Boks 4.2 Forskning om trygdesystemets...

Boks 4.2 Forskning om trygdesystemets virkning på arbeidsledigheten

Virkningene av trygdesystemet, først og fremst dagpenger under arbeidsledighet, på arbeidsledigheten har vært gjenstand for omfattende forskning. Forskningen har i særlig grad undersøkt hvordan kompensasjonsgraden og varigheten av dagpengeperioden har virket inn på varigheten av ledigheten for enkeltindivider. Økonomisk teori tilsier at høy kompensasjonsgrad og langvarig dagpengeperiode medfører at mange arbeidssøkere er mindre aktive i jobbsøkingen, og at jobbsøkerne stiller høyere krav til en jobb vedrørende reiseavstand, lønn, interessant arbeid osv. En rekke forskere har undersøkt i hvilken grad denne hypotesen stemmer i praksis. I en litteraturoversikt fra Institutt for Samfunnsforskning er det en klar overvekt av funn som tyder på at høy kompensasjonsgrad og lang varighet på dagpengeperioden fører til lengre ledighetsperioder. De amerikanske studiene støtter relativt entydig denne konklusjonen, mens britiske og svenske studier derimot gir mer blandete resultater. Men også her peker de fleste studiene i retning av at dagpengesystem med høy ytelse gir mer langvarige ledighetsperioder. Generelt kan det se ut til at trygdeperiodens varighet er viktigere enn kompensasjonsgraden. Den eneste norske undersøkelsen som refereres (gjennomført ved SNF-Oslo), finner ingen sammenheng mellom nivå på dagpengene og sannsynligheten for å få jobb. Men studier fra SNF-Oslo viser at også i norske data observeres en stigning i sannsynligheten for å finne jobb etter 80 ukers ledighet, dvs når første dagpengeperiode utløper.

Dagpengesystemets direkte virkning på enkeltindividers sannsynlighet for å finne jobb er likevel bare en av flere måter arbeidsledighetstrygden påvirker arbeidsledigheten. Et dagpengesystem med høy ytelse kan føre til økt lønnspress, fordi bedrifter og arbeidstakere vil ha mindre grunn til å ta hensyn til sysselsettingsvirkningene av økt lønn, siden kostnadene for den enkelte ved å bli arbeidsledig blir mindre ved et dagpengesystem med høy ytelse. Dagpengesystemet kan også påvirke bedriftenes rekrutteringspolitikk. I et system med lave dagpenger vil arbeidstakere i større grad foretrekke arbeidsgivere som tilbyr høy jobbsikkerhet. Et dagpengesystem med høy ytelse kan derfor bidra til å styrke framveksten av bedrifter som tilbyr usikre og kortvarige jobber. Videre vil innretningen på dagpengesystemet kunne virke inn på hvordan arbeidssøkerens omgivelser, herunder arbeidsmarkedsetaten, lokale myndigheter og næringsliv, støtter opp under jobbsøkingen. I OECDs sysselsettingsstudie trekkes også fram erfaringer fra enkelte europeiske land som tyder på at trygdesystemet kan bidra til økt registrert arbeidsledighet ved at personer som ellers ville vært utenfor arbeidsstyrken, registreres som ledige for å få ledighetstrygd.

Den samlede virkningen av dagpengesystemet på arbeidsledigheten i et land kan i prinsippet finnes ved internasjonale sammenlikninger. Flere slike studier, bl.a. gjennomført ved Centre for Economic Performance i London, og i regi av OECDs sysselsettingsstudie, viser en sterk sammenheng mellom innretningen på dagpengesystemet og arbeidsledigheten i et land. Først og fremst ser det ut til at langvarig eller ubegrenset dagpengeperiode kan føre til høy arbeidsledighet.

Et problem med disse internasjonale sammenlikningene er i hvilken grad den klare sammenhengen mellom dagpengesystem og arbeidsledighet kan tilskrives at et trygdesystem med høy ytelse faktisk forårsaker høy arbeidsledighet. I en rekke land, blant annet Norge, har det også vært en virkning motsatt vei, ved at trygdesystemet er blitt utvidet gjentatte ganger etter at arbeidsledigheten har økt. For å ta hensyn til dette problemet er det i OECDs sysselsettingsstudie presentert detaljerte drøftinger av utviklingen i trygdesystem og arbeidsledighet over tid i enkeltland. Disse drøftingene tyder på en årsakssammenheng fra et trygdesystem med høy ytelse til høy arbeidsledighet.