2.5 Innenlandsk etterspørsel...
Underside | | Finansdepartementet
2.5 Innenlandsk etterspørsel og produksjon
Tallsettet i denne meldingen er i samsvar med den nye standarden for nasjonalregnskapet. Inntil videre har en imidlertid på en del punkter måtte bruke forenklede rutiner for å knytte sammen den gamle og den nye standarden. Dette må antas å ha liten virkning på de vekstrater som presenteres i denne meldingen.
En nærmere omtale av hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet er gitt i boks 2.5 .
| Boks 2.5 | Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet |
2.5.1 Offentlig konsum og investeringer
I kapittel 3.1 gis en gjennomgang av finanspolitikken der tallmaterialet er presentert etter statsbudsjettets føringsprinsipper. Departementets planleggingsmodeller og makroøkonomiske analyser er i hovedsak basert på nasjonalregnskapets definisjoner og begreper, som på en del punkter avviker fra statsregnskapets definisjoner. For beregninger av statlig konsum og investeringer er de viktigste avvikene:- I statsregnskapet føres utgifter til konsumformål på bruttobasis, mens en i tabell 2.9 har trukket fra statens gebyrinntekter. Gebyrinntektene er privat sektors egenbetalinger for statlige varer og tjenester, og regnes i nasjonalregnskapet som en del av privat konsum.
- Etter hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet er en del utgifter knyttet til helseformål omklassifisert fra stønader til husholdninger til offentlig konsum. I statsregnskapet føres disse fortsatt som stønader.
- I nasjonalregnskapet regnes offentlig forretningsdrift som en del av privat næringsvirksomhet. Dette har særlig betydning for statlige investeringer.
- I nasjonalregnskapet føres investeringene i konsumkapital netto ved at kapitalslitet trekkes fra bruttoutgiftene til investeringer. Kapitalslitet legges så til ved beregning av det offentlige konsumet, slik at offentlig konsum inkluderer anslått verdiforringelse på konsumkapitalen.
- I nasjonalregnskapet blir både lønnsutbetalinger og vareinnsats i forbindelse med offentlige arbeidsmarkedstiltak ført som offentlig konsum, mens de i statsregnskapet regnes som overføringer.
- Anslagene for statlig konsum og investeringer i tabell 2.9 inkluderer også andre statsregnskap, mens framstillingen i kapittel 3 kun inkluderer statskassen.
Tabell 2.9 Offentlig konsum og investeringer. Prosentvis volumvekst fra året før
| Mill.
1994-kroner 1994 | Årlig
gjennomsnitt 1988-94 | 1995 [1] | 1996 [1] | Årlig
gjennomsnitt 1997-99 [1] | |
| Offentlig konsum | 185 631 | 3,2 | 0,6 | 1,7 | 1,3 |
| ...Statlig | 75 242 | 4,2 | ÷0,2 | 2,6 | .. |
| ......Sivilt | 54 956 | .. | ÷0,3 | 3,5 | .. |
| ......Militært | 20 286 | .. | 0,1 | 0,5 | .. |
| ...Kommunalt | 110 389 | 2,6 | 1,2 | 1,0 | .. |
| Offentlige investeringer | 27 705 | ÷0,8 | 3,6 | 0,6 | 1,9 |
| ...Statlige | 13 698 | 2,0 | 2,2 | 1,2 | .. |
| ......Sivile | 10 002 | .. | 4,2 | 1,1 | |
| ......Militære | 3 696 | .. | ÷3,2 | 1,5 | |
| ...Kommunale | 14 007 | ÷2,5 | 5,0 | 0,0 | .. |
Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer etter nasjonalregnskapets definisjoner er gjengitt i tabell 3.4. En samlet oppstilling av de offentlige budsjettbalansene etter nasjonalregnskapets definisjoner er gitt i vedleggstabellene A4-A6.
Basert på anslag for kommuneforvaltningen og vedtatt budsjett for 1995 anslås offentlig konsum nå å vokse med om lag 1/2 pst. fra 1994 til 1995. Med bakgrunn i det finanspolitiske opplegget for 1996 omtalt i avsnitt 3.1.3, og kommuneopplegget omtalt i avsnitt 3.2, anslås nå offentlig konsum å vokse med om lag 1 3/4 pst. fra 1995 til 1996. Offentlige bruttoinvesteringer i konsumkapital anslås nå å øke med om lag 3 1/2 pst. fra 1994 til 1995, mens det for neste år anslås en økning på om lag 1/2 pst.
Anslagene for offentlig konsum og investeringer for perioden 1997-99 bygger på de beregningstekniske forutsetningene for de mellomlangsiktige budsjettframskrivingene i kapittel 3, jf. omtale i avsnitt 3.1.4.
Som omtalt i boks 2.5 har Statistisk sentralbyrå foretatt en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet. Revisjonen har konsekvenser også for beregningen av offentlig konsum og investeringer. En gjennomgang av de reviderte tallene viser at nivået for offentlig konsum ligger 15,7 mrd. kroner høyere, og offentlige investeringer ligger 4,4 mrd. kroner høyere i 1992. De viktigste årsakene til endringen er:
- Innføring av begrepet naturalstønader. Naturalstønader er offentlig finansiering av privat konsum, enten ved at det offentlige betaler direkte, eller ved refusjonsordninger. Begrepet er innført for å kunne dele stønader i kontantytelser og stønader som er knyttet til kjøp av varer og tjenester. Begrepsendringen innebærer dermed en overflytting fra stønader, hovedsakelig helsestønader, til konsum.
- Det skal nå beregnes kapitalslit på veier.
- Som en tilpasning til den reviderte versjonen av SNA (Standard of National Accounts) er det foretatt en nærmere gjennomgang av grensene mellom indirekte skatter, bøter og gebyrer. Som en følge av dette er en del tvungne gebyrer som tidligere ble ført som indirekte skatter eller gebyrer, nå ført som gebyrer.
