2.3 Internasjonal økonomi

2.3 Internasjonal økonomi

2.3.1 Utviklingen i OECD-området

Etter tre år med svak økonomisk utvikling tok aktiviteten i OECD-området seg betydelig opp i fjor. Utsiktene for de nærmeste årene er forholdsvis gode selv om den økonomiske veksten kan bli noe lavere for inneværende og neste år enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.

Situasjonen er forskjellig i de ulike delene av OECD-området. I USA, Storbritannia, Canada, Danmark, Australia og New Zealand er konjunkturtoppen nådd og det er flere tegn til avmatning. I Kontinental-Europa er oppgangen befestet og bredt basert. I Japan er det få klare tegn til oppgang. For våre nordiske naboland ventes veksten å bli noe sterkere i inneværende år enn i 1994, mens den trolig vil avta noe neste år.

Arbeidsledigheten, som nådde en topp i 1994, ventes å falle både i 1995 og i 1996. Sysselsettingsveksten har vært sterk i USA. I de fleste europeiske landene er fortsatt sysselsettingen betraktelig under toppnivået fra forrige konjunkturoppgang, og ledigheten forventes å holde seg høy i årene framover. Som følge av flere år med meget svak økonomisk utvikling, har arbeidsledigheten steget kraftig hos våre nordiske naboer, særlig i Finland, men den har nå begynt å falle igjen.

Prisstigningen ventes fortsatt å holde seg lav i industrilandene. I de landene der oppgangskonjunkturen har vart lengst, og i de landene som har fått depresiert sine valutaer betydelig, har imidlertid prisstigningen tatt seg noe opp. Pris- og lønnsveksten ser likevel ut til å tilta mindre denne gangen enn ved forrige konjunkturoppgang på slutten av 1980-tallet.

De første månedene i år var det store kursbevegelser mellom hovedvalutaene - amerikanske dollar, japanske yen og tyske mark. I løpet av de siste månedene er disse i hovedsak reversert. Likevel har nok uroen i de internasjonale valutamarkedene bidratt til at vekstutsiktene for OECD-landene nå er noe svakere enn de fortonet seg ved framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett i begynnelsen av mai. Kursbevegelsene har skapt økt usikkerhet og mindre investeringslyst i næringslivet. På den annen side har svakere vekstutsikter og mindre risiko for tiltakende inflasjon ledet til lettelser i pengepolitikken i de største landene, og dette vil etter hvert bidra til å stimulere den økonomiske veksten. En nærmere omtale av utviklingen i de internasjonale finans- og valutamarkedene er gitt i avsnitt 2.4.1.

Tabell 2.4 viser enkelte hovedtall for den økonomiske utviklingen i OECD-området. Anslagene bygger på informasjon fra bl.a. OECD, IMF, DRI og enkelte nasjonale kilder.

Tabell 2.4 Oversikt over den økonomiske utviklingen i OECD-området [1]. Prosentvis endring fra året før

[1] Tall for Tyskland refererer seg til hele Tyskland fom. 1991 for arbeidsledighet, og fom. 1992 for BNP-vekst. For konsumprisveksten refererer tallene seg til tidligere Vest-Tyskland gjennom hele perioden.
[2] Anslag.
[3] Sammenveid med eksportvekter.
[4] Ekskl. Mexico og Tyrkia. Sammenveid med vekter basert på privat konsum.
[5] Sammenveid med konkurranseevnevekter.
[6] EU-15 sammenveid med kjøpekraftsparitets-justerte andeler av privat konsum som vekter.
[7] I prosent av arbeidsstyrken. For Norge ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Internasjonal økonomi

Figur 2.6 Bruttonasjonalprodukt (BNP)[1]. Volumindeks 1980=100

[1]Anslag 1995-99.
[2] Utenom Norge.

Figur 2.7 Arbeidsledighet [1]. Pst. av arbeidsstyrken

[1] Sesongjusterte kvartalstall t.o.m. 1994, årsanslag for 1995 og 1996. [2] Ikke sesongjustert fra 1. kv. 1993.

