Boks 7.1 Situasjonen...
Underside | | Finansdepartementet
Boks 7.1 Situasjonen i de europeiske valutamarkedene fram mot etablering av en felles valuta
Valutakurser og renter i Europa vil i de nærmeste årene bli påvirket av arbeidet me då innføre av en felles valuta innenfor EUs økonomiske og monetære union (ØMU), som etter Maastricht-traktaten skal iverksettes senest 1. januar 1999. Felles valutakurs er i seg selv en stabiliserende faktor - større stabilitet og forutsigbarhet er en av de forventede fordelene med et slikt system. På lang sikt bør derfor valutafellesskapet også gi lavere renter og bidra til større økonomisk effektivitet i valutaområdet.
Derimot vil det være vanskelig å gjennomføre den praktiske overgangen til en felles valuta på en slik måte at det ikke på noe tidspunkt oppstår spekulasjoner og tvil blant markedsaktørene om den videre utviklingen, bl.a. om hvilke land som vil og kan delta i valutaunionen som skal etableres innen 1. januar 1999. I denne fasen er det derfor fare for større variasjoner i valutakursene i Europa, noe som kan bidra til en midlertidig økning i rentenivået, som følge av at investorer vil kreve kompensasjon for økt valutakursrisiko. Fallet i tysk inflasjon og tyske renter i inneværende år kan imidlertid, dersom ikke utviklingen reverseres, bidra til å lette overgangen.
I mai i år la Kommisjonen fram en såkalt grønnbok med forslag til hvordan en praktisk skal gjennomføre overgangen. Dokumentet beskriver en innføringsprosedyre i tre trinn:
| Trinn 1: | Avgjørelsen om iverksettelse og hvilke land som skal delta. |
|---|---|
| Trinn 2: | Fastsettelse av de endelige konverteringskursene for hver valuta og innføring av en felles pengepolitikk som utøves utelukkende i den felles valutaen. Det utstedes ny offentlig gjeld i felles valuta, og valutaen tas i bruk i bankenes betalingssystemer. |
| Trinn 3: | Alle sedler og mynt erstattes med den felles valutaen. |
Fra enkelte hold har det blitt reist kritikk mot Kommisjonens forslag om å innføre den felles pengeenheten i to etapper. Et alternativt opplegg går ut på å slå sammen trinn 2 og trinn 3 i kommisjonens forslag. ECOFIN skal, i samråd med Kommisjonen og Det europeiske monetære institutt, legge fram et referansescenario for gjennomføring av tredje fase til møtet i Det europeiske råd i Madrid i desember.
Det er først og fremst usikkerhet mht. deltakelse, som fastsettes ved begynnelsen av trinn 1, og hvordan konverteringskursene fastsettes, som etter Kommisjonens forslag fastsettes ved begynnelsen av trinn 2, opptil ett år etter iverksettelse av trinn 1, som vil kunne forårsake valutauro.
Hvilke land som vil delta i valutaunionen vil i første rekke avhenge av den økonomiske utviklingen i det enkelte landet. Maastricht-traktaten fastsetter terskelverdier, konvergenskriterier, som må oppfylles for budsjettbalanse, offentlig bruttogjeld og relativ inflasjons- og renteutvikling samt valutakursstabilitet dersom et land skal delta. Men Maastricht-traktaten gir også et visst rom for skjønnsutøvelse i tolkningen av konvergenskriteriene. For eksempel åpner traktaten for at kravet til offentlig bruttogjeld kan anses oppfylt når gjeldsgraden nærmer seg referanseverdien på 60 pst. av BNP i tilfredsstillende takt. Som følge av usikkerhet om den økonomiske utviklingen i årene framover og uklarhet mht. hvor strengt ECOFIN vil tolke konvergenskriteriene, vet en nå ikke hvor mange av medlemlandene som vil bli funnet kvalifisert til å delta i Unionen.
Deltakelse vil imidlertid også kunne påvirkes av politiske forhold. Danmark og Storbritannia har, gjennom egne protokoller til Maastricht-traktaten, muligheten til å stå utenfor valutaunionen. I forbindelse med ratifiseringen av traktaten i Tyskland og Nederland har begge lands nasjonalforsamlinger forutsatt at spørsmålet om deltakelse i ØMU skal legges fram for dem. Den svenske regjeringen har også uttalt at Riksdagen skal fatte den endelige beslutningen om deltakelse.