- Tidligere har alle militære investeringer vært klassifisert som driftsutgifter, og dermed inngått i statlig konsum. Etter nye internasjonale anbefalinger deles disse nå inn i investeringer i realkapital som kan nyttes til sivile formål, og realkapital som kun kan nyttes til militære formål. Den første gruppen skal heretter føres som ordinære investeringer og det skal beregnes kapitalslit på den samlede kapitalen, mens den andre gruppen fortsatt føres som driftsutgifter.
- En del virksomheter som hittil er klassifisert som kommunal næringsvirksomhet, bl.a. vannverk, blir nå definert som en del av kommuneforvaltningen. Kommunalt konsum skal korrigeres for å ta hensyn til dette.
2.5.2 Privat forbruk og boliginvesteringer
Etter flere år med svak utvikling tok det private forbruket seg markert opp gjennom 1993 og 1994. Særlig kjøpene av personbiler og andre varige konsumgoder økte sterkt, jf. figur 2.16, med en oppgang på vel 13 pst. fra 1993 til 1994. Dermed bidro kjøpene av varige konsumgoder med nesten 1 1/2 prosentpoeng til veksten i privat forbruk i fjor. Til tross for den sterke veksten, anslås likevel kjøpene av varige konsumgoder å ligge om lag 21 pst. under toppnivået i 2. kvartal 1986. Alt i alt økte det private forbruket med 4,6 pst. fra 1993 til 1994.
Husholdningenes tilpasning
Figur 2.16 Privat konsum. Sesongjusterte volumindekser. 1992=100 [1]
Figur 2.17 Husholdningenes sparing i prosent av disponibel inntekt
Figur 2.18 Husholdningenes sparerate og spareraten korrigert for kjøp av varige goder [1]
Figur 2.19 Husholdningenes nettofinansformue. Prosent av disponibel inntekt [1]
Kilde: Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Etter en viss avdemping mot slutten av fjoråret og i 1. kvartal i år, tok privat konsum seg markert opp i 2. kvartal. Sesongjustert lå nivået i 2. kvartal 3,3 pst. over gjennomsnittet for 1994. Finansdepartementets varekonsumindikator for juli og førstegangsregistreringen av nye personbiler t.o.m. august underbygger tendensen til tiltakende vekst i privat konsum. På bakgrunn av denne utviklingen er anslaget for veksten i privat konsum fra 1994 til 1995 nå oppjustert med 3/4 prosentpoeng sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett 1995, til 3 1/4 pst. Fortsatt sterk vekst i kjøpene av varige konsumgoder bidrar med vel 1 1/4 prosentpoeng til veksten i privat konsum i år.
Etter en vekst i husholdningenes disponible realinntekt på 2,8 pst. fra 1993 til 1994, ligger det nå an til en vekst på om lag 1,8 pst. fra 1994 til 1995. På samme måte som i fjor vil det største bidraget til veksten i husholdningenes disponible realinntekt komme fra lønns- og næringsinntektene.
Det private forbruket økte klart sterkere enn veksten i disponibel realinntekt fra 1993 til 1994, slik at spareraten falt med 1,6 prosentpoeng til 6,6 pst. Spareratenivået i 1994 er dermed oppjustert med om lag 3 1/4 prosentpoeng fra gammelt til nytt regnskap, jf. figur 2.17. Oppjusteringen skyldes først og fremst at husholdningenes disponible inntekter er høyere i det nye regnskapet enn en tidligere la til grunn. Inntekts- og konsumanslaget for inneværende år innebærer en videre nedgang i spareraten på om lag 1 1/2 prosentpoeng, til 5 1/4 pst.
I anslagene for 1996 har en lagt til grunn en ytterligere nedgang i spareraten på nesten 3/4 prosentpoeng. Sammen med en anslått vekst i disponibel realinntekt på vel 1 3/4 pst., kan dermed konsumveksten fra 1995 til 1996 bli om lag 2 1/2 pst. For perioden 1997-99 har en lagt til grunn en gjennomsnittlig vekst på 2 1/4 pst. i husholdningenes disponible realinntekt, samt en viss oppgang i spareraten. Dette gir en konsumvekst på i gjennomsnitt knapt 2 pst. i denne perioden.
Den betydelige nedgangen i spareraten fra 1993 til 1996 må ses i lys av den markerte veksten i husholdningenes kjøp av varige konsumgoder. Disse kjøpene, med unntak av bolig, regnes i nasjonalregnskapet som konsumert det året de kjøpes. Nasjonalregnskapet tar dermed ikke hensyn til at disse godene yter konsumtjenester utover det året de anskaffes. I en periode hvor beholdningen av varige konsumgoder bygges opp, vil nasjonalregnskapet følgelig overvurdere konsumet av disse godene. Dersom en ser på anskaffelsen av varige konsumgoder som en investering, kan en konstruere et korrigert spareratebegrep hvor konsumet beregnes lik tjenestestrømmen fra beholdningen av varige forbruksgoder. Den korrigerte spareraten falt med 0,4 pst. fra 1993 til 1994. Med det konsum- og inntektsbildet som ellers er lagt til grunn, vil den korrigerte spareraten falle med 0,4 prosentpoeng fra 1994 til 1995 og med ytterligere 0,2 prosentpoeng fra 1995 til 1996, for så å ta seg klart opp i årene 1997-99, jf. figur 2.18. Nedgangen i den korrigerte spareraten fra 1993 til 1996 blir dermed vesentlig mindre enn i spareraten etter nasjonalregnskapets definisjoner.