Figur 2.8 Offentlig forvaltnings overskudd i prosent av BNP [1]

[1] Anslag 1995 og 1996.
[2] Uten Sveits, Tyrkia, Island og Luxembourg.

Figur 2.9 Offentlig forvaltnings bruttogjeld i prosent av BNP[1]

[1] Anslag 1995 og 1996. Tall for Norge iflg. de reviderte NR-tallene.
[2] Uten Sveits, Tyrkia, Island og Luxembourg.

Kilde: OECD, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) i OECD-området tok seg markert opp i fjor. For Norges viktigste handelspartnere kom BNP-veksten opp i 2,9 pst., etter tre år med tilnærmet nullvekst. Utviklingen hittil i år tyder på at veksten blir noe lavere enn i fjor. Det legges nå til grunn en BNP-vekst i OECD-området på om lag 2 1/2 pst. både i 1995 og 1996, mens veksten for Norges viktigste handelspartnere ventes å holde seg 1/4 prosentpoeng høyere for begge årene. Anslagene er noe nedjustert i forhold til Revidert nasjonalbudsjett, og nedjusteringen er størst for Japan.

Vest-Europa opplevde en markert økning i den økonomiske aktiviteten i fjor. I Tyskland steg BNP med 2,9 pst. etter et fall på 1,1 pst. i 1993, jf. tabell 2.5. Også i Frankrike og Italia var omslaget betydelig. BNP-veksten ventes å holde seg forholdsvis høy i det kontinentale Europa i år og neste år som følge av høy investeringsvekst og nedgang i husholdningenes sparerate. Det positive bidraget fra nettoeksporten, som var betydelig i 1994, ventes å falle bort i 1996. Med fallende renter regner en med at investeringene i næringslivet og privat konsum etter hvert vil gi de viktigste vekstimpulsene.

Tabell 2.5 Hovedtall for noen av Norges viktigste handelspartnere. Prosentvis endring fra året før

[1] Prosent av arbeidsstyrken.
[2] Anslag.
[3] Konsumprisindeksen gjelder tidligere Vest-Tyskland.

Kilde: OECD og Finansdepartementet.

I Tyskland har eksporten sammen med høy aktivitet innen boligbygging så langt vært de viktigste drivkreftene bak konjunkturoppgangen. Fortsatt høy eksportvekst, samt tiltakende investeringsaktivitet i andre sektorer, bidrar til en antatt BNP-vekst på vel 2 1/2 pst. i 1995. Vekst i privat konsum vil ventelig bidra til en noe høyere økonomisk vekst i 1996. Gjeninnføringen av solidaritetsskatten fra 1. januar 1995, samt økte trygdepremier, har bidratt til å holde veksten i privat konsum nede. Høyere lønnsvekst og reduserte skatter fra 1996 vil trolig bidra til at konsumet etter hvert tar seg opp. Konsolidering av de tyske offentlige finansene bidrar til fortsatt svak vekst i offentlig forbruk. Svekket konkurranseevne som følge av appresieringen av tyske mark første halvår 1995 og den økende lønnsveksten etter årets lønnsoppgjør, har ført til større usikkerhet i tysk næringsliv. Dette vil kunne påvirke investeringene og eksporten i negativ retning.

I Storbritannia har vekstimpulsene hittil kommet fra både eksporten og innenlandsk etterspørsel selv om foretakenes investeringer har utviklet seg svakt. Investeringene ventes imidlertid å ta seg opp i inneværende og neste år. Etter den høye økonomiske veksten i 1994 ligger det an til en mer moderat utvikling i inneværende og neste år.

