Boks 4.1 Begreper i arbeidsmarkedsstatistikken

To statistikkilder gir tall for antall sysselsatte personer. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) er en månedlig utvalgsundersøkelse. Antall sysselsatte personer defineres der som personer som i undersøkelsesuken utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet, samt sysselsatte som var midlertidig fraværende denne uken. I nasjonalregnskapet fra Statistisk sentralbyrå er antall sysselsatte personer definert som gjennomsnittlig antall heltids- og deltidsansatte over året. Nasjonalregnskapets datagrunnlag er AKU, sektorstatistikk og registerbasert informasjon. Det er relativt store nivåforskjeller mellom AKUs tall for antall personer i de enkelte kategorier og tilsvarende opplysninger fra den registerbaserte statistikken. Det er flere årsaker til dette:

I og med at AKU er en utvalgsundersøkelse basert på et lite utvalg personer (24 000 personer), er det en viss usikkerhet i tallene, og den er relativt sett større jo mer detaljerte grupper en ser på.
Inndelingen i AKU foretas i hht. den enkeltes hovedaktivitet. Sysselsetting er overordnet alle andre aktiviteter. Det betyr at en person som arbeider minst én time i undersøkelsesuken, regnes som sysselsatt og dermed i arbeidsstyrken, selv om vedkommende i hovedsak f.eks. er student eller uføretrygdet. Likeledes er arbeidssøking overordnet alle andre aktiviteter enn sysselsetting. En skoleelev som aktivt har søkt minst én time inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuken vil følgelig være i arbeidsstyrken.
AKUs tall er basert på hva den enkelte selv hevder er vedkommendes aktivitet(er). For eksempel kan en tiltaksdeltaker oppfatte seg som sysselsatt, arbeidssøker eller under utdanning, avhengig av tiltakets karakter.

AKUs ledighetstall vil normalt ligge noe høyere enn registrert ledighet ved arbeidskontorene. Det skyldes i hovedsak at mange personer uten dagpengerettigheter unnlater å registrere seg, og at skoleungdom som søker feriejobb ikke registreres som helt ledige ved arbeidskontorene.

Tilsvarende vil AKU normalt gi lavere tall for antall skoleelever, studenter, alderspensjonister og andre trygdede enn den registerbaserte statistikken, siden mange av disse blir klassifisert som sysselsatte eller arbeidssøkere.

Nasjonalregnskapet definerer også sysselsettingsbegrepet utførte timeverk som omfatter timeverk arbeidet innenfor effektiv normalarbeidstid, fratrukket fravær og tillagt overtidstimer. Timeverkene gir et bedre uttrykk for arbeidsinnsatsen som medgår i den løpende produksjonen enn antallet sysselsatte personer.

Forholdet mellom utviklingen i person- og timeverkssysselsettingen avspeiler utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid (antall timer arbeidet pr. sysselsatt). Gjennomsnittlig arbeidstid kan endre seg fra år til år som følge av omfanget av deltidsarbeid, fravær, bruk av overtid og antall virkedager.

Undersysselsatte omfatter deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid.

Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (AKU-ledige) omfatter personer som ikke er sysselsatte, men som aktivt søker inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuken.

Registrert helt ledige omfatter registrerte arbeidssøkere ved arbeidskontorene som er helt uten inntektsgivende arbeid.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte personer og AKU-ledige. I norsk statistikk avgrenses vanligvis arbeidsstyrken til aldersgruppen 16-74 år, i internasjonale sammenlikninger som oftest til aldersgruppen 15-64 år.

Befolkningen i yrkesaktiv alder består av personer innenfor og utenfor arbeidsstyrken, og er i norsk statistikk avgrenset til aldersgruppen 16-74 år.

Yrkesfrekvensene uttrykker andelen av en befolkningsgruppe som har eller søker lønnet arbeid (dvs. befinner seg i arbeidsstyrken). Yrkesfrekvensene spesifiseres ofte etter kjennetegn som kjønn, alder, ekteskapelig status og utdanningsnivå.

Sysselsettingsfrekvensene uttrykker andelen av en befolkningsgruppe som er sysselsatte.