I 1994 økte husholdningenes netto realinvesteringer, etter flere år med nedgang. Sammen med et fall i sparingen førte dette til at husholdningenes netto finansinvesteringer ble kraftig redusert fra 1993 til 1994. Husholdningenes netto finansformue lå ved utgangen av fjoråret på nesten 180 mrd. kroner, eller om lag 38 1/2 pst. av disponibel inntekt. Husholdningenes netto realinvesteringer antas å øke også i 1995 og 1996, for så å flate ut i perioden 1997-99, bl.a. som følge av reduserte boliginvesteringer. Sammen med den sparerateutviklingen som er lagt til grunn, innebærer dette at husholdningenes netto finansinvesteringer forblir positive i hele perioden, og at netto finansformuen stabiliserer seg på om lag 38 pst. av disponibel inntekt. De rentebærende fordringene antas å øke noe sterkere enn den rentebærende gjelden utover i perioden. Husholdningenes netto renteutgifter anslås likevel å falle svakt fram mot 1999, noe som skyldes en høyere gjennomsnittlig rente på gjeld enn på fordringer.
Etter flere år med svak utvikling fant det sted et klart omslag i boligmarkedet i løpet av 1993. Igangsettingen av boliger tok seg opp i løpet av andre halvår og fortsatte å øke gjennom 1994. Alt i alt ble det igangsatt 21 240 boliger i fjor, mot 16 190 boliger året før. Igangsatt areal økte klart sterkere enn antall igangsatte boliger fra 1993 til 1994. Dette reflekterer dels at gjennomsnittsstørrelsen på alle typer boligbygg økte, men også at sammensetningen av de igangsatte boligene ble noe endret. I tillegg økte igangsatt areal til tilbygg og påbygg med 15 pst. i fjor. Samlet steg dermed boliginvesteringene med nesten 26 pst. fra 1993 til 1994.
Hittil i år har den sesongjusterte igangsettingen av nye boliger avtatt sammenliknet med igangsettingsnivået mot slutten av fjoråret, jf. figur 2.20. Dersom det sesongjusterte nivået de tre siste månedene holder seg ut året vil det bli igangsatt knapt 20 000 nye boliger i 1995. Igangsatt areal har imidlertid utviklet seg noe sterkere, og lå ved utgangen av juli om lag 2 1/2 pst. høyere enn i samme periode i fjor.
Figur 2.20 Igangsetting av boliger og realpris på boliger i annenhåndsmarkedet
[1] Indeks 1984=100.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund, Norges Eiendomsmeglerforbund og Finansdepartementet.
Etter sterk vekst gjennom 1993 flatet ordretilgangen av boligbygg ut i 1994. Sesongjustert lå ordretilgangen i første halvår i år på om lag samme nivå som i andre halvår i fjor. Ordrereservene, som har vokst jevnt siden begynnelsen av 1993, lå i 1. halvår i år sesongjustert nesten 1 pst. under nivået i 4. kvartal i fjor. Ordrereservene har alt i alt tatt seg opp med 74 pst. siden omslaget kom i 2. kvartal 1993.
Etter en markert vekst i realprisen på boliger gjennom 1993 og 1994, flatet prisveksten i annenhåndsmarkedet klart ut vinteren 1994/95. Tilgjengelig informasjon tyder på svak prisvekst også i 2. kvartal i år. SSBs prisindeks for nye eneboliger har vist en jevn vekst i perioden, men likevel klart svakere enn for brukte eneboliger. Tomtekostnadene er imidlertid ikke inkludert i prisindeksen for nye eneboliger. På denne bakgrunnen er det ikke opplagt hvordan prisforskjellen mellom nybygging og bruktboligkjøp har utviklet seg de siste årene, men tilgjengelig informasjon tyder på at nybygging relativt sett er blitt noe billigere.
Antall innvilgede oppføringslån i Husbanken var pr. 15. september kommet opp i 10714 boliger, som er en økning på 1254 boliger fra samme periode i 1994. Søknadsinngangen har i samme periode økt med nesten 1200, til totalt 13128 innkomne søknader. Utlånsrammene for 1995 gir rom for innvilgninger til om lag 16000 nye boliger. Utviklingen så langt i år tyder på at rammene for oppfølgingslån vil bli utnyttet.
Alt i alt er det lagt til grunn at igangsettingen av boliger skal ta seg noe opp, slik at det vil bli igangsatt om lag 21 000 boliger i år, dvs. omtrent samme igangsetting som i fjor. Med en moderat vekst i gjennomsnittsstørrelsen på de igangsatte boligene vil boliginvesteringene kunne øke med knapt 14 pst. fra 1994 til 1995.
For 1996 anslås en igangsetting på om lag 22 500 boliger, samt ytterligere noe vekst i gjennomsnittsstørrelsen. Boliginvesteringene vil dermed kunne vokse med om lag 9 1/4 pst. fra 1995 til 1996. For perioden 1997-99 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig nedgang i boliginvesteringene på 1 3/4 pst.
Den anslåtte utviklingen i boliginvesteringene for perioden 1995-99 innebærer en nedjustering sammenliknet med det forløpet en la til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. For 1995 er nedjusteringen foretatt på bakgrunn av igangsettingstallene så langt i år. For de påfølgende årene er vurderingene i stor grad basert på beregninger foretatt på Norges byggforskningsinstitutts modell BUMOD. Gitt de øvrige forutsetningene i denne meldingen gir BUMOD et forløp hvor igangsettingen av boliger faller til i underkant av 20 000 mot slutten av 90-tallet. Dette er en betydelig nedjustering sammenliknet med tilsvarende beregninger foretatt til Nasjonalbudsjettet 1995. I all hovedsak skyldes dette at avgangen av boliger nå anslås betydelig lavere enn tidligere.
Norges byggforskningsinstitutt har, med bakgrunn i Folke- og boligtellingen 1990, også foretatt beregninger som viser hvor stor den årlige nybyggingen må være for at boligfrekvensene for de ulike alders- og sivilstandsgruppene skal opprettholdes. Med de samme avgangstallene som i BUMOD, gir disse beregningene en nybygging på under 20 000 i 1999. Boligbyggingen har de siste årene vært langt lavere enn det uendrede boligfrekvenser fra 1990 skulle tilsi, og boligfrekvensene har dermed falt. Anslagene i denne meldingen innebærer imidlertid at boligfrekvensene i perioden 1995-99 igjen vil øke, men at de i 1999 fremdeles vil ligge noe lavere enn i 1990.
