Kapittel 6 Nærings- og strukturpolitikken
Underside | | Finansdepartementet
Kapittel 6 Nærings- og strukturpolitikken
6.1 Utfordringer i nærings- og strukturpolitikken
Hovedoppgaven i nærings- og strukturpolitikken er å bedre økonomiens virkemåte, med særlig vekt på å øke verdiskapingen i næringslivet. Ett av siktemålene er å øke omstillingsevnen i økonomien, blant annet for å stå bedre rustet til å møte endringer i internasjonale rammebetingelser. Strukturpolitiske tiltak utgjør et sentralt element i Solidaritetsalternativet, jf. Langtidsprogrammet 1994-97.
Det er iverksatt en rekke strukturpolitiske reformer i Norge de senere årene, herunder avvikling av kredittmarkeds- og valutareguleringene, skattereformen, kraftmarkedsreformen, EØS-avtalen, tiltak for økt kostnadseffektivitet i miljøpolitikken og Reform 94. Også vridningen på statsbudsjettet fra overføringer til infrastrukturtiltak kan nevnes i en slik sammenheng. Tiltakene har samlet sett bidratt til å styrke produksjonsgrunnlaget for norsk økonomi.
De viktigste utfordringene i strukturpolitikken framover vil være å:
- bedre virkemåten i arbeidsmarkedet og unngå at ledigheten festner seg på et høyt nivå, jf. kap. 4,
- gjennomføre reformene i jordbruket og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien slik at målene om redusert statsstøtte og matvarepriser ned mot nivået i våre naboland nås, samtidig som disse næringene blir klart mer konkurransedyktige og robuste,
- styrke konkurransepolitikken, herunder redusere private og offentlige reguleringer som hindrer omstilling og virker etableringshindrende, samt å målrette og redusere næringsstøtten,
- fortsette arbeidet med å bedre ressursbruken i offentlig sektor.
- Endringer i rammebetingelsene for melkeproduksjonen og meieriene, og innføring av et generelt tollbasert importvern for landbruksvarer.
- Innføring av ny lov om telekommunikasjon som ble vedtatt i juni i år, i hovedsak tilpasset også et fullt deregulert marked.
- Tiltak for å øke konkurransen i legemiddelomsetningen.
- Nye tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet.
- Endringer i rammebetingelsene for utenlandshandelen med kraft, bl.a. som følge av at kraftmarkedet i Sverige dereguleres 1. januar 1996.
- Forbedret skattesystem for kraftsektoren.
Det ble gjort rede for hovedretningslinjer i næringspolitikken i Revidert nasjonalbudsjett 1995. Stortinget sluttet seg til disse, jf. Budsjett-innst. S. IV (1994-95). Regjeringen har som varslet satt ned et utvalg for å analysere og fremme forslag i tilknytning til utformingen av næringspolitikken fremover. Utvalget skal bl.a. gi en kritisk vurdering av dagens næringsrettede virkemidler, herunder næringsstøtten, og drøfte hvorvidt eksisterende offentlige rammebetingelser bidrar til en god ressursbruk. Utvalget ledes av Arent M. Henriksen og skal avgi sin innstilling sommeren 1996. Det vil blant annet på denne bakgrunn bli foretatt en samlet gjennomgang av næringspolitikken i Langtidsprogrammet 1998-2001. En hovedtanke er å knytte denne an til sysselsettingspolitikken, slik at det kan utgjøre en helhetlig strategi. Det vises for øvrig til omtalen av den aktuelle utviklingen i norsk økonomi, herunder næringslivet, i kap. 2.
Det redegjøres for konkurransepolitikken i avsnitt 6.2. Rapporten fra Spare- og egenkapitalutvalget er vurdert i avsnitt 6.3. Konkurranseforholdene på finansmarkedene og andre finansmarkedsspørsmål omtales i avsnittene 6.4 og 6.5. I avsnitt 6.6 er det gitt en oversikt over andre viktige strukturpolitiske enkelttiltak gjennomført det siste året. Det vises til kap. 5 for en nærmere beskrivelse av tiltak for bedret ressursbruk innenfor skatteområdet. Det kan for øvrig nevnes at det arbeides videre med deregulering av luftfarten, jf. oversikten i avsnitt 5.8 i Nasjonalbudsjettet 1995.