Våre nordiske naboland opplevde et konjunkturomslag i 1994. I Danmark har oppgangen i stor grad vært forbruksledet, med en økning i privat konsum på hele 7 pst. i 1994. Det er nå flere tegn til avmatning av veksten i dansk økonomi, samtidig som vekstimpulsene i større grad ventes å komme fra investeringer i næringslivet og eksporten. Innstrammingene i finanspolitikken i Danmark fra og med inneværende år sikter mot å begrense veksten i økonomien for å hindre at pris- og kostnadsstigningen på nytt skal komme ut av kontroll. I Finland og Sverige har oppgangen i hovedsak vært eksportledet, drevet fram av det betydelige fallet i verdien av landenes valutaer. I Finland har også den innenlandske etterspørselen nå begynt å øke, og det ventes en sterk og bredt basert oppgang både i inneværende og neste år. Utviklingen i svensk økonomi preges fortsatt av relativ lav vekst i innenlandsk etterspørsel. Det høye rentenivået og de omfattende finanspolitiske innstrammingene bidrar til dette. Den senere tids utvikling kan imidlertid tyde på at veksten i svensk økonomi er i ferd med å ta seg betydelig opp. Både Sverige og Finland har strammet til i budsjettet de siste årene som følge av alvorlige statsfinansielle problemer etter den dype nedgangskonjunkturen i begynnelsen av 1990-årene. Omleggingen av politikken i våre nordiske naboland er nærmere omtalt i boks 2.4 .

I USA ble konjunkturtoppen nådd i 1994 med en BNP-vekst på 4,1 pst. Det ligger nå an til en vekst på nær 3 pst. i 1995 og 2 1/4 pst. i 1996. Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til de amerikanske BNP-tallene pga. en planlagt omlegging av nasjonalregnskapsstatistikken. Foreløpige anslag kan tyde på at dette vil gi en nedjustering av veksten i alle disse tre årene i størrelse 1/2- 3/4 prosentpoeng. For inneværende år har det vært en forholdsvis svak utvikling i 2. kvartal - i første rekke som følge av lavere vekst i lagerinvesteringene. Veksten ventes å ta seg noe opp igjen i andre halvdel av 1995. Reduksjonen i sentralbankens signalrente med 1/4 prosentpoeng i juli 1995 og et fall i de langsiktige rentene ventes å bidra positivt til oppsvinget. De viktigste vekstimpulsene har i de senere årene kommet fra det private forbruket og fra næringslivets investeringer. Etter flere år med sterk stigning i importen, er det ventet at nettoeksporten i tiden framover vil gi et positivt bidrag til BNP-veksten. Foretakenes investeringer ventes fortsatt å vokse relativt sterkt, mens veksten i privat konsum etter hvert antas å avta.

Japan er nå inne i sitt fjerde år med meget svak økonomisk utvikling. Tendensene til en begynnende oppgang tidlig i 1994 ble raskt brutt. Den sterke appresieringen av japanske yen i første halvår 1995, fortsatt fall i eiendomsverdiene og problemene innenfor finansnæringen førte til ny usikkerhet om den økonomiske utviklingen. I forhold til Revidert nasjonalbudsjett er BNP-veksten betydelig nedjustert. En legger nå til grunn en vekst på henholdsvis 1/2 og 1 3/4 pst. for 1995 og 1996. Vekstimpulsene ventes i første rekke å komme fra økt investeringsaktivitet, bl.a. som følge av fortsatt relativt gode fortjenestemarginer i næringslivet. Boliginvesteringene vil trolig også ta seg noe opp igjen som følge av gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i Kobe. Privat konsum hemmes imidlertid av usikkerhet på arbeidsmarkedet. Det er ventet at konsumveksten vil holde seg lav i 1995, for så å ta seg opp i løpet av 1996. Videre ventes den senere tids svekkelse av yen etter hvert å bidra positivt. Blant annet krisen i banksektoren gjør at det fortsatt er usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i Japan. En rekke japanske banker har en betydelig portefølje med tapsutsatte lån som følge av det sterke fallet i eiendomsverdiene de senere årene. Siden toppnivået i 1991 er eiendomsprisene i de største byene om lag halvert. Problem-lånene er av japanske myndigheter anslått til om lag 10 pst. av BNP. I tillegg kommer at japanske banker har plassert betydelige deler av sine midler i aksjer. Aksjekursene har falt med henimot 60 pst. siden 1990. Japanske myndigheter har de siste par årene vedtatt flere finanspolitiske stimuleringspakker i håp om å øke veksten i økonomien. 20. september ble det lagt fram et nytt tilleggsbudsjett med forslag med hovedvekt på bevilgninger til offentlig bygg- og anleggsvirksomhet. Samtidig ble det annonsert at en i de kommende månedene vil arbeide videre med å finne løsninger på bank-krisen. Den japanske sentralbanken senket diskontoen fra 1,0 pst. til 0,5 pst. den 8. september.