2.5.3 Bedriftene i fastlandsøkonomien
Utviklingen i fjor og hittil i år tyder på at den samlede aktiviteten i fastlandsbedriftene har tatt seg kraftig opp, etter en relativt svak utvikling i årene 1989-93. I 1994 begynte bedriftenes realinvesteringer å øke etter flere år med svak utvikling, lønnsomheten bedret seg vesentlig og produksjonsveksten var den sterkeste siden 1986. Det er tegn til at den positive utviklingen har fortsatt i løpet av første halvår i år. Det er industrien, og særlig de næringene som konkurrerer på eksportmarkedene, som har opplevd den sterkeste økningen i inntjening og produksjon gjennom det siste halvannet året.
Den bedrede situasjonen for bedriftene i fastlandsøkonomien har sammenheng med bl.a. følgende forhold:
- Etterspørselsveksten har tatt seg markert opp de siste to årene. Mens etterspørselen fra hjemmemarkedene tok seg opp fra annet halvår 1993, bidro omslaget i utemarkedene i fjor til å øke aktiviteten for de deler av norsk næringsliv som produserer for eksport.
- Norske bedrifter har gjennom flere år vunnet markedsandeler på eksportmarkedene, jf. figur 2.21. Dette har bidratt til at eksportveksten har vært vesentlig høyere enn hva etterspørselsveksten i disse markedene alene skulle tilsi. Eksporten av tradisjonelle varer økte med 13,3 pst. fra 1993 til 1994, og industriproduksjonen økte med 5,6 pst. i samme periode.
- Prisene på produktene til eksportrettede næringer tok seg opp i fjor i lys av den generelle oppgangen internasjonalt. I første halvår i år fortsatte prisveksten, selv om det nå er klare tegn til en utflating. For varer fra metallindustrien og treforedling var prisveksten i august henholdsvis 9 og 11 pst. målt i forhold til samme måned året før.
- Sterk produksjonsvekst har bidratt til å øke lønnsomheten i bedriftene ved at kapitalutstyret blir bedre utnyttet. Ifølge konjukturbarometeret for industrien er denne effekten sterkest for de eksportrettede næringene, mens den delen av industrien som leverer hovedtyngden av sine varer til hjemmemarkedet fortsatt produserer langt fra kapasitetsgrensen.
- Fra 1988 til 1994 styrket industriens konkurranseevne, målt ved industriens relative lønnskostnader pr. produsert enhet (RLPE), seg med 3 1/2 pst. Bedringen må ses i sammenheng med en moderat lønnsvekst over flere år som bidro til å holde kostnadene nede. I tillegg bidro et effektivt fall i kronekursen og nedsettelse av arbeidsgiveravgiften til bedringen. Styrkingen av konkurranseevnen i denne perioden er likevel klart nedjustert i forhold til hva en tidligere har lagt til grunn, jf. omtale i avsnitt 2.8.2.
Bedriftenes tilpasning
Figur 2.21 Markedsandeler for tradisjonelle varer.
Volumindeks 1980=100
Figur 2.22 Realkapitalavkastning[1] for industri. Prosent
[1] Netto driftsresultat i pst. av realkapitalbeholdning.
Figur 2.23 Kapitalkoffisient for industrien[1]
[1] Realkapitalbeholdning som andel av bruttoprodukt.
Figur 2.24 Bruttorealinvesteringer for bedrifter[1] i Fastlands-Norge. Mrd. 1992-kroner
[1] Ekskl. primærnæringene og el.forsyning.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
En legger til grunn at utviklingen med vekst i produksjon og realinvesteringer og høy lønnsomhet i fastlandsbedriftene vil fortsette de nærmeste årene. Det er imidlertid enkelte faktorer som kan tyde på at oppgangen i bedriftenes aktivitet kan bli noe mer avdempet sammenliknet med anslagene til Revidert nasjonalbudsjett:
- Det er økt usikkerhet tilknyttet utviklingen i industriproduksjonen i år. Men kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR) for første halvår i år fortsatt kan indikere en årsvekst i 1995 nær opp til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett, var det er klar avdempning av veksten i 2. kvartal og produksjonsindeksen har vist et klart svakere bilde enn KNR indikerer. I tillegg tilsier den siste ordrestatistikken at vi kan få en ytterligere avmatning av industriproduksjonen framover.
- Det er tegn til at etterspørselsveksten fra det internasjonale markedet kan bli noe svakere i inneværende år, jf. at BNP-veksten for våre viktigste handelspartnere er noe nedjustert. En anslår videre et visst fall i markedsandelen for norsk eksportindustri i 1995 og 1996 etter flere år med oppgang. Dette må ses i sammenheng med at norske eksportrettede industrinæringer produserer varer som typisk blir etterspurt tidlig i en konjunkturfase. En svekkelse av norsk industris konkurranseevne på anslagsvis knappe 2 pst. i 1994 og 3 1/2 pst. i 1995 kan også bidra til lavere markedsandeler. Samtidig fortsetter trolig fallet i markedsandelene på hjemmemarkedet, jf. figur 2.21.
- I tråd med nedjusteringen av produksjonsveksten internasjonalt er det også tegn til en viss utflating av prisveksten for norske produsentvarer.
I 1995 og 1996 bidrar etterspørselsimpulsene fra investeringsaktiviteten i Nordsjøen til å dempe aktivitetsveksten for deler av fastlandsindustrien. I årene 1997 og 1998 vil på den annen side etterpørselsimpulsene igjen bidra positivt.
