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett er både påløpte og betalte skatter og avgifter og netto innbetalinger fra SDØE til dels betydelig nedjustert i perioden 1995-1999. Hovedårsaken er nedjusteringen av oljeprisanslagene. Figur 2.34 illustrerer utviklingen i anslagene over statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i denne meldingen og i Langtidsprogrammet 1994-1997.

Virkningene i 1996 av en endring i oljeprisen på 10 kroner pr. fat i forhold til prisforutsetningen om 105 kroner pr. fat, er vist i tabell 2.19. I figur 2.34 illustreres dessuten utviklingen i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten dersom oljeprisen i alle årene i perioden 1996-2030 skulle bli 105 1996-kroner pr. fat, dvs. en nedjustering på 20 kroner pr. fat i årene fra og med 2000.

Totalformuen i petroleumssektoren, definert som nåverdien av netto kontantstrøm i petroleumsvirksomheten, kan på grunnlag av en realrente på 7 pst. nå anslås til om lag 1040 mrd. 1996-kroner i 1996. Dette anslaget inkluderer verdien av realkapitalen som er investert på kontinentalsokkelen. Av anslaget på totalformuen utgjør selve petroleumsformuen om lag 710 mrd. 1996-kroner. Statens andel av den anslåtte totalformuen utgjør om lag 860 mrd. 1996-kroner i 1996. Med en realrente på 7 pst. pr. år, vil totalformuen gi grunnlag for en årlig, langsiktig avkastning, også kalt permanentinntekt, på om lag 73 mrd. 1996-kroner i 1996. Statens andel av permanentinntekten kan anslås til om lag 60 mrd. 1996-kroner i 1996. Dette anslaget er om lag uendret sammenliknet med det tilsvarende anslaget i Revidert nasjonalbudsjett, omregnet til 1996-kroner i 1996. Formuesberegningene er basert på et ressursgrunnlag som tilsvarer Oljedirektoratets siste anslag over totale gjenværende petroleumsressurser på tilsammen om lag 8,4 mrd. toe. Anslaget på petroleumsformuen er beheftet med meget stor usikkerhet. Det er særlig grunn til å peke på usikkerheten knyttet til oljeprisen, men petroleumsreservenes størrelse og den framtidige utviklingen i utvinningskostnadene er også svært usikre. Dersom oljeprisen i alle årene i beregningsperioden skulle bli 105 1996-kroner pr. fat, vil anslått totalformue reduseres til om lag 810 mrd. 1996-kroner i 1996, og statens andel av formuen til om lag 680 mrd. 1996-kroner i 1996. Årlig avkastning av totalformuen og av statens andel av denne, vil da reduseres til hhv. om lag 57 og 48 mrd. 1996-kroner.

Etter ny nasjonalregnskapsstandard føres nå investeringene i petroleumsvirksomheten til påløpte verdier. Tidligere var føringsprinsippet for realinvesteringer i fast realkapital basert på tidspunktet for uttauing til oljefeltene. I tillegg til det tidligere begrepet for investeringer i fast kapital omfattes nå også endringer i lager av oljeplattformer under arbeid samt investeringskostnader som påløper i utlandet. Påløpte investeringskostnader i utlandet ble etter gammel nasjonalregnskapsstandard først realinvestert når den oppbygde realkapitalen ble innført til Norge og i hovedsak fikk motstykke i direkte import tilknyttet oljevirksomheten. Omleggingen innebærer at påløpte investeringskostnader i oljevirksomheten, jf. tabell 2.19, nå i hovedtrekk er definert etter de samme prinsippene som følges i Statistisk sentralbyrås investeringstellinger for oljevirksomhet. Samtidig føres direkte importen tilknyttet oljevirksomheten løpende selv om de importerte investeringsvarene ikke krysser grensen fysisk.

De samlede investeringskostnadene i oljevirksomheten økte kraftig i perioden 1988 til 1993, jf. figur 2.35, mens de falt noe fra 1993 til 1994 og utgjorde i fjor 51 mrd. 1992-kroner, ifølge reviderte nasjonalregnskapstall. Blant annet på bakgrunn av anslag fra Nærings- og energidepartementet er det lagt til grunn en volumnedgang i de samlede oljeinvesteringene for inneværende år på 8 pst. og en nedgang på 9 pst. til neste år. Dette representerer et fall i etterspørselsimpulser mot fastlandsøkonomien i 1995 på knapt 3 mrd. 1992-kroner og nær 3 1/2 mrd. 1992-kroner i 1996, når en tar hensyn til anslått utvikling i direkte import tilknyttet oljevirksomheten. Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge tilsvarer etterspørselsfallet 1/2 pst. både i 1995 og i 1996. Sammenliknet med til Revidert nasjonalbudsjett er det nå lagt til grunn et noe mindre fall i etterspørselsimpulser for 1995, mens bildet for 1996 er om lag det samme.

Figur 2.35 Påløpte investeringskostnader i oljeutvinning og rørtransport. Mrd. 1992-kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

For investeringskostnadene utenom leting innebærer anslagene et fall i både inneværende år og neste år på 10 pst. Deretter forventes det at investeringene tar seg opp igjen, med en investeringstopp i 1998. Økningen har særlig sammenheng med planlagte gassutbyggingsprosjekter. For årene 1997-99 under ett er det lagt til grunn en gjennomsnittlig vekst i investeringskostnadene utenom leting på 4 pst. pr. år.

Etter tre år med en nær halvering av leteaktiviteten i oljevirksomheten forventes det nå en økning i leteinvesteringene fra 1994 til 1995 på om lag 15 pst. Det er særlig stor usikkerhet tilknyttet denne delen av investeringsanslagene som følge av at leteaktiviteten lett kan tilpasses nye planer for den samlede virksomheten i oljesektoren. Leteaktiviteten vil bl.a. avhenge av forventninger om utviklingen i oljeprisen og omfang av og tidspunkt for tildeling av nye letelisenser. Fra 1995 til 1996 har en lagt til grunn uendrede leteinvesteringer, og i perioden 1997-99 en årlig gjennomsnittlig nedgang på 6 pst.