Arbeidsledigheten i OECD-området er forventet å falle fra en topp i første halvår 1994 på 8,3 pst. av arbeidsstyrken til om lag 8 pst. i 1995 og videre til 7 3/4 pst. i 1996. For 1995 er ledigheten om lag 1/4 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, i første rekke som følge av høyere anslag for USA og Japan. Selv om det nå er en viss nedgang i ledigheten, har veksten i sysselsettingen ikke vært så sterk som i tidligere oppgangskonjunkturer.

Gjennomsnittlig ledighet i EU-landene er nå om lag 1/2 prosentpoeng under toppnivået på 11,5 pst. i 1994, og den ventes å falle til 10 1/2 pst. i 1996. Nedgangen i ledigheten er sterkest for Storbritannia, samt for våre tre nordiske naboland. I Tyskland har ledigheten gått ned i de østlige delstatene, mens den foreløpig har vært stabil i de vestlige delstatene.

I USA, hvor ledigheten har falt betydelig de siste årene, er det nå tegn til at nedgangen har stoppet opp. Ledigheten, som i 1994 var 6,1 pst., nådde en bunn i mars i år med 5,5 pst. Den har økt noe igjen og forventes å stige ytterligere i 1996. I Japan var ledigheten 3,2 pst i juli, som er det høyeste nivået i etterkrigstiden.

Prisstigningen ventes fortsatt å holde seg lav i OECD-området. Pengepolitiske innstramminger i de land som er kommet lengst i konjunktursyklusen kan foreløpig synes å ha motvirket tendensene til inflasjonspress. Prisstigningen i OECD-området (ekskl. Mexico og Tyrkia) ventes å ta seg opp fra fjorårets 2,4 pst. til om lag 2 3/4 pst. i 1995 og 1996. For våre viktigste handelspartnere er det anslått en vekst i konsumprisene på om lag 2 1/2 pst. i 1995 og 2 3/4 pst. i 1996. Dette er på linje med anslagene til Revidert nasjonalbudsjett.

I USA har det vært en viss bekymring for tiltakende inflasjon, bl.a. på grunn av økte importpriser. Stigningen i verdien av dollaren den senere tid vil imidlertid kunne dempe prisstigningen. Samtidig har ledigheten stabilisert seg på et nivå som synes forenlig med stabil lønnsvekst. I Japan har betydelig ledig kapasitet, fortsatt relativ høy arbeidsledighet og lave importpriser bidratt til at prisnivået er nær uendret sammenliknet med i fjor. Det er mulig at konsumprisene vil falle i inneværende år.

I de vestlige delstatene i Tyskland var konsumprisene i august 1,5 pst. høyere enn i samme måned året før. Dette er basert på nytt basisår og nye vekter, som isolert sett har bidratt til å redusere prisveksten med om lag 1/2 prosentpoeng. Revisjonen er ikke innarbeidet i denne meldingen. Økningen i verdien på tyske mark og fallende oljepriser har medvirket til å holde prisveksten lav, mens sterkere økning i prisene på tjenester og husleie har bidratt til å trekke opp den gjennomsnittlige prisveksten.