Utsiktene for lønnsomhet, produksjon og investeringer i norske fastlandsbedrifter må ses i sammenheng med den store usikkerheten som er knyttet til framtidig konjunkturutvikling, særlig internasjonalt. Viktige deler av norsk næringsliv er i stor grad råvarebasert og rettet inn mot produksjon for eksportmarkeder, slik at både utviklingen i råvarepriser og internasjonale konjunkturer vil ha særlig stor betydning for aktiviteten i disse sektorene. En nærmere omtale av usikkerheten knyttet til utviklingen i råvareprisene er gitt i avsnitt 2.6.
Utviklingen hittil i år indikerer at vi nå er inne i en periode med markert oppgang i investeringene i fastlandsbedriftene. Etter at bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge økte fra 1983 til 1986 med 50 pst., falt de kraftig igjen fram til 1993, jf. figur 2.24, mens det i fjor fant sted en bredt basert vekst på nesten 14 pst. fra 1993 til 1994. Foreløpige nasjonalregnskapstall tyder på at investeringsveksten har tiltatt i første halvår i år med samlede investeringer i fastlandsbedriftene hele 22 pst. høyere enn tilsvarende periode i fjor. Det er først og fremst i utekonkurrerende industri, bygge- og anleggsnæringen og annen næringsvirksomhet at investeringene har økt i første halvår. På årsbasis anslås det en volumvekst i de samlede investeringene i fastlandsbedriftene i år på 21 pst. mot anslått 19 pst. til Revidert nasjonalbudsjett. Oppjusteringen skyldes høyere anslag for investeringer i annen næringsvirksomhet og jordbruk. Det er særlig en forventet kraftig oppgang i industriinvesteringene som bidrar til den sterke veksten i bedriftsinvesteringene i inneværende år. Utbygging av ny hovedflyplass på Gardermoen samt stor igangsetting av næringsbygg i fjor bidrar også til høy vekst i bedriftsinvesteringene i år. Vi må tilbake til toppåret 1986 for å finne tilsvarende høy volumvekst i de samlede bedriftsinvesteringene som nå anslås for 1995.
Tabell 2.10 Bruttoinvestering i
fast realkapital for bedriftene i Fastlands-Norge.
Prosentvis volumendring fra året før
| Mrd.
1992-kroner 1994 | Årlig
gjennomsnitt 1989-93 | 1994 | 1995[1] | 1996[1] | Årlig
gjennomsnitt 1997-99[1] | |
| Bedrifter i Fastlands-Norge | 65,3 | ÷7,2 | 13,8 | 21,4 | 7,3 | 2,1 |
| ...Primærnæringene | 6,0 | ÷10,2 | 4,7 | 5,3 | ÷1,8 | ÷1,5 |
| ...Industri og bergverk | 11,7 | ÷10,1 | 6,5 | 34,6 | 0,3 | 6,8 |
| ...Elektrisitetsforsyning | 4,0 | ÷14,4 | ÷17,8 | 10,5 | ÷36,2 | ÷0,8 |
| ...Bygge- og anleggsvirksomhet | 1,0 | ÷16,8 | 10,0 | 36,5 | 19,7 | 4,3 |
| ...Samferdsel | 12,4 | ÷2,2 | 23,5 | 20,6 | 30,6 | ÷8,1 |
| ...Annen næringsvirksomhet inkl. varehandel | 30,2 | ÷4,4 | 21,5 | 20,8 | 7,0 | 5,3 |
| Memo: | ||||||
| Lagerinvesteringer utenom oljeplattformer under arbeid[2] | 20,5 | .. | 0,9 | 0,4 | ÷0,1 | 0,1 |
[1] Anslag i faste 1992-priser.
[2] Volumvekstratene gir endring i faste priser i prosent av
BNP i Fastlands-Norge året før.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Fra 1995 til 1996 legges det til grunn en vekst i fastlandsbedriftenes samlede investeringer på 7 pst. mot anslått 10 pst. i Revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen har først og fremst sammenheng med endrede anslag for investeringene i industrien og i elektrisitetsforsyning, mens høyere anslag for investeringer i innenriks samferdsel isolert sett bidrar til økte bedriftsinvesteringer. For perioden 1997-99 er det lagt til grunn en årlig gjennomsnittlig vekst for investeringene i fastlandsbedriftene på 2 pst.
Fra et lavt nivå, og etter flere år med svak utvikling indikerer foreløpige kvartalsvise nasjonalregnskapstall nå at industriinvesteringene tar seg kraftig opp. I første halvår i år lå investeringene i sektoren hele 45 pst. over nivået fra samme periode i fjor. Oppgangen er bredt basert og omfatter de fleste undersektorer, selv om en del av veksten er knyttet til store enkeltprosjekter som metanolanlegget på Tjeldbergodden og innenfor treforedlingssektoren. På årsbasis anslår en nå en vekst i industriinvesteringene på 35 pst. fra 1994 til 1995, mens det anslås uendrede investeringer fra 1995 til 1996. Mens anslaget for inneværende år er det samme som til Revidert nasjonalbudsjett, har en bl.a. i lys av Statistisk sentralbyrås investeringstelling for 3. kvartal i år, nedjustert investeringsveksten til neste år med 10 prosentenheter i forhold til Revidert nasjonalbudsjett. Tellingen indikerer isolert sett et visst fall i investeringsnivået, men en god lønnsomhetsutvikling i industrien tilsier på den annen side fortsatt oppgang i industriinvesteringene i årene framover.
Investeringene i samferdselssektoren, som omfatter post- og teletjenester, jernbane, lufttransport, drosje- og rutebiltransport og innenriks sjøfart, antas å øke med 21 pst. i år og 31 pst. til neste år. Mens veksten i år først og fremst har sammenheng med utbygging av ny hovedflyplass på Gardermoen, bidrar også planlagt ferdigstillelse av 2 hurtigruteskip til den sterke veksten neste år.