Også lønnsveksten har vært meget lav de siste årene. For våre viktigste handelspartnere økte timelønnen i industrien med 3,1 pst. i 1994. Veksten ventes å stige til om lag 4 pst. i 1995 og 4 1/2 pst. i 1996. Økningen i forhold til 1994 skyldes bl.a. vårens lønnsoppgjør i Tyskland som kan gi en lønnsvekst på henholdsvis om lag 3 1/2 og 5 1/4 pst. i 1995 og 1996 mot 1,3 pst. i 1994.

Verdenshandelen for varer økte med nærmere 10 pst. i 1994, og det er forventet at veksten vil være sterk både i inneværende og neste år. OECD har anslått veksten til om lag 8 1/2 pst. både i 1995 og 1996. I OECD-området har eksportveksten vært særlig sterk i land med svak valuta, som Italia, Storbritannia, Spania og Sverige. Markedveksten for norsk eksport, målt ved vareimporten hos våre viktigste handelspartnere, anslås til 8 pst. i 1995 og 6 3/4 pst. i 1996.

Etter flere år med fallende priser var det betydelig prisoppgang for de fleste råvarene i fjor. Samlet sett for alle råvarer var prisene ved utgangen av 1994 i gjennomsnitt 30 pst. høyere enn året før. De høyeste prisene ble notert mot slutten av januar i år, men de har deretter falt med drøyt 5 pst. fram til begynnelsen av september.

Underskuddene i offentlig sektor er nå i ferd med å avta i flere av OECD-landene etter at finanspolitikken er strammet til. Underskuddet, målt som andel av BNP, i OECD-området utenom Sveits, Island, Luxembourg, New Zealand, Tyrkia og Mexico var i 1994 3,9 pst. og ventes å avta til 3 1/2 pst. i 1995 og videre til 3 pst. i 1996. I Vest-Europa svarte underskuddet i de offentlige sektorene i 1994 til 5,7 pst. av BNP, og det anslås å avta til 4 3/4 pst. i 1995. Det ventes at underskuddene vil gå ytterligere ned i 1996. Planlagte innsparinger synes imidlertid ikke å være tilstrekkelige til å stabilisere eller redusere nivået på offentlig bruttogjeld, som er anslått å øke fra 70 pst. av BNP i 1994 til 74 pst. i 1996 for OECD-området.

En nærmere drøfting av sammenhengen mellom utviklingen i de offentlige finansene og etableringen av EUs Økonomiske og monetære union gis i boks 7.1 i kapittel 7.

Som det er gjort rede for i boks 2.4, gjennomfører våre nordiske naboland betydelige omlegginger av finanspolitikken. For Sverige og Finlands del har dette sammenheng med alvorlig svekkelse av statsfinansene i første del av 1990-årene. Også i Japan er statsfinansene svekket etter flere år med lav økonomisk vekst og sterk vekst i offentlige utgifter. Underskuddet for offentlig forvaltning er nå kommet opp i om lag 4 pst. av BNP, mens det så sent som i 1990 var et overskudd svarende til 3 pst. Offentlig sektors bruttogjeld er høy og raskt stigende og ventes å nå nær 95 pst. av BNP i 1995.

Usikkerheten i vekstanslagene for OECD-landene er størst for Japan. Her kan en ikke utelukke nedgang både i aktivitetsnivå og konsumpriser i inneværende år. Usikkerheten forsterkes av den alvorlige situasjonen for den japanske finansnæringen med et stort omfang av tapsutsatte lån. Virkningen for norsk økonomi av en svakere utvikling i Japan vil imidlertid trolig være begrenset. Derimot vil en eventuelt annen utvikling i Tyskland ha større betydning for Norge, dels via avsetningsmulighetene for norske eksportprodukter og dels via virkningen for renteutviklingen i Europa. En kan heller ikke se bort fra ytterligere reaksjoner i finansmarkedet på svake offentlige finanser i mange land.

2.3.2 Utviklingen utenfor OECD-området

Den solide veksten i mange av utviklingslandene ser ut til å fortsette de nærmeste årene. Selv om veksten fortsatt er sterkest i Asia, ser særlig utviklingen i en del afrikanske land ut til å være i klar bedring. Også i Sentral- og Øst-Europa, samt i de baltiske landene, er det tegn som tyder på at veksten vil forsterke seg de nærmeste årene. I det tidligere Sovjetunionen vil trolig produksjonen først øke fra 1996. Veksten for utviklingslandene under ett ventes å holde seg på om lag 6 1/4 pst. både i 1995 og 1996, dvs. på om lag samme nivå som de siste to årene, jf. tabell 2.6. Høy vekst og liberaliseringen av verdenshandelen vil trolig føre til at landene utenfor OECD får en økende andel av den samlede økonomiske aktiviteten og verdenshandelen i årene framover.

Tabell 2.6 Bruttonasjonalproduktet i utvalgte grupper av land. Prosentvis endring fra året før

[1] Anslag.

Kilde: IMF og Finansdepartementet.

Den økonomiske oppgangen har fortsatt i de fleste landene i Sentral- og Øst-Europa. Eksporten har vært en viktig drivkraft bak veksten i disse landene. I tillegg opplever enkelte land positiv vekst i husholdningenes etterspørsel og i investeringene. Utviklingen i de fleste av landene er imidlertid fortsatt preget av høy inflasjon og arbeidsledighet på mellom 10 og 15 pst. Dette forholdet ventes å vedvare de nærmeste årene. Utviklingen synes mest stabil i Den tsjekkiske republikken, hvor arbeidsledigheten er under 5 pst. og inflasjonen om lag 10 pst., samtidig som det er balanse i statsbudsjettet.

Landene i det tidligere Sovjetunionen utenom Baltikum er i en langt vanskeligere situasjon. Produksjonen har falt kraftig de senere årene, og det har vært meget høy inflasjon i flere av republikkene. I Russland falt produksjonen med 15 pst. i 1994. Samlet antas produksjonen å ha falt med om lag 50 pst. over de 4 siste årene. Etter et ytterligere fall i produksjonen i 1995 på 5 pst., er det forventet en vekst på 2 1/2 pst. i 1996. Inflasjonen og arbeidsledigheten vil fortsatt holde seg høy.

I Asia (utenom Japan) har veksten vært høy i mange år og det forventes at den høye veksten vil fortsette de nærmeste årene. For de såkalte "dynamiske asiatiske landene" (Sør-Korea, Taiwan, Hong Kong, Singapore, Thailand og Malaysia) legger OECD til grunn en BNP-vekst på 7 1/2 pst. i 1995 og 7 pst. i 1996. Disse landene har en stor og konkurransedyktig eksportsektor, men innenlandsk etterspørsel har i de senere årene spilt en økende rolle i den økonomiske utviklingen. Investeringene holdes også på et høyt nivå. Høyt aktivitetsnivå, samt høyere importpriser som følge av depresiering i forhold til japanske yen i første halvår 1995, har ført til tiltakende inflasjon. Faren for overoppheting er klart tilstede i flere land. Kina har hatt meget sterk økonomisk utvikling de senere årene med henholdsvis 13 og 12 pst. realvekst i BNP i 1993 og 1994. Den økonomiske politikken tar sikte på å dempe den økonomiske veksten og inflasjonstendensene. Innstrammingene vil trolig bidra til å redusere BNP-veksten til 10 pst. i 1995 og 9 pst. i 1996.

Krisen i Mexico har gitt ringvirkninger til de øvrige landene i Latin-Amerika gjennom kapitalflukt og høyere renter. En regner med at BNP-veksten vil ta seg noe opp igjen neste år til om lag 4 pst. Utviklingen varierer betydelig mellom de ulike landene. En av de største utfordringene for regionen i de nærmeste årene er å øke den innenlandske sparingen slik at avhengigheten av utenlandsk kapital minsker.