Investeringene i bygge- og anleggsnæringen lå i første halvår i år 12 pst. over samme periode i fjor. For året under ett anslås det en investeringsvekst på 37 pst. Den sterke oppgangen må ses i sammenheng med at næringen har hatt et svært lavt investeringsnivå de siste årene og at produksjonen ventes å ta seg opp. Til neste år anslås en volumøkning i investeringene på 20 pst.
Investeringene i annen næringsvirksomhet, som omfatter varehandel, finansiell tjenesteyting og annen privat tjenesteyting, anslås å øke med vel 20 pst. fra 1994 til 1995, som er om lag samme investeringsvekst som året før. Veksten har i stor grad sammenheng med høy igangsetting av forretningsbygg i fjor. Til neste år anslås en vekst på 7 pst.
Lagerinvesteringene utenom oljeplattformer under arbeid økte med hele 7 mrd. 1992-kroner i 1994 ifølge reviderte nasjonalregnskapstall, tilsvarende knapt 1 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Kvartalsvise nasjonalregnskapstall viser en fortsatt økning inn i 1995, med lagerinvesteringer i første halvår i år som er 9 mrd. 1992-kroner høyere enn i samme periode i fjor. Som følge av at tallene framkommer som en restpost i nasjonalregnskapet er tallene særlig usikre. Den sterke økningen i fjor og hittil i år kan indikere at det er et manglende samsvar mellom tilgangs- og etterspørselssiden i nasjonalregnskapet, som kan skyldes en undervurdering av den samlede etterspørselen og/eller en overvurdering av den samlede produksjonen. For året under ett har en lagt til grunn kun en moderat økning i lagerinvesteringene, tilsvarende 0,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Heller ikke i perioden 1996-99 ventes lagerutviklingen å gi vekstimpulser til økonomien av betydning.
Sett i lys av at investeringsbeslutningene i stor grad blir foretatt på bakgrunn av forventninger om relativt langsiktige utviklingstrekk, vil det alltid være stor usikkerhet knyttet til investeringsanslagene. Forventningene til framtidig utvikling i rammevilkår kan raskt endres og slå ut i endrede investeringsbeslutninger. Historisk har bedriftenes realinvesteringer variert betydelig fra år til år. De høye vekstanslagene for inneværende år må ses i sammenheng med at nivået på investeringene i utgangspunktet er svært lavt, særlig i industrien. Dette gjør at selv en økning i industriinvesteringene fra 1994 til 1999 på over 60 pst. ikke er tilstrekkelig sterk til å sikre at kapitalintensiteten (målt ved realkapitalbeholdningen som andel av bruttoprodukt) fortsetter å øke langs den trenden den har fulgt i årene fram til 1991, jf. figur 2.23.
Et viktig usikkerhetsmoment ved vurdering av utviklingen av innenlandske realinvesteringer er framtidige strømmer av direkte investert kapital over landegrensene. Direkte investert kapital fra norske bedrifter til utlandet kan i noen grad gå på bekostning av innenlandske realinvesteringer dersom kapitalutgangen ikke motsvares av tilsvarende økning i direkte investert kapital fra utlandet til Norge. Utfallet av EU-avstemmingen kan isolert sett ha bidratt til at Norge er blitt mindre attraktivt for lokalisering av investeringer. Direkte investert kapital har økt betydelig i omfang gjennom de senere årene, både internasjonalt og i Norge. Ifølge statistikk fra Norges Bank har det vært en netto utgang i form av direkte investeringer fra Norge til utlandet i perioden fra 1990 til 1993 på knapt 5 mrd. kroner i gjennomsnitt pr. år. Foreløpige tall indikerer at denne utviklingen fortsatte også i 1994 og inn i 1995. Utgangen av direkte investert kapital fra Norge har særlig vært lokalisert til Sverige, Danmark og USA. I 1993 hadde disse tre landene om lag 15 pst. hver av den samlede direkte investerte kapitalen fra Norge.
Et annet forhold som kan trekke i retning av moderat vekst i investeringene framover, er at avkastningskravet til realinvesteringer i Norge er relativt høyt i historisk sammenheng. Selv om rentenivået har gått ned de to siste årene, er avkastningskravet fortsatt vesentlig høyere enn det var på 1970-tallet og det meste av 1980-tallet.
En mekanisk framskriving av investeringene ved hjelp av Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell MODAG, uten korreksjoner for årene etter 1994, ville innebære at de samlede bedriftsinvesteringene utenom primærnæringene i alle framskrivingsårene lå noe lavere enn anslått i denne meldingen. Det er særlig for 1996 og 1997 at en har lagt til grunn høyere investeringsnivå sammeliknet med hva de ukorrigerte atferdsrelasjonene i MODAG ville ha gitt, og det er først og fremst samferdselsinvesteringene som er korrigert i disse to årene. Uten korreksjoner er industriinvesteringene bare marginalt lavere i 1999 sammenliknet med anslått utvikling, mens forskjellen er noe større i 1995.
Produksjonen i bedriftene i fastlandsøkonomien tok seg klart opp i fjor. Industriproduksjonen økte særlig sterkt siste år, men ser ut til å ha flatet ut gjennom første halvår i år. De største vekstbidragene kom i 1994 fra veksten i produksjonen av metaller, treforedlingsprodukter og kjemiske og mineralske produkter. I tillegg var det sterk vekst i trevareproduksjonen, hovedsakelig som følge av oppgangen i boligbyggingen i 1994.
Etter fortsatt sterk vekst i 1. kvartal, var det en klar avdemping i industriproduksjonen i 2. kvartal ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR). Likevel tyder utviklingen på en betydelig årsvekst også i år. Det er imidlertid usikkert hvor sterk veksten kan bli, bl.a. fordi produksjonsindeksen så langt i år har vist et klart svakere bilde enn KNR indikerer. I tillegg tilsier den siste ordrestatistikken at vi kan få en ytterligere avmatning av industriproduksjonen framover. Etter å ha vist klar vekst gjennom 1994 er ordretilgangen nå gjennomgående fallende for alle næringer. Sesongjustert lå industriproduksjonen i juni 11 1/2 pst. høyere enn i bunnåret 1991.
En legger til grunn mer avdempet vekst i industriproduksjonen i inneværende og neste år enn i 1994, jf. tabell 2.11. Veksten i industriinvesteringene og eksporten bidrar til økt industriproduksjon, mens reduserte etterspørselsimpulser fra petroleumsvirksomheten trekker i motsatt retning.
Tabell 2.11 Bruttonasjonalprodukt etter næring. Prosentvis volumendring fra året før
| Mrd.
1992-kroner 1994 | Årlig
gj.snitt 1989-93 | 1994 | 1995[1] | 1996[1] | Årlig
gj.snitt 1997-99[1] | |
| Bruttonasjonalprodukt | 846,2 | 2,0 | 5,7 | 4,4 | 4,1 | 2,3 |
| ...Næringsvirksomhet | 646,0 | 2,1 | 6,3 | 4,8 | 4,7 | 2,5 |
| ......Oljevirksomhet og utenriks sjøfart | 138,0 | 11,8 | 10,3 | 10,7 | 11,2 | 2,8 |
| .........Oljeutvinning og rørtransport | 121,1 | 13,2 | 12,5 | 12,6 | 12,6 | 2,8 |
| .........Utenriks sjøfart og tjenester tilknyttet oljevirksomhet | 16,9 | 4,8 | ÷2,8 | ÷3,0 | 0,0 | 2,7 |
| .......Primærnæringene | 22,4 | 2,3 | 3,1 | 6,2 | 1,4 | 1,0 |
| ......Industri- og bergverksdrift | 97,2 | ÷0,8 | 5,6 | 3,2 | 2,3 | 3,5 |
| ......Bygge- og anleggsvirksomhet | 28,6 | ÷7,2 | 7,9 | 8,0 | 2,2 | 1,7 |
| ......Andre næringer | 359,8 | 1,0 | 5,1 | 2,7 | 3,1 | 2,2 |
| ...Offentlig forvaltningsvirksomhet | 131,8 | 2,4 | 1,8 | 1,8 | 1,5 | 1,6 |
| ...Korreksjonsposter | 68,4 | 0,7 | 8,0 | 5,2 | 2,9 | 2,2 |
| Memo: | ||||||
| Bruttonasjonalprodukt utenom utenriks sjøfart og oljevirksomhet | 708,2 | 0,6 | 4,8 | 3,2 | 2,6 | 2,2 |
[1] Anslag.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Produksjonen i bygge- og anleggsvirksomheten har vært i oppgang siden andre halvår 1993, da igangsettingen av nye boliger og driftsbygg tok seg markert opp igjen etter flere år med svak utvikling. Produksjonsveksten antas å bli om lag som i fjor også i inneværende år, jf. tabell 2.11, som følge av tiltakende vekst i investeringene i fastlandsøkonomien. Veksten i boliginvesteringene ser nå ut til å ha flatet noe ut, mens investeringene i driftsbygg øker kraftig, også korrigert for store enkeltprosjekter som Gardermoen og det nye Rikshospitalet. Reparasjonsarbeider som følge av flommen på Østlandet vil bidra til økt aktivitet i bygge- og anleggssektoren både inneværende og neste år.
Produksjonen i primærnæringene økte bare moderat i fjor. Jordbruksproduksjonen utviklet seg svakt som følge av en relativt dårlig vekstsesong. Sterk vekst i eksporten av foredlede fiskeprodukter bidro til økt produksjonsvekst innen fiske og fangst, inklusive fiskeoppdrett. Fra 1994 til 1995 anslås veksten i primærnæringene til om lag 6 pst. En har da bl.a. lagt til grunn normalårsavlinger i jordbruket. Skader på jordbruksareal som følge av flommen på Østlandet oppveies av en svært god vårsesong for planteproduksjonen. I tillegg antas det fortsatt betydelig vekst innen fiskerisektoren. For produksjonen i skogbruket, som i flere år har avtatt kraftig, er det for inneværende år anslått en klar vekst. Omslaget innen skogbruksproduksjonen må ses i sammenheng med den økte byggeaktiviteten og dermed økt etterspørsel etter trevirke. Samtidig har behovet for tømmer økt i takt med den økte treforedlingsproduksjonen.
Samlet regner en nå med en vekst i BNP for Fastlands-Norge fra 1994 til 1995 på 3 1/4 pst. Veksten er antatt å avta noe i årene framover, til 2 1/2 pst. fra 1995 til 1996, og i gjennomsnitt knapt 2 1/4 pst. pr. år fra 1996 til 1999. Avdempingen av veksten skyldes dels svakere etterspørsel fra Fastlands-Norge, svakere utvikling i utlandet og dels lavere etterspørselsimpulser fra petroleumsvirksomheten.
Figur 2.25 Bruttoprodukt i industrien. Sesongjusterte volumindekser. 1992=100
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 2.12 Produktivitetsutviklingen i Fastlands-Norge. Prosentvis endring fra året før
| Årlig gj.snitt | Årlig gj.snitt | |||||
| 1982-93 | 1989-93 | 1994 | 1995[1] | 1996[1] | 1997-99[1] | |
| Fastlands-Norge | 1,7 | 1,9 | 3,3 | 2,0 | 1,5 | 1,3 |
| Fastlands-Norge utenom ekstraktive næringer, offentlig forvaltning og korr.poster | 1,9 | 2,3 | 3,7 | 1,5 | 1,2 | 1,2 |
[1]Anslag.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Arbeidsproduktiviteten for bedriftene i fastlandsøkonomien (eksklusive primærnæringer og elektrisitetsforsyning) økte mer i 1994 enn året før, og veksten lå klart over gjennomsnittet i perioden 1982-93, jf. tabell 2.12. Den høye produktivitetsveksten de siste par årene må ses i sammenheng med konjunkturomslaget. Produktiviteten øker erfaringsmessig kraftig i starten av et oppsving, fordi det tar noe tid før veksten i produksjonen fører til økt sysselsetting. Bildet i fjor var imidlertid mer sammensatt når en ser på utviklingen i enkeltnæringer. For industrien tyder for eksempel de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 1994 på at produktiviteten bare økte med vel 1 3/4 pst. fra året før, som er lavere enn gjennomsnittet for perioden 1982-93. I inneværende år og i årene framover innebærer produksjons- og sysselsettingsanslagene at produktivitetsveksten for bedriftene i Fastlands-Norge blir lavere enn i fjor, og mer på linje med gjennomsnittsnivået for 1982-93.
Den relativt sterke veksten i arbeidskraftens produktivitet gjennom store deler av 1980-tallet må ses i sammenheng med en betydelig oppbygging av realkapital som la grunnlaget for økt produksjon pr. sysselsatt. I de siste par årene har imidlertid økningen i arbeidskraftens produktivitet trolig sammenheng med en økning i kapasitetsutnyttelsen innenfor mange sektorer.
Bedriftenes lønnsomhet tok seg markert opp i 1993. Forbedringen fortsatte i 1994, og det er tegn til at lønnsomheten har holdt seg høy også i første halvår i år. Totalkapitalrentabiliteten i industrien, dvs. avkastningen av samlet kapital i industrien, økte fra 1992 til 1993, etter at den hadde falt klart i forutgående treårsperiode ifølge regnskapsstatistikken. Det foreligger ikke regnskapsstatistikk for 1994, men foreløpige tall fra nasjonalregnskapet viser at realkapitalrentabiliteten, dvs. avkastningen av realkapitalen, fortsatte å øke i 1994, jf. figur 2.22. Denne størrelsen har erfaringsmessig vist omtrent samme utvikling som totalrentabiliteten basert på regnskapsstatistikken.
Forbedringen i bedriftenes lønnsomhet bekreftes også av statistikk over lønnsomhetsutviklingen for hovedtyngden av de børsnoterte selskapene, jf. tabell 2.13. Fra 1992 til 1994 steg samlet ordinært resultat, dvs. resultat etter finansielle poster, men før ekstraordinære poster og skatt, med nær 15 mrd. kroner. I hht. regnskapstall for første halvår i år har lønnsomhetsforbedringen fortsatt i inneværende år.
Tabell 2.13 Lønnsomhetsutviklingen for selskapene på industrilisten[1] på Oslo Børs
| 1992 | 1993 | 1994 | Endring
1992-94 | Endring
1. halvår 1995 -1. halvår 1994 | ||
| A. | Omsetning (mrd. kroner) | 200,7 | 217,1 | 243,3 | 42,6 | 5,6 |
| B. | Driftsresultat (mrd. kroner) | 11,1 | 15,5 | 20,7 | 9,6 | 4,7 |
| C. | Ordinært resultat (mrd. kroner) | 3,6 | 13,6 | 18,4 | 14,8 | 6,1 |
| D. | Resultat etter skatt (mrd. kroner) | 1,2 | 9,0 | 11,9 | 10,7 | 3,8 |
| E. | Driftsmargin (B/A) (pst.) | 5,5 | 7,1 | 8,5 | 3,0 [2] | 3,6 [2] |
| F. | Fortjenestemargin (C/A) (pst.) | 1,8 | 6,3 | 7,6 | 5,8 [2] | 5,0 [2] |
[1] Beregningene dekker hovedtyngden av
selskapene på industrilisten, som også omfatter en del
serviceforetak. I tillegg er de fleste selskapene på SMB-listen
inkludert.
[2] Prosentpoeng.
Kilde: Delphi Economics og Finansdepartementet.
Fra 1992 til 1993 skyldes om lag halvparten av veksten i ordinært resultat forbedret driftsresultat (resultat før finansielle poster), mens den resterende halvparten hadde sammenheng med en reduksjon i netto finanskostnader. Fra 1993 til 1994 kan imidlertid hele økningen i det ordinære resultatet tilskrives en forbedring av driftsresultatet. Omsetningsøkningen fra 1992 til 1994 utgjorde 21 pst. Det ser ut til at lønnsomheten for hovedtyngden av de børsnoterte selskapene har vært god også i første halvår i år, med et samlet ordinært resultat på nær 14 mrd. kroner, eller 6 mrd. kroner høyere enn samme periode i fjor. Også i første halvår i år er det særlig en forbedring av driftsresultatet som forklarer økningen i lønnsomheten.
Også utviklingen i totalindeksen ved Oslo Børs kan gi en indikasjon på at det hittil i år har vært forventninger til fortsatt god lønnsomhet i norske bedrifter. Den 19. september nådde totalindeksen sitt høyeste nivå noensinne, tilsvarende 749 poeng. Dette representerer en økning på 89 poeng siden inngangen til året. Det er først og fremst delindeksen for industri som har tatt seg opp siden årsskiftet, men også delindeksene for skip og forsikring ligger nå høyere enn ved inngangen til året.
I løpet av de åtte første månedene i 1995 er det blitt tegnet ny aksje- og grunnfondskapital i de norske børsnoterte selskapene for 5,4 mrd. kroner. Dette er 4,6 mrd. kroner mindre enn i samme perioden i fjor. I tillegg til dette er det hittil i år foretatt kapitalutvidelser for 0,7 mrd. kroner i norske selskaper forut for børsnotering. De utenlandske selskapene notert på Oslo Børs har ikke foretatt kapitalutvidelser så langt i 1995, mens de i samme periode i fjor tegnet for 0,5 mrd